- Stort behov for juridisk kompetanse på miljø­feltet

- Det er som regel miljøinteressen som taper den politiske drakampen mot andre samfunnsinteresser, selv om miljøet egentlig er godt vernet, sier den engasjerte advokaten.

I ungdomsårene var hun aktiv i miljøverngrupper, og har tatt med seg interessen inn i arbeidshverdagen som advokat.

- Miljøbevegelsen er vant til å jobbe mest politisk og tenke på å vinne politiske kamper, men det er et økende behov for tilknytte seg juridisk kompetanse på feltet også, sier hun, og fortsetter:

- Det gjøres tusenvis av vedtak hele tiden som rammer miljøet. Hver for seg er de kanskje små, men det er summen av disse som er problematisk.

Blir ikke korrigert

Larsen mener det er snakk om en praksis som ikke blir korrigert; at andre hensyn vinner frem på bekostning av miljørettslige krav og forpliktelser, og at de fleste enkeltsakene er for små til at noen vil bruke en halv million i saksomkostninger for å ta dem til retten.

- Det er et behov for testing av flere slike saker hvor man kan få en objektiv og rask vurdering, sier hun.

Larsen forteller at hun ofte får henvendelser fra miljøorganisasjoner, men at de sjelden har mulighet til å ta saker til retten.

- I en rettssak har gjerne begge parter en økonomisk interesse av å vinne, men hvem har en økonomisk interesse av å gå til sak for naturen? Det er et spørsmål om rettssikkerhet.

Hun peker mot Sverige, hvor de har en miljødomstol, og mener Norge trenger en miljøklagenemd.

- Det finnes ulike måter å gjøre noe slikt på, men det må være en statlig ordning. En slik ordning vil også kunne være med på å øke legitimiteten til en del miljøtiltak. 

Stort jusbehov

Arnodd Håpnes er fagleder i Naturvernforbundet. Han forteller om flere utfordringer knyttet til miljøsaker i rettssystemet, blant annet kostnader ved selve rettssaken og juridiske vurderinger i forkant. 

- Vi må ha inn gode jurister som skal gjøre vanskelige vurderinger, noe som er ressurskrevende og dyrt. I tillegg må vi i Naturvernforbundet legge alt mye annet til side for en periode om vi skal gå til sak, sier han.

Forbundet har ingen juridisk kompetanse selv, og har ikke råd til dette på fast basis. Håpnes forteller at de prøver å lage seg et nettverk av jurister som kan bistå i enkeltsaker, men at behovet er stort. I likhet med Larsen, mener han at naturen ofte trekker det korteste strået. 

- Skjønnsvurderinger går svært ofte i miljøets disfavør. «Viktige samfunnshensyn» vinner alltid over naturen – som om miljøet ikke er en viktig samfunnsressurs. Naturen blir ikke verdsatt på samme måte som samfunnet vektlegger nytten av en ny vei eller industriutbygging.

Håpnes understreker at det ikke nødvendivis er slik at de alltid er imot selve inngrepet, men at det legges til et sted hvor det gjør skade på verdifull natur. 

- Med litt mer kløkt, kunnskap og smarte forvaltningsgrep i forkant kunne man unngått en del av de verste sakene.

- Økonomisk umulig

I forbindelse med opprettelsen av naturmangfoldloven jobbet organisasjonen hardt for å få et miljøombud. Det fikk de ikke. Nå ønsker de i likhet med advokat Lasen en miljøklagenemnd som kan sørge for at man får vurdert saker i natur og miljøsammenheng uten at det er en enorm risiko for de som vil prøve sakene.

Håpnes ønsker å gis juridisk kompetanse og økonomisk ikke-ansvar.

- Hvis vi skal gå til sak må vi svi av svært store summer og bruke mye ressurser. Slik situasjonen er i dag er dette økonomisk umulig og naturen blir taperen, sier han.

En annen utfordring er at det kommer flere og flere saker som burde vært prøvd i retten, mener Håpnes. 

- Vi skulle gjerne vært enda mer på offensiven og tatt flere saker videre. I Norge har vi jo rettshjelp for de som ikke har mulighet til å skaffe seg det selv. Naturen burde vært en slik aktør, og fått rettshjelp – særlig når det er nasjonale miljøinteresser som står på spill.

- Det er fullstendig absurd at dette er overlatt til frivillige organisasjoner med marginale økonomiske ressurser og at vi må ta risken hvis miljøsaker skal prøves for retten.

Ikke aktuelt

I 2016 foreslo SV å opprette et klageorgan for miljøsaker, men bare SV og Miljøpartiet stemte for. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) sa til Aftenposten i sommer at det ikke er aktuelt for Regjeringen å innføre et uavhengig klageorgan for miljøsaker. 

– Ettersom stortingsflertallet ikke støttet utredning av et slikt organ i 2016, er det ikke aktuelt for Regjeringen. Heller ikke de tre nåværende regjeringspartiene støttet en slik utredning. Flertallet mente at Århuskonvensjonen anses gjennomført i Norge gjennom systemet for forvaltningsklager og domstolsprøving. Denne konvensjonen gir allmennheten rett til miljøinformasjon, deltagelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving på miljøområdet, sier Elvestuen.