#metoo-rapport klar: – Vi hadde ingen aning om at dette gjelder så mange  

Juristforbundet har kartlagt hvor mange av forbundets medlemmer som har opplevd seksuell trakassering, omstendighetene der det har skjedd og hva trakasseringen har bestått av. 

Rapportens oppsiktsvekkende konklusjon er at tallene tyder på at seksuell trakassering er mer utbredt i virksomhetene som medlemmene av Juristforbundet jobber i, enn i norsk arbeidsliv for øvrig. 

Juristforbundets president Curt A. Lier reagerer sterkt på det som fremkommer i undersøkelsen og mener det må settes inn tiltak. 

Dette er noen av funnene: 

• 20 prosent av respondentene sier at de i løpet av karrieren har opplevd seksuell trakassering på arbeidsplassen eller under jobbrelaterte arrangementer. De aller fleste er kvinner. 

• 4% har opplevd en slik hendelse i løpet av det siste året. 

• Seksuell trakassering forekommer i større grad i privat sektor enn i statlig- og kommunal sektor. 

• Hele 55% av tilfellene inneholdt fysisk seksuell trakassering. 

• Kun 15% av tilfellene som inntraff i løpet av det siste året ble varslet. Saker som varsles om blir dårlig fulgt opp og bare 24% av medlemmene som har opplevd seksuell trakassering i løpet av det siste året er komfortable med å melde en slik hendelse inn til sin arbeidsgiver i fremtiden. 

• 52% av dem som er utsatt for det oppgir at de har endret atferd på jobb som en følge av trakasseringen. Det kan være ting som å unngå enkelte personer, situasjoner og aktiviteter.  

• Problemet er mer komplekst enn “myten” om den eldre maktpersonen som trakasserer en ung kvinne. 

– Utbredt

Konsulentselskapet Evidente, som har utført undersøkelsen og levert rapporten, sammenlikner funnene med tidligere forskning fra 2010, og skriver: 

”En tidligere studie blant et representativt utvalg av den norske arbeidsstokken fant at 1,1% hadde opplevd seksuell trakassering i løpet av det siste halvåret. Dette tyder på at seksuell trakassering er mer utbredt i virksomhetene som medlemmene av Juristforbundet jobber i, enn i norsk arbeidsliv for øvrig.” 

Juristforbundets president, Curt A. Lier, sier til Juristkontakt at han likevel ikke er overrasket over omfanget av seksuell trakassering, selv om det er større enn han hadde håpet.   

– #meetoo kampanjen har avdekket at seksuell trakassering er et omfattende og gjennomgående samfunnsproblem. Det er derfor ikke overraskende at det er et problem, også for jurister. Hadde imidlertid undersøkelsen vært gjennomført før oktober 2017, ville jeg ha vært veldig overrasket. 

– Vi var selvfølgelig klar over at også noen av våre medlemmer har vært utsatt for dette, men hadde ingen aning om at dette gjaldt, og fortsatt gjelder, så mange, sier Curt A. Lier. 

Kvinner

81% av dem som har opplevd seksuell trakassering i løpet av det siste året oppgir at det har forekommet mer enn en gang. 

Undersøkelsen viser at verbal seksuell trakassering er mest vanlig, med 75%. 

”Det er imidlertid urovekkende at hele 55% av tilfellene inneholdt fysisk seksuell trakassering”, sier rapporten. 

Undersøkelsen viser at 87% av dem som har opplevd seksuell trakassering i løpet av det siste året er kvinner. Og personer under 40 år er mer utsatt enn dem over. Dessuten er det en liten tendens til at arbeidstakere er mer utsatt for seksuell trakassering mens de er tidlig i sin yrkeskarriere. 

”Bortsett fra den klare overrepresentasjonen av kvinner er imidlertid ikke koblingen til alder og ansiennitet så tydelig. Seksuell trakassering skal derfor ikke sees som et problem som først og fremst gjelder de «unge og ferske» - problemet er langt mer utbredt og mangfoldig enn som så”, heter det i rapporten. 

Hvem trakasserer? 

Det er undersøkt hvem som trakasserer. Den største gruppen er personer med lederstillinger i virksomheten, men som ikke hadde personalansvar for den som opplevde trakasseringen. Omtrent i like stor grad opplever medlemmene å bli trakassert av kollegaer som er på tilsvarende nivå. 

