Camilla Gjersem. Foto: Martin Stamnes

Balanserer lover og piruetter

Åtte år gammel prøvde hun forsiktig ut skøyteisen for første gang. Ett år senere begynte hardsatsinga.

Tirsdag, 19. mars 2019 - 8:07

Hun hadde bare hørt ordet, kanskje sett litt på TV, men visste likevel ikke helt hva kunstløp var da hun og tvillingsøsteren meldte seg på og troppet opp i ishallen hjemme på Raufoss.

Det ble mye knall og fall, men piruettene satt stadig bedre. Camilla Gjersem visste at hun ikke hadde noen tid å miste: i landene hvor mange av de beste kunstløperne kommer fra begynner gjerne hardtreningen og konkurransene fra barna er rundt seks år gamle.  

Da tvillingene fylte ni fikk de en russisk trener som så potensialet, og de gikk raskt fra en trening i uka til daglige økter. Et år senere var de så oppslukt at de begynte å droppe skolen for å trene. Det ble ikke godt mottatt, og mor og far bestemte seg for å se på hvordan de kunne tilrettelegge for døtrenes drøm: å nå verdenstoppen i kunstløp.

Camilla på skøyteisen for første gang, to år gammel. Foto: Privat
Camilla på skøyteisen for første gang, to år gammel. Foto: Privat

- Da jeg var 11 år kom jeg med på landslaget, men fikk ikke konkurrere på høyere nivå før jeg ble 13 på grunn av barneidrettsbestemmelsene, forteller Gjersem.

Barneidrettsbestemmelser

Siden 2015 har Gjersem balansert jusstudier ved Universitetet i Oslo og toppidrett. En av grunnene til at hun tidlig tenkte på å studere jus var et engasjement rundt barneidrettsbestemmelsene og antidopingarbeid.

En del av landene hun konkurrerer mot i internasjonale konkurranser driver det Gjersem kaller «rovdrift på barn». Mange får spiseforstyrrelser og får en kort karriere i idretten. I tillegg vil få jobbe innenfor kunstløp når de selv gir seg tidlig som utøvere, forteller Gjersem.

Camilla Gjersem. Foto: Tuva Bønke Grønning
Camilla Gjersem. Foto: Tuva Bønke Grønning

- Selv om barneidrettsbestemmelsene er laget for å hindre slike ting og beskytte barna, mener jeg vi må ta diskusjonen om hvordan vi kan bli bedre. Vi vil ikke ha det slik som i en del andre land, men jeg mener det er mulig å spesialisere tidligere på en forsvarlig måte, sier hun.

Hun mener bestemmelsene hindrer og breser barn som elsker idretten og selv ønsker å satse.

- Det er ikke nødvendigvis slik at trening og satsing oppfattes som et slit av barna og at det står foreldre eller trenere bak som tvinger dem. Det vet jeg, for jeg har vært der selv.

Ikke uten hode

Gjersem synes det er steile fronter når temaet debatteres. Hun mener gode trenere med riktig kompetanse er en forutsetning for at det skal fungere.

- Det snakkes mye om å ikke legge prestasjonspress på barna, men er det barna eller foreldrene som ikke tåler å ikke havne på førsteplass? Spør hun.

Camilla Gjersem. Foto: Tuva Bønke Grønning
Camilla Gjersem. Foto: Tuva Bønke Grønning

- Å spesialisere seg tidlig betyr ikke at man skal trene uten hode. Det er klart det er viktig å fokusere på det lekne og morsomme med idretten, men man kan også terpe på detaljer og konkurrere ved siden av om det er noe barna selv ønsker.

Små barn med store beundrende øyne i utkanten av skøytebanen er ikke uvanlig når Gjersem svinger seg på isen. Ofte kommer de samme spørsmålene: Hvordan ble du så god? Kan jeg bli så god?

- Det harde svaret er jo at man må begynne tidlig. Kunstløp er utrolig gøy, men det er også mye jobb. Du kan ikke kjøpe deg en dobbel axel, sier Gjersem.

