Wiggo Storhaug Larssen. Foto: Tore Letvik

- Domstolene har også en tillits­kapital å ivareta

- Punktene som gjelder domstolene i regjeringsplattformen knytter seg i det vesentlige til effektiviseringstiltak, sier Wiggo Storhaug Larsen, leder i Dommerforeningen.

Tirsdag, 29. januar 2019 - 12:57

Det har vært økt fokus på situasjonen i domstolene de siste månedene, og tidligere i januar pekte en Parat-rapport på sju forhold som gir grunn til bekymring for domstolene på grunn av den pågående avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE-reformen).

Etter å ha sett den nye regjeringsplattformen er Wiggo Storhaug Larssen, leder i Dommerforeningen, skuffet over at regjeringen ikke signaliserer at behovet for et betydelig løft av de økonomiske rammene for domstolene er oppfattet.

- Domstolene har vært underfinansiert over lang tid, og det er nå helt nødvendig at regjeringen tar dette inn over seg og sørger for et betydelig rammeløft. De punkter som gjelder domstolene i plattformen knytter seg i det vesentlige til effektiviseringstiltak, sier han.

Han sier dommerne og domstolene over tid har iverksatt de effektiviseringstiltak som har vært mulige, og trekker frem Dommerforeningens initiativ til å etablere felles retningslinjer for en mer strømlinjeformet iretteføring av sivile saker som et eksempel.

- Dette utredningsarbeidet er avsluttet og «produktene» er under implementering. Advokatforeningen har vært en viktig medspiller her. Et tilsvarende arbeid er under iverksetting også for straffesakene, helt uavhengig av det som nevnes i regjeringsplattformen. Her har Dommerforeningen i tillegg til advokatforeningen fått med seg Riksadvokaten i arbeidet, sier Storhaug Larssen. 

Digitalisering

Storhaug Larssen trekker også frem at domstolene er igang med en stor omstilling med digitalisering av domstoler. Han håper det krevende arbeidet vil gi effektiviseringsgevinster på sikt.

- Men det er viktig også å være klar over at domstolene har en tillitskapital å ivareta. Effektive domstoler er selvsagt viktig, men høy kvalitet på avgjørelsene og prosessen som befolkningen har tillit til er helt avgjørende.

- Effektivitet bare målt på rask saksgjennomstrømming er et vesentlig for snevert mål for høy kvalitet i domstolene. Dette må man nå ta på alvor. Foruten tidsmessige lokaler og teknisk utstyr trenger domstolene kompetente medarbeidere i tillegg til dommerne. Norske domstoler har i dag støttepersonell til den dømmende virksomhet som ligger i bunnsjiktet målt etter europeisk standard. Det er også et stort udekket behov for vedlikehold av dommerkompetansen, som det ikke er tilstrekkelige midler til i dag.

Storhaug Larssen sier også at han er overrasket over at regjeringsplattformen igjen tar opp at den vil opprette en domstolsordning for behandling av saker knyttet til barn og familie, med en henvisning til forslaget i NOU 2017:8.

- Utredningen har vært ute til høring, og vesentlige innspill har pekt på at forslagene er en lite hensiktsmessig løsning. Det vil også lede til betydelig økte kostnader.

Parat-rapport

Ifølge en rapport Samfunnsøkonomisk analyse har gjennomført for Parat tidligere i januar er det sju forhold som gir grunn til bekymring for domstolene på grunn av den pågående avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE-reformen).

  • Det foreligger allerede eksisterende kapasitetsutfordringer
  • Mulige gevinster fra ABE-reformen forskutteres
  • Innsparinger begrunnet i ABE-reformen utgjør mer enn de skisserte 0,5 % 1 2017
  • De minste domstolene er spesielt utsatt
  • Kvaliteten i tjenestene utfordres
  • Øvrige omstillingsprosesser vanskeliggjøres
  • Ressursbehovet i domstolene forventes å øke.

– Situasjonen i domstolene er alvorlig. Det har vi formidlet direkte til justisministeren og til partigruppene på Stortinget. Likevel ser det ikke ut til at regjeringspartiene tar dette på alvor, sier Parat-leder Vegard Einan.

- Reell styrking

Justisdepartementet svarte 9. januar på kritikken i Parat-rapporten:

”Domstolene har fått en reell styrking under denne regjeringen. Det er Domstoladministrasjonen som disponerer budsjettrammen og gjør prioriteringer innenfor rammen. Departementet har i tildelingsbrevet til DA for 2019 bedt DA om en analyse av driftsituasjonen etter innføringen av ABE-reformen.”

”Som rapporten er inne på, er det er mange andre forhold som påvirker domstolenes mulighet for effektiv ressursutnyttelse. Ikke minst gjelder dette dagens domstolstruktur, som er til hinder for å oppnå effektiv utnyttelse av ressursene”, svarer departementet. 

Departementet viste til at Domstolkommisjonen skal levere sin delutredning om domstolstruktur i oktober i år. 

Tilfreds 

Håvard Holm, president i Juristforbundet uttalte forrige uke at forbundet er svært tilfreds med at regjeringen vil styrke påtalemyndigheten og følge opp påtaleanalysen.

- Det er også gledelig at regjeringen uttaler at den vil sørge for at domstolene skal ha kapasitet til behandle saker i tråd med lovbestemte frister.

- Disse prioriteringene må innebære at regjeringen ikke bare flytter flaskehalsen fra påtalemyndigheten til domstol, men ser straffesakskjeden som en helhet. Dette er noe Juristforbundet har vært opptatt av i mange år. En effektiv saksgang gjennom hele rettssystemet er viktig for å opprettholde tilliten til rettsstaten i befolkningen, sier Håvard Holm.

Ledige stillinger:

LOGO Høyesterett
Norges Høyesterett
Søknadsfrist: 
19.06.2019
LOGO Hammerfest kommune
Hammerfest kommune
Søknadsfrist: 
19.06.2019
LOGO Politiet
Øst politidistrikt, Ski
Søknadsfrist: 
24.06.2019
LOGO Fylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Rogaland
Søknadsfrist: 
26.06.2019
LOG IKA Kgb
IKA Kongsberg
Søknadsfrist: 
01.07.2019
LOGO Universitetet i Bergen
Universtietet i Bergen
Søknadsfrist: 
15.08.2019
LOGO Regjeringsadvokaten
Regjeringsadvokaten
Søknadsfrist: 
16.08.2019
LOGO Sivilombudsmannen
Stortinget
Søknadsfrist: 
01.10.2019