Som jurist går jobben sjelden ut på å bare kunne lovverket ut og inn. For noen jurister og advokater er møter med mennesker i en vanskelig livssituasjon en stor og viktig del av jobben.

Jurister som praktiserer innen familierett er noen av de som ofte er eksponert for situasjoner som for de fleste oppleves som høyt emosjonelt ladede.

-  De hører smertefulle og tragiske historier om familier som rives fra hverandre som følge av sinne, vold, psykisk eller seksuelt misbruk, utroskap, og en lang liste med andre ubehagelige årsaker. Jevnlig ser de barn bli tatt fra sine foreldre. De møter kampklare, så vel som sårbare klienter med store behov.

Det sier arbeidspsykolog Ingebjørg Emilie Aarnes Jordal, som jobber spesielt med advokater og jurister.

Potensielle risikofaktorer

- Man kan komme til å måtte forsvare klienter som har begått handlinger som strider mot ens egne verdier. Det er som regel alltid en taper og en vinner, og juristens arbeid kan ha store konsekvenser for andre menneskers liv. Dersom juristen og klienten er på «tapersiden» må man ofte tåle massiv kritikk, sier hun.

Jordal understreker at det også er normalt å ikke la seg berøre sterkt av de mellommenneskelige hensynene og historiene man møter i dette feltet. Likevel omtales denne type arbeidsoppgaver som potensielle risikofaktorer for utbrenthet.

- Utbrenthet og emosjonell utmattelse forekommer selv blant de mest erfarne og robuste praktiserende innen familierett. For de fleste jurister er det derfor nødvendig å identifisere disse farene, og videre, å finne en måte å forebygge effektene av «trykket» man møter gjennom sitt arbeid, sier hun.

Glemmer egne behov

På bakgrunn av sin erfaring med jurister og advokater mener psykologen at de ikke nødvendigvis er like gode til å kommunisere egne behov og grenser som de er til å kommunisere lov og rett i rettssalene.

- Når du arbeider med mennesker i krise, har du gjerne lett for å sette andres behov foran ens egne, for eksempel ved å ta på deg ekstra saker fordi du synes synd på et barn eller en forelder, sier Jordal.

Hvis kveldene oftere og oftere går med til etterarbeid eller saksforberedelser, står man i fare for å bortprioritere egne viktige relasjoner og tid til avkobling.

- Kanskje har man stadig dårlig samvittighet over at man ikke strekker til hverken overfor klienter, kjæresten, barna eller vennene. Kanskje føler man at partneren ikke forstår dilemmaene man står i, og kravene og forventningene som man kjenner på, sier Jordal.

Slike stressmomenter kan videre gi en følelse av manglende kontroll og mestring.

Jordal trekker frem kronisk tretthet, manglende appetitt eller overspising, hodepine og muskelverk, mageproblemer, søvnforstyrrelser og redusert seksuell lyst som mulige fysiske symptomer på stress.

-  Videre kan vedvarende stress og bekymring lede til en rekke medisinske tilstander som høyt blodtrykk og muskel- og skjelettlidelser, sier hun.

- Fra et psykologisk perspektiv kan symptomer på stress, utmattelse og utbrenthet uttrykkes gjennom økt irritabilitet, hyppigere samarbeidsproblemer, sinne og engstelse. Et negativt og bekymringspreget tankemønster kan også tære på selvtilliten og føre til apati, følelse av håpløshet, sosial isolering, og i ytterste konsekvens depresjon.

Meningsfull jobb

Selv om en jobb som familierettsjurist kan by på både krevende og belastende oppgaver, uttrykker de fleste Jordal er i kontakt med at de opplever jobben som svært meningsfull.

- Skal man klare å stå stødig i kompliserte og emosjonelt krevende saker over tid, er det viktig at man har hode og kropp i balanse. Hvis man forsømmer ivaretakelse av seg selv, er det vanskelig å være en god hjelper for andre. 

Jordal mener det eksisterer en spesifikk fiende på innsiden av dette spesialistfeltet som en del yrkesutøvere kanskje ikke er klar over.

- Den beste strategien for å forhindre arbeidsrelatert utbrenthet er å se fienden i øynene, sette ord på hvordan den ser ut og identifisere hvilke våpen den har, sier hun.

- Skjæringspunkt mellom jus og psykologi

En SMS fra en klient en lørdags kveld er ikke uvanlig for familierettsadvokat Ane Fuglesang Herskind.

Hun har jobbet med familierett i Dalan advokatfirma de fire siste årene og har tidligere vært i Barne- og likestillingsdepartementet. Hun beskriver å jobbe med familierett som et «skjæringspunkt mellom jus og psykologi.»

- Jeg klarer som oftest å legge fra meg selve saken og eventuelle fæle ting før jeg går hjem, men det å være «på» hele døgnet kan være slitsomt. Får jeg en SMS av en klient en lørdag kveld må jeg jo svare, sier hun.

Hun forteller at det i løpet av årene som familierettsadvokat har vært enkelte saker som har gått mer inn på henne enn andre.

- Det tror jeg nesten er umulig å unngå. Spesielt barnesaker som går over til straffesaker hvor det er vold og andre vonde ting er ekstra utfordrende å jobbe med.

I krise

Herskind legger heller ikke skjul på at noen klienter rett og slett er mer krevende enn andre. Det kan være heftig med mange henvendelser utenom kontortid og klienter som knytter seg veldig til deg som en slags veileder.

- Vi møter primært folk i livskrise. Ofte kan de si og gjøre ting de ikke ville gjort under normale rammer. Følelsene kan bli ganske sterke, og det er viktig å bygge opp tillit hos klienten slik at man lettere kan veilede juridisk og holde dem på rett spor, sier hun.