Norgesmester for femte gang

Tidligere i vinter ble den nå 25 år gamle kunstløperen norgesmester for femte gang. Kunstløpsesongen varer fra september til april og har gjort at jusstudenten foreløpig har konsentrert seg om å ta eksamener på våren.

Camilla Gjersem under en konkurranse i Riga.
Camilla Gjersem under en konkurranse i Riga.

De siste månedene har hun konkurrert i Finland, Hviterussland, Latvia, Bulgaria, Sverige, Nederland og Sibir. Under den ene konkurransen i Hviterussland tok hun bronse og satte personlig beste.

Hun deltok i EM for tredje gang i januar og nå nærmer det seg siste mulighet for å kvalifisere seg til VM i Japan.

- Nå har de satt opp kravene, akkurat idet jeg hadde klart de forrige kravene. Men det er ikke noe å gråte over, jeg må bare gjøre så godt jeg kan.

Gjersem beskriver seg selv som «gammel» i idretten og tar derfor en sesong om gangen, men gruer seg til den dagen hun må legge skøytene på hylla.  Likevel er hun glad hun har «funnet» jusen, en lidenskap hun gleder seg til å dykke helt ned i når skøytekarrieren en dag er over.

- Jeg er så interessert i jusen at jeg føler meg trygg på at jeg ikke mister hele min identitet den dagen toppidrettslivet er over, sier hun.

Planlegging og strukturering

Selv om kunstløp og jusen kan virke som to totalt forskjellige verdener, er Gjersem sikker på at alle årene på isen har gitt henne egenskaper og ferdigheter som hun vil ha nytte av den dagen hun står med er ferdig jusgrad i hånda og er klar for arbeidslivet.

- Jeg legger lista høyt og stiller strenge krav til meg selv. Jeg er vant til motgang og gir ikke opp så lett. Det har jeg fått inn under huden med idretten, og det tar jeg nok med meg i alt jeg gjør.

Både som kunstløper og som jusstudent er hun opptatt av å planlegge og å jobbe strukturert. I en tettpakket hverdag er det ikke rom for skippertak. Som idrettsutøver er også restitusjonen et viktig aspekt. Å klare å koble helt av og hvile, men være helt tilstede når hun er «på» er avgjørende for resultatene, forteller Gjersem.

- Jeg håper og tror at merittene mine sier noe om hvilke egenskaper jeg har som person. Idretten har gitt meg engasjement, struktur og evne til å ta vare på mental helse og takle motgang og stress.

Idrettsjus

Den sprudlende jusstudenten ser ut til å ha like mye energi utenfor skøytebanen som på, og skravler iver med stort engasjement om alt fra kaffe til legalitetsprinsippet.

Camilla Gjersem. Foto: Espen Hildrup
Camilla Gjersem. Foto: Espen Hildrup

- Jeg har nok lett for å engasjere meg i ting. Da vi nylig hadde en semesteroppgave om legalitetsprinsippet storkoste jeg meg med å dykke ned i det. Jeg trives rett og slett med å fokusere veldig på arbeidsoppgavene.

Akkurat hva hun ønsker å bruke jusen til når hun er ferdig er ikke Gjersem helt sikker på ennå. Men hun er på jakt etter noe som gir noe av den samme mestringsfølelsen som kunstløp gir henne.

- Det er litt vanskelig å vite når jeg nesten synes alle fagene er like spennende, ler hun.

At hun vil ha en fot innenfor idretten når hun selv ikke lenger er utøver er hun imidlertid klar på.

- Jeg ønsker å spesialisere meg innenfor et fagfelt, men kan også tenkte meg å drive med idrettsjus og antidopingarbeid ved siden av. Og så vil jeg nok ha en fot innenfor kunstløp i en eller annen form, om det er som verv i Skøyteforbundet eller noe annet, tror hun.