”Alt i alt ser dette ut som et problem som er mer komplekst enn “myten” om den eldre maktpersonen som trakasserer en ung kvinne. Utover at det i størst grad rammer kvinner virker seksuell trakassering å være noe som forekommer overfor medarbeidere i ulik alder og med ulik grad av ansiennitet”, konkluderer rapporten. 

Seksuell trakassering skjer både på arbeidsplassen og på jobbrelaterte arrangementer, men det mest vanlige virker å være i forbindelse med jobbrelaterte arrangementer. 

Rapporten har også forsøkt å identifisere hvor i arbeidslivet den seksuelle trakasseringen i størst grad forekommer: 

”Det vi klarer å dokumentere med sikkerhet er at det i større grad forekommer i privat sektor enn i statlig- og kommunal sektor”, heter det i rapporten. 

”43% av de som opplevde trakassering i løpet av det siste året jobber i privat sektor. Dette er den største gruppen, til tross for at flesteparten av utvalget jobber i offentlig sektor. Det er altså signifikant mer trakassering blant medlemmene som jobber i privat sektor”, sier rapporten. 

Det fremkommer også at seksuell trakassering kan ha betydelige konsekvenser for dem som blir rammet. 17% av dem som er blitt rammet sier at de har sagt opp jobben sin eller tenker på å gjøre det - og 11% er enten sykemeldt eller har vært det som følge av hendelsen. 

Hele 52% oppgir at de har endret atferd på jobb. 

Få varsler

Undersøkelsen avdekker at det blir varslet om få av sakene. Kun 15% av tilfellene som inntraff i løpet av det siste året ble varslet. 

”Når andelen av hendelsene som ble meldt inn er så lav som 15% er det imidlertid grunn til å spørre seg om det er tilstrekkelig lagt til rette for dette hos ulike arbeidsgivere. Noe som gir oss ytterligere grunn til å forfølge denne problemstillingen er at rundt 30% gir uttrykk for bekymring for konsekvenser av å melde fra, manglende tillit til hvordan saken ville bli håndtert og at der ikke finnes tradisjon for å melde fra om slike ting på medlemmenes arbeidsplasser.” 

Og videre:”Dette er altså et område der virksomheter sannsynligvis har store mørketall. En praktisk konsekvens er at antall meldte forhold ikke er et godt mål på forholdene i virksomheten.” 

Curt A. Lier sier det er vanskelig å svare på hvorfor så mange ikke varsler om at de utsettes for seksuell trakassering og at årsaken antagelig er sammensatt. 

– Til dels viser også vår undersøkelse at det ofte er ledere eller andre autoritetsfigurer, som utsetter underordnede for seksuell trakassering. Eller det dreier seg om forskjell i alder og erfaring. Det er lett å forstå at mange vegrer seg for å rapportere om dette, fordi de frykter at det kan få konsekvenser for dem. Man har rett og slett ikke tillit til at ledelsen vil håndtere et varsel på en tilstrekkelig god måte, sier han. 

– I tillegg sier mange at de ikke ønsker at det at de har vært utsatt for seksuell trakassering, skal være det som definerer dem i kollegaenes øyne. Hvis de forteller om dette blir man fort, «hun som ble utsatt for overgrep på julebordet». Dette ønsker de ikke. Da er det lettere å late som det ikke skjedde, og heller holde seg unna «plaghånden», sier Lier. 

Håndtering av sakene

Hvordan blir slike saker håndtert? Ifølge rapporten tyder mye på at arbeidsgivere har betydelig potensial for forbedring. 

”Arbeidstakere som ikke har opplevd seksuell trakassering har jevnt over god tillit til at der finnes systemer som ivaretar dette. Tilbakemeldingene både fra dem som har opplevd trakassering og fra tillitsvalgte som har håndtert slike saker tyder imidlertid på at dette langt fra alltid er tilfelle”, sier rapporten. 

De som har opplevd seksuell trakassering er jevnt over skeptiske både til takhøyden for å melde fra, om hvordan sakene vil bli håndtert og konsekvensene for dem som gjør det. 

”Det er urovekkende at kun 24% av dem som har opplevd dette er komfortable med å melde fra dersom en ny sak oppstår”. 

”Tillitsnivået i det norske arbeidslivet er jevnt over høyt, og det fremstår som at flesteparten som ikke har vært borti en slik situasjon tenker at arbeidsgiveren kommer til å støtte dem dersom det trengs. De som har konkrete erfaringer gir imidlertid uttrykk for en annen virkelighet.” 