Når saker blir utfordrende synes Herskind det er nyttig å snakke med kollegaer som jobber med samme område og som forstår utfordringene man som advokat ofte opplever i familierettssaker.

- Det er utfordringer som følger med jobben, men det er utrolig spennende saker, og jeg føler jeg gjør en jobb som betyr mye for klientene mine.

- Mye følelser i sving

Andreas Poulsson leder familierettsavdelingen i Codex og har jobbet med familierett og arv i 20 år. Han forteller at spesielt barnefordelingssaker og skilsmisseoppgjør kan være utfordrende. 

- Samtidig synes jeg disse sakene er mest spennende og givende, så det er en blanding. Det er ofte mye følelser i spill i slike saker, noe som gir en helt annet dynamikk enn i for eksempel forretningsjussaker, sier Poulsson.

Det er spesielt saker som involverer barn som har et veldig høyt konfliktnivå.

- Barna betyr for de fleste av oss alt, så når man havner i en konflikt med barna involvert blir ofte konfliktnivået høyt.

Poulsson forteller at han i mange tilfeller har en tilleggsfunksjon som «hobbypsykolog». Mange av klientene har et stort behov for å fortelle om sin situasjon, og selv om ikke alt er juridisk relevant, mener Poulsson det er viktig å lytte og vise forståelse for deres situasjon.

- Det er ikke alltid det er juridisk relevant at noen har vært utro eller løyet, men for den som er i en vanskelig situasjon kan det oppleves som en viktig del av bakgrunnen,

Må se helheten

En viktig del av advokatens jobb er å forstå hvem som har hvilken rolle i konflikten og hjelpe klientene å tenke klart når det «koker over».

- På mange rettsområder trenger ikke partene å forholde seg til hverandre etter en eventuell avgjørelse. I barnefordelingssaker skal foreldrene forholde seg til hverandre, og gjerne samarbeide i ettertid. Det er viktig for oss advokater å huske på, sier Poulsson, og fortsetter:

- Spesielt i saker hvor det er barn involvert er det viktig at vi ser helheten, og ikke bare vurderer saken fra en side. Noen ganger må vi jobbe med å få partene til å innse at det de ønsker ikke alltid er det beste for barna.

Glad i mennesker

Det er ikke alltid advokaten kan hjelpe klientene frem til det utfallet han eller hun ønsker.

- Mange ser på oss som redningsmenn i en krisesituasjon, og kan naturlig nok bli veldig frustrerte når utfallet ikke blir som de ønsker, og da hender det også at vi får kjeft av klient.

Poulsson tror man som familierettsadvokat må jobbe for å ikke la en del av sakene gå inn på seg. Det er en treningssak å beholde objektiviteten og ha en profesjonell distanse samtidig som man viser omsorg.

- Du må være glad i å jobbe med mennesker. Det er noe vi er klare på når vi rekrutterer også. Det er en svært givende jobb, men er du ikke glad i å jobbe med mennesker kan det fort bli slitsomt.

Er du stressa?

Heldigvis er det tiltak juristene kan gjøre for å forebygge at stressbelastninger bygger seg opp. Psykolog Ingebjørg Emilie Aarnes Jordal anbefaler å stille seg selv noen spørsmål:

• Har jeg mistet gleden ved arbeidet, og tenker jeg stadig på at jeg skulle ønske det fantes en måte å unnslippe det på? Mangler jeg i bunn og grunn motivasjon?
• Føler jeg at alt «trekker i meg» uten at jeg har mulighet til å unnslippe?
• Har jeg fysiske symptomer som magesmerter, hodepine, brystsmerter, vansker med å puste, eller uregelmessig hjertebank som det ikke er en medisinsk årsak til?
• Opplever jeg meg selv som mer irritabel, frustrert, sint eller «emosjonelt hypersensitiv»? Har andre kommentert på dette?
• Føler jeg meg utmattet, og opplever jeg ikke lenger at søvn og hvile hjelper?
• Kjenner jeg på håpløshet og hjelpeløshet? Begynner jeg å få liten tro på at situasjonen kan endres? Bedriver jeg negativt/ overkritisk «selvsnakk»?

Fem tips

Hvilke forebyggende strategier finnes? Hvordan kan du «overleve» i møtet med alt det vonde og vanskelige? Her er psykolog Ingebjørg Emilie Aarnes Jordals fem tips:

1. Finn tilbake til en balanse i livet ditt. Engasjer deg i familie og venner som kan fungere som støtte og få deg til å tenke på andre ting enn arbeidet. Gjenoppta, eller utforsk nye, måter å slappe av på. Rydd tid i kalenderen til ting som gir deg glede og påfyll.
2. Prioriter. Alle timeplaner har oppgaver og aktiviteter som er mindre viktige og som kan vente. Skriv en liste over hva som må gjøres, og hva som eventuelt kan håndteres av andre.
3. Sett grenser. Spør deg selv hva som er viktig for deg, og hvorfor det er viktig for deg.  Lær deg å si nei, og minn deg selv på at det å akseptere mer enn du kan håndtere verken er bra for deg selv eller klientene. Motstå trangen til å ta med arbeid hjem.
4. Få nok søvn og ta kontroll over bekymringstendenser. Lite søvn reduserer både energinivå og effektivitet. Har du mange tanker og bekymringer når du går til sengs, og som gjør det vanskelig å sovne? Skriv dem ned.
5. Ta pauser i løpet av arbeidsdagen. Selv små avbrekk kan gjøre deg mer produktiv når du vender tilbake.