– Forslag til ny lov om Etterretnings­tjenesten er altfor inn­gripende

Forsvarsdepartementet sendte i november i fjor ut forslag til ny lov om Etterretningstjenesten på høring. 

Datatilsynet mener forslaget er altfor inngripende i retten til privatliv og at det ikke bør innføres.

– Konklusjonen i vår høringsuttalelse er at innsamlingen av informasjon, og overvåkingen av nordmenns kommunikasjon blir så omfattende at forslaget ikke bør gjennomføres. Det er et for stort inngrep i retten til privatliv, samtidig som det vil rokke ved vårt demokratiske fundament, sier direktør Bjørn Erik Thon i en pressemelding. 

Metadata

Metoden «tilrettelagt innhenting», av mange omtalt som digitalt grenseforsvar, bør ikke gjennomføres vurderer Datatilsynet. 

Hovedformålet er at Etterretningstjenesten skal kunne gjøre søk i de lagrede dataene som er hentet inn. Lagring av metadata vil være sentralt. Metadata inneholder blant annet informasjon som navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse. 

Tiltaket vil ramme de fleste brukere av telefoni og internett i Norge. 

– En konsekvens av overvåking er at det har en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Overvåking vil for de fleste gi en følelse av ubehag, og innebærer at folk sensurerer seg selv eller unnlater å kommunisere. Jeg synes departementet undervurderer farene ved dette, sier Thon. 

Nedkjølingseffekten

I sin pressemelding skriver Datatilsynet:

«Nedkjølingseffekten i tilknytning til overvåkning av kommunikasjonsdata er påvist i flere studier og lagt til grunn i en rekke avgjørelser av Den Europeiske Menneskerettsdomstolen.» 

«Likevel gir høringsnotatet inntrykk av at dette ikke er noe å bekymre seg over. Høringsnotatet bærer for øvrig preg av det i liten grad er sett hen til konsekvensene av forslaget for samfunnet som helhet.»

– Det er kritikkverdig at det ikke er nedsatt en personvernkommisjon før det kanskje mest alvorlige angrepet på personvernet noen gang skal behandles, sier Thon.