Evidente illustrerer dette ved hjelp av faktiske tall: 195 av respondentene opplevde seksuell trakassering i løpet av det siste året. Av disse meldte 29 personer fra om hendelsen. 14 opplevde at saken ble fulgt opp av sin arbeidsgiver, mens 9 av disse var tilfreds med hvordan de ble håndtert. Det betyr at kun 5% av tilfellene av seksuell trakassering ender opp i en godt håndtert sak. 

Tiltak

Curt A. Lier sider det nå bør settes inn tiltak og retningslinjer. 

– Det er arbeidsgivers ansvar å sikre et godt og helsebringende arbeidsmiljø. Arbeidsgivere må derfor sørge for å ha gode retningslinjer for å unngå at noen blir utsatt for seksuell trakassering. Man bør være bevisst på forhold som legger til rette for at dette kan skje. Der hvor overordnede fester med underordnede og eldre med yngre, bør man kanskje ha et bevisst forhold til hvor mye alkohol som konsumeres. I hvert fall bør ledelsen lage retningslinjer mot seksuell trakassering, gjerne i samarbeid med tillitsvalgte, sier Lier. 

– Det er viktig at ledelsen er tydelig på at det er nulltoleranse overfor dette på deres arbeidsplass og på arrangementer i deres regi, sier han. 

Når det gjelder varslingsrutiner sier Lier: 

– Det er viktig at det foreligger gode varslingsrutiner, slik at de som ønsker å varsle om for eksempel seksuell trakassering, opplever at dette kan skje på en trygg måte og at de blir godt ivaretatt. Det er videre viktig at man også sørger for å ha gode rutiner for kontradiksjon, slik at også den det blir varslet på får anledning til å fortelle sin side av historien og svare på anklagene. 

Blant dem som meldte fra om forholdet var det mest vanlig å varsle om dette til nærmeste leder, eller noen andre med ledelsesansvar i virksomheten. 79% gjorde dette, mens 34% meldte til en kollega. 7% meldte til verneombud, 3% til tillitsvalgte og ingen til HR. 

”I hvilken grad disse varslene fulgte de eksisterende retningslinjer kan vi ikke vite noe om, men en kunne kanskje forvente at flere gikk til noe som kunne betraktes som en “uavhengig instans”, heter det. 

”Det er oppsiktsvekkende at ingen av varslene har gått til HR.”, konstateres der i rapporten 

Om de tillitsvalgtes rolle, sies det: ”Tillitsvalgte har nok fått kompetanse om hvordan utøve sin rolle, men de færreste opplever at de har fått tilstrekkelig opplæring til å håndtere saker knyttet til seksuell trakassering.” 

Lier forteller at det nå innføres en egen modul om forebygging og håndtering av seksuell trakassering på kurs for forbundets tillitsvalgte. 

Laget retningslinjer

I kjølvannet av rapporten har Juristforbundet iverksatt også flere andre tiltak, sier han, og nevner: 

• Juristforbundet er i ferd med å vedta retningslinjer mot seksuell trakassering, for egne tillitsvalgte. Tilsvarende retningslinjer er allerede vedtatt for forbundets ansatte. 

• Forbundet har allerede utarbeidet en omfattende veileder for varsling og generelle etiske retningslinjer. 

• Forbundets nettsted har fått en egen ressursside mot seksuell trakassering. Her finner man råd personer som kan være berørt av problematikken og utdypende informasjon og opplæringsmateriell. 

• Forbundets interne advokatkontor og samarbeidende psykologtjeneste, tilbyr bistand til medlemmer som har opplevd seksuell trakassering.  

Undersøkelsen ble gjennomført i slutten av januar til midt i februar og nesten fem tusen av forbundets medlemmer har svart. Det er en svarprosent på 25, noe Evidente anser som tilfredsstillende.

Konsulentselskapet skriver likevel at det kan være en overrepresentasjon i datasettet av personer som har opplevd seksuell trakassering. 

”Det kan også være slik at #metoo-kampanjen har bidratt til at flere nå klarer å sette «riktig merkelapp» på hendelser, og at flere nå rapporterer seksuell trakassering enn om vi hadde stilt dem samme spørsmål for et år siden”, skriver Evidente.