Stressforsker: - Mange trives med høy arbeids­belastning

- Mange arbeidsgivere kaster bort pengene sine på dårlige arbeidsmiljøundersøkelser som de egentlig ikke får noe ut av. Når man først skal gjennomføre en arbeidsmiljøunndersøkelse bør man gjøre det ordentlig.  

Dan Hasson forsker på og foreleser i stress og organisasjonsutvikling, blant annet ved Krolinska Institutet. Han driver også selskapene Hasson Consulting Group og Interactive Health Group. Tirsdag denne uka snakket han om høy arbeidsbelastning og om dette bare er negativt på Juristkongress i Lillestrøm. 

Hasson mener det i altfor mange arbeidsundersøkelser stilles feil spørsmål og at svarene i tillegg analyseres feil uten å vite årsaken til at svarene er som de er. Et eksempel er spørsmål om høy arbeidsbelastning. Hvis mange i en undersøkelse svarer at de har høy arbeidsbelastning vurderer mange sjefer dette som negativt for arbeidstakerne. 

- Men er høy arbeidsmengde synoymt med noe negativt? spør han.

Fornøyd med mye jobb

Hasson forteller at hans forskning faktisk viser at de som har det bra på jobben har høy arbeidsbelastning. Når en arbeidstaker ikke føler seg bra synker arbeidsbelastningen og konsentrasjonsevnen er det første som rammes når de er for stressa. 

- Du orker ikke å ha høy arbeidsbelastning hvis du for eksempel er syk. Du kan derfor si at høy arbeidsbelastning også kan tyde på god helse eller lav risiko for dårlig helse, mens lav arbeidsbelastning kan tyde på god helse eller etablert uhelse, sier han. 

Hasson råder leder og andre som gjennomfører medarbeiderundersøkelser til å ikke vurdere om eventuel høy arbeidsbelastning er et problem før man har sett nærmere på det. Eventuelle tiltak bør skje utfra fakta og ikke forutinntatte meninger, understreker han. 

- Vi må jobbe faktabasert. Vi kan ikke gjette. Mitt råd er: ikke vurder om arbeidsbelastningen er et problem, men be heller de ansatte om å si fra om de er missfornøyd med arbeidsbelastningen, enten om den er for høy eller for lav. 

Vite hva du ønsker

Hasson mener også mange arbeidsgivere fokuserer for mye på hva de ikke ønsker i stedet for hva de ønsker.

- Du må vite hva du vil ha. Å jobbe utfra hva du ikke vil ha er som å gå å handle med en lapp hvor du har skrevet ned alt du ikke trenger. Det er bedre å jobbe mot det du vil ha, og fokus bør hele tiden være et godt arbeidsmiljø, sier han. 

Å hoppe til konklusjoner uten å se nærmere på resultatene kan i mange tilfeller gi overraskelser, forteller Hasson. Han trekker frem et eksempel hvor 42 prosent på en arbeidsplass i en undersøkelse hadde oppgitt at de hadde vondt i nakke og rygg. 

Arbeidsgiver var frustert og lurte på hvilke tiltak som kunne gjøres. Trening i arbeidstiden, ergonomiske tiltak? 

- Da vi spurte om noen hadde idrettsskader eller whiplash-skader viste det seg at alle som hadde oppgitt at de hadde smerter hadde en av disse to skadene, forteller Hasson. 

- Det var altså ikke dårlige arbeidsforhold, stress eller arbeidsbelasning som var hovedårsaken, men arbeidsgiveren kunne gjøre alt han kunne for å sørge for at arbeidet ikke forverret situasjonen.

700 jurister

Det var rundt 700 jurister samlet til årets Juristkongress på Thon Hotel Arena i Lillestrøm. Juristkongress ble arrengert av Juristforbundet for første gang i 2012, og har siden vært arrangert i 2014 og 2016. 

Forelesningene og debattene var i år delt inn i seks ulike fagspor: arbeidsliv, ledelse, teknologi, menneskerettigheter, forhandlinger og eierstyring. Blant foreledragsholderne var blant annet:

• Marie Benedicte Bjørnland, PST-sjef
• Geir Lippestad
• Anine Kierulf
• Peter Robinson
• Jon Wessel-Aas
• Judith van der Weele
• Julien Bourelle
• Hanne Kristin Rohde