Digitalt grenseforsvar: – Fare for nedkjølende effekt for journalisters kildetilfang
Journalistlaget mener forslaget om digitalt grenseforsvar er i strid med menneskerettighetenes krav til vern av anonyme kilder.
Forsvarsdepartementet sendte i november i fjor ut forslag til ny lov om Etterretningstjenesten på høring.
Norsk Journalistlag advarer i høringsrunden mot forslaget og uttaler at det etter deres syn er i strid med menneskerettighetenes krav til vern av anonyme kilder.
– Et slikt overvåkingssystem vil utvilsomt gi journalister vanskeligere arbeidsvilkår. Vår hovedinnvending er at det mangler tilstrekkelige kontrollmekanismer mot misbruk og vilkårlighet av fortrolig kommunikasjon mellom journalist og kilde, sier advokat Ina Lindahl Nyrud i Journalistlaget.
– Det må innføres en ordning med forhåndsgodkjenning av domstolen, før forslaget kan vedtas, sier hun.
«NJs hovedinnvendinger at forslaget mangler tilstrekkelige og uavhengige kontrollmekanismer mot misbruk og vilkårlighet av fortrolig kommunikasjon mellom journalist og kilde. Det er i strid med våre internasjonale forpliktelser på området å legge den såkalte kontrollen til E-tjenesten selv. Det må innføres en ordning med forhåndsgodkjenning av en uavhengig instans, fortrinnsvis domstolen, som skal godkjenne behandlingen av sensitiv kommunikasjon mellom journalist og kilde», heter det i høringssvaret.
– Kvelende på et levende demokrati
Og videre:
«Denne lovgivningsprosessen har også avdekket at den nåværende aktiviteten til Etterretningstjenesten, er i strid med EMK artikkel 10 sitt vern om anonyme kilder. Også den øvrige metodebruken for innhenting av informasjon som medfører inngrep overfor den enkelte, må underlegges de samme kravene som menneskerettighetene pålegger kildevernet. Det innebærer blant annet at E-tjenestens innhenting av rådata i bulk, må underlegges de samme kontrollmekanismene som «digitalt grenseforsvar».
«Det er etter vår mening alarmerende at pågående aktivitet i tjenesten fungerer uten tilstrekkelige rettssikkerhetsgarantier.»
– Det kan i sin ytterste konsekvens virke kvelende på et levende demokrati. Forslaget bærer ikke preg av å ta faren for en nedkjølende effekt knyttet til journalisters kildetilfang på alvor. Det vil kunne føre til at alle dem som sitter på informasjon de mener bør ut, ikke lenger vil tørre å ta kontakt med journalister, sier advokat Ina Lindahl Nyrud.
«Bare vissheten om at noen kan lete frem kontakter og bevegelser, vil være nok til at kilder som forutsetter anonymitet blir mer tilbakeholdne med å formidle opplysninger til journalister («chilling effect»)», skriver journalistenes organisasjon i høringssvaret.
«Nedkjølingseffekt som begrenser ytringsfriheten, den offentlige samtalen og individenes selvutfoldelse er påvist i flere studier. Den rammer særlig journalistikken, og derfor er den også lagt til grunn av Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i flere kildevernsaker.»