Dyr satsing

25-åringen tar også trenerkurs for å kunne jobbe som trener og koreograf. Skøyteforbundet betaler for internasjonale konkurranser og Gjersem blir sponset av advokatfirmaet Thommessen. Likevel er det vanskelig for en norsk kunstløper å finne nok midler til å satse.

Camilla og Anne Line Gjersem. Foto: Martin Stamnes
Camilla og Anne Line Gjersem. Foto: Martin Stamnes

Da Camilla Gjersem mistet faren brått i 2017 skulle hun i tillegg til å takle sorgen balansere kunstløpssatsing og jusstudier samtidig som hun måtte ta seg av dødsboet og hadde mistet store deler av skøytefinansieringen som faren hadde stått for.

- Det var utrolig tøft. Jeg måtte ta et skritt tilbake og virkelig samle meg. Også da fikk jeg bruk for noe av det aller viktigste idretten har gitt meg; evnen til å se når det er for mye og vite når jeg skal hvile i stedet for å pushe på, forteller hun.

Etter hvert begynte Gjersem å se på hvordan hun kunne fortsette kunstløpdrømmen. Hun begynte blant annet å lage sine egne løp.

- Da sparer jeg 20.000 per løp på koreografi. Jeg klarer å holde meg på det nivået jeg er i dag, men skulle jeg virkelig satset hardt mot verdenstoppen måtte jeg hatt mer penger. Dessverre, sier hun, men legger til:

- Jeg er virkelig fornøyd med hva jeg har oppnådd. Jeg får reise rundt og konkurrere internasjonalt i en idrett med utrolig mange dyktige utøvere.

Stillesitting på lesesal

Da belastningsskader satte Camilla Gjersem ut av spill nesten hele sesongen i 2016 var jusen god å ha. Hun så nye muligheter og etablerte nye vennskap, som for første gang siden barndommen ikke oppstod på idrettsbanen.

- Kunstløp er en individuell konkurranse, men miljøet er godt og vi støtter og pushe hverandre. Det var utrolig deilig å oppleve noe av det samme på studiet, sier hun.

Camilla Gjersem. Foto: Martin Stamnes
Camilla Gjersem. Foto: Martin Stamnes

For en som har trent tre ganger om dagen i over ti år kan imidlertid lange dager på lesesalen være en utfordring.

- Det er klart det er uvant for meg å sitte stille. Når jeg trapper opp til eksamen trener jeg bare en til to ganger om dagen, og det merker jeg godt, ler hun.

- Så selv om jeg på mange måter gleder meg til å studere og etter hvert jobbe med jus på heltid er det også litt skummelt. Jeg har trent hver eneste dag siden jeg var ni år, og kunstløp har vært hele livet mitt.

Ledige stillinger:

LOGO Helfo
HELFO Tønsberg
Søknadsfrist: 
25.04.2019
LOGO Campbell og Co
Campbell & Co Advokatfirma, Fagernes
Søknadsfrist: 
25.04.2019
LOGO Finansforbundet
Finansforbundet
Søknadsfrist: 
26.04.2019
LOGO Bergen Kommune
Bergen kommune, etat for landbruk
Søknadsfrist: 
28.04.2019
LOGO Økokrim
Økokrim
Søknadsfrist: 
29.04.2019
LOGO Akademikerne
Akademikerne, Oslo
Søknadsfrist: 
01.05.2019
LOGO Campbell og Co
Campbell & Co Advokatfirma, Trondheim
Søknadsfrist: 
01.05.2019
LOGO UDI
Utlendingsdirektoratet, Direktørens stab
Søknadsfrist: 
02.05.2019
LOG Skatteetaten
Skatteetaten
Søknadsfrist: 
04.05.2019
LOGO Riksvåpen
Sarpsborg tingrett
Søknadsfrist: 
15.05.2019
LOGO Spesialenheten Politi
Spesialenheten for politisaker, Oslo
Søknadsfrist: 
15.05.2019
LOGO Riksvåpen
Drammen tingrett
Søknadsfrist: 
16.05.2019