Forslag til fem års fengsel for miljøkrim møter motstand
Regjeringens forslag om å straffe miljøkriminalitet med inntil fem års fengsel ved å endre forurensningsloven møter motstand fra blant andre NHO og Advokatforeningen.
Forurensningsloven har allerede i dag en hjemmel til å straffe med inntil fem års fengsel, men kun i saker hvor overtredelsen har voldt fare for menneskers liv og helbred.
Klima- og miljødepartementets forslag innebærer at fem års fengsel vil kunne idømmes ved overtredelser hvor miljøet er påført skade.
Sprik fra 2-15 år
I sitt forslag, som har vært ute på høring, peker departementet på at påtalemyndighetens reelle valg i alvorlige forurensningssaker i dag er å straffeforfølge lovovertredere etter forurensningsloven, som har to års strafferamme i slike saker, eller etter straffelovens § 240, som har en strafferamme på 15 års fengsel.
I forslaget argumenterer departementet for at spriket er for stort, og at den foreslåtte endringen i femårsalternativet vil gi påtalemyndigheten et nytt alternativ for å kunne avstemme straffereaksjon etter alvorligheten.
Enig og uenig
Advokatforeningen sier seg i sin høringsuttalelse enig i at spennet mellom 2 og 15 års strafferamme er stort, men mener det likevel ikke er tilstrekkelig begrunnelse for forslaget.
«Etter Advokatforeningens syn gir ikke høringsbrevet noen klar begrunnelse for å innføre et skjerpet straffalternativ i form av at den øverste strafferammen også kan anvendes ved overtredelser som medfører skade på miljø. Bruken av strengere straffer forutsetter, etter Advokatforeningens syn, en særskilt begrunnelse som viser at straffen vil ha den tilsiktede allmenn- og/eller individualpreventive effekt», skriver foreningen.
Den viser til at departementet i et tidligere lovforslag har introdusert et nytt reaksjonssystem med hjemmel for administrativt ilagte overtredelsesgebyrer.
«I stedet for å innlemme overtredelser som volder «fare for alvorlig eller irreversibel skade på biologisk mangfold» i den forhøyede strafferammen på 5 år, mener Advokatforeningen at en først bør evaluere hvorvidt det administrative sanksjonssystemet som foreslås innført, gir tilstrekkelig preventiv effekt», heter det i høringsuttalelsen.
Tommelen ned
I sitt felles høringssvar gjør NHO og Norsk Industri det klart at de vender tommelen ned for departementets forslag.
«Vi kan ikke se at det er trukket frem konkrete eksempler fra tidligere straffesaker som viser behov for strengere straffehjemler. Selv om miljølovgivningen skal ivareta viktige samfunnsmessige formål, er vårt hovedsyn at straffeutmålingen kan utvikles i tråd med behovet for samfunnsbeskyttelse innenfor de eksisterende hjemlene».
