Veien videre etter Juristforbundetsmetoo-undersøkelse – Synliggjort dårlig oppførsel

– Metoo har synliggjort dårlig oppførsel og at vi må ta handlingsplikten på alvor, sa advokat Else Leona McCliman da Advokatforeningen og Juristforbundet arrangerte debatt om veien videre etter Juristforbundets undersøkelse om seksuell trakassering på juristarbeidsplasser.

McCliman, som er advokat i Økland, varordstyrer i en debatt med Anne Sofie Bjørkholt (BAHR), Cecilia Dinardi,(Elden), Arne Seland (advokat i kontorfellesskap ved Feydt og Hamborgstrøm), Adele Matheson Mestad (assisterende direktør for Norges nasjonaleinstitusjon for menneskerettigheter) og Magnus Brekke Svanberg (FuruholmenDietrichson). Sistnevnte er også leder av utvalget for yngre advokater i Advokatforeningen.

Før debatten la Juristforbundets president Curt A. Lier fram forbundets metoo-undersøkelse. 

Partnere og ikke ledere

– Disse sakene får ikke bra nok oppfølging. Det viser jo denne undersøkelsen. Firmaene må synliggjøre at de tar dette på alvor. Man kan spørre seg hvorfor det varsles om så få av sakene. Jeg tror det handler om hierarkiske strukturer, maktforhold og fullmektiger og praktikanters stilling i dette, sa Adele Matheson Mestad.

– Det handler nok også om ledelsesbevisstheten hos advokatene. De har ofte ikke en lederidentitet utover den faglige ledelsen. Der skiller det litt ut fra mange andre bransjer. De har en partneridentitet mer enn en lederidentitet, sa Mestad.

Anne Sofie Bjørkholt sa hun ikke er kjempeoverrasket over resultatene i undersøkelsen.

– Rutiner kan være i orden, men det betyr ikke at det fungerer i praksis. Partnere er ikke nødvendigvis flinke ledere på alle områder. Dessuten er dette en bransje der partnerne må se deg og du må bli med på de interessante sakene for å lykkes. Det kan legge til rette for uheldige maktforhold der det er vanskelig å si ifra om ting, sa hun.

Magnus Brekke Svanberg tror mange unge kan akseptere for mye – for for å «bli tatt med» og involvert i det som er viktig for karrieren.

– Vi må ha systemer der man er trygg på å bli tatt på alvor dersom man sier fra. Jeg tror mange er redd for å si ifra i dag. Vi trenger et system som er synlig for alle, der man vet hvem man kan snakke med og vet hvordan saken blir behandlet.

Cecilia Dinardi var glad for at man har begynt å snakke om noe som det var taushet om tidligere.

– Der ser vi en positiv endring. Tradisjonelt skal kvinner i denne bransjen være sterke og helst ikke vise følelser.

Rettssikkerhet

Advokat Arne Seland har et annet perspektiv på metoo-bevegelsen og synes det meste av krav til rettssikkerhet overses – som for eksempel bevisbyrde.

– Jeg synes mye av dette har gått helt av sporet. Vi snakker om sanksjoner og straff helt ute av system og vi har kastet oss ut i et kaos av Twitter og Facebook. Selvfølgelig skal folk oppføre seg, det er alle enig i, men hva med rettssikkerheten? sa han.

Adele Matheson Mestad var ikke enig at det er så uklare linjer.

– Vi snakker om tilfeller der maktpersoner utnytter stillingen sin. Og de det varsles på blir også ivaretatt. Men jeg er enig i at sosiale medier kan være en utfordring i slike saker.

Fra salen ble det fra en advokatfullmektig pekt på at det er svært vanskelig å si fra i advokatbransjen.

– Det er vanskelig å se at et slikt varsel vil få noen konsekvenser. Tror noen at det vil få konsekvenser internt i firmaet dersom det dreier seg om en partner som drar inn fem millioner i året, spurte hun.

Adele Matheson Mestad sa det burde være et ris bak speilet.

– Mange tjener mye i advokatbransjen. Kanskje en som oppfører seg dårlig skulle få et trekk i bonusen? Man skal også være klar over at slike saker kan gå utover firmaets omdømme. Klienter kan stille spørsmål.

Anne Sofie Bjørkholt sa at hodejegerfirmaer har begynt å spørre om dette temaet nå og at det ikke er tvil om at man er sårbar som fullmektig.

– Vi må jobbe med både holdninger og kultur, sa hun.