Murat Arslan i rettssalen i Tyrkia. Foto: Heidi Heggdal
Murat Arslan i rettssalen i Tyrkia. Foto: Heidi Heggdal

Dommer­foreningen følger rettssak mot avsatt dommer i Tyrkia

Murat Arslan ledet Tyrkias eneste uavhengige dommerforening. 18. januar får han dommen etter å ha stått tiltalt for medlemskap i en terrororganisasjon og for å ha gülenister i sin «sosiale sirkel».

Mandag, 14. januar 2019 - 8:47

- På overflaten ser alt greit ut.

Det sier dommer Heidi Heggdal om rettssaken hun og en gruppe andre jurister fra Dommerforeningen, Politijuristene, Advokatforeningen og ICJ Norge har fulgt i Tyrkia.

Murat Arslan var leder for den tidligere uavhengige dommerforeningen i Tyrkia, YARSAV, men sitter nå varetekstfengslet. Han er en av flere hundre tidligere dommere som har blitt fengslet etter kuppforsøket i 2016.

Arslan satt over et år i varetekt før saken hans, hvor han er tiltalt for medlemskap i en terrororganisasjon, kom for retten. Ifølge aktoratet er Arslan gülenist, tilhenger av Fethullah Gülens organisasjon som kalles FETÖ

- Storpolitikken griper inn i alle samfunnets sider, også for dommerne. Ca. 5000 dommere er avsatt med nettopp denne terrormistanken. Det er nesten en tredjedel av alle dommerne i Tyrkia. De som sitter igjen tør ikke gjøre noe, sier Heggdal.

Følger saken

Like før jul var Heggdal i Tyrkia for å følge rettshøringen for femte gang. Hun mener Dommerforeningen i Norge må samarbeide med andre lignende organisasjoner om å skape oppmerksomhet rundt situasjonen og vise solidaritet med sine fengslede kollegaer.

Selv sitter hun i menneskerettighetsutvalget i Dommerforeningen.

Heggdal forteller at alt ser bra ut på overflaten når hun har vært for å observere rettssaken.

- Ingen spør oss hva vi gjør der, og vi får slippe inn uten problemer. Vi får høre hele rettssaken, og Arslan får uttale seg så mye han ønsker. Han behandles ganske respektfullt i rettssalen av dommer og aktor, og forsvarsadvokaten slipper mye til, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet)

Norsk, nederlandsk og tysk delegasjon utenfor rettsbygningen. Foto: Heidi Heggdal
Norsk, nederlandsk og tysk delegasjon utenfor rettsbygningen. Heidi Heggdal i rødt skjerf. 

- Tynne bevis

Hun beskriver likevel mye av høringene som «et spill for galleriet».

Heggdal peker også på at det ikke er en samlet hovedhøring, men at det er delt opp i flere høringer. De tre dommerne som skal være tilstede i saken byttes derfor ut mellom hver høring, og de som sitter igjen har derfor ikke fulgt hele saken.

- Det tredje problemet er at bevisene, i vår målestokk, er veldig tynne. Jeg kan ikke fatte og begripe at man kan fengsle noen på det grunnlaget. Det er snakk om anonyme vitner som sier de har sett Arslan på et møte i et hus for mange år siden, sier Heggdal, og fortsetter:

- Vitnene er også i stor grad «confessor-witnesses», som tilstår i egne saker og navngir andre dommere for å slippe ut av varetekt og få mildere straff.

Mange arresterte

Joakim Parslow er Tyrkia-ekspert ved UiO og er spesielt opptatt av forholdet mellom politikk og rett i landet. Han forteller at over 4000 dommere, påtalejurister og andre knyttet til rettssystemet er avsatt siden kuppforsøket i 2016.

- Dette skjedde også før kuppforsøket, men det har intensivert seg veldig etter 2016. Årsaken er at de mistenkes for å være en del av gülenbevegelsen, sier han.

Öykü Didem Aydin og medforsvarer Deniz.
Öykü Didem Aydin og medforsvarer Deniz.

Parslow mener tyrkiske myndigheters frykt for at det skal være gülenister i viktige posisjoner er så stor at de som regel arresterer først, og så leter etter bevis i etterkant.

- Bevisføringen i disse sakene er veldig kontroversiell. Det er ingen ordentlig bevisføring etter vanlig standard, sier han.

- De jobber ut fra et «føre var-prinsipp». Etterretningstjenesten står presidenten ganske nær og de har sittet med lister over folk de mistenker er medlemmer. De kaster ut et veldig vidt nett og kommer heller med bevisene i ettertid.

For mange av de arresterte kommer det også tilleggstiltaler etter hvert. I Murat Arslans tilfelle ble han et stykke ut i etterforskningen også tiltalt for å ha fornærmet presidenten.

Tvangsoppløst

Dommerforeningen YARSAV ble tvangsoppløst etter kuppforsøket. Murat Arslan, som ofte har vært kritisk til myndighetene, ble arrestert og varetektsfengslet i oktober 2016.

Parslow mener saken mot Murat Arslan er spesielt interessant fordi han ledet dommerforeningen Yarsav. 

- Yarsav var en uavhengig organisasjon i den forstand at de ikke tok noe politisk standpunkt. Deres viktigste mål var at de ikke ønsket innblanding i dommernes uavhengighet. De kritiserte ved flere anledninger både myndighetene og gülenbevegelsen, sier Parslow. 

I et intervju med Guardian i fjor sa Öykü Didem Aydin, som representerer Arslan:

- Det er klart det finnes gülenister, og det er en lumsk organisasjon som bør fjernes, men det må gjøres på en logisk, vitenskapelig, forsvarlig og juridisk måte. Sirkelen blir så bred at jeg vil kalle det en fiskeekspedisjon

Uavhengighet

Nesten hver dag arresteres rundt 30-50 personer med mistanke om tilknytning til Fetö, forteller Joakim Parslow.

Det kan være fordi de har hatt en bankkonto i en bank drevet av gülenister, at de tidligere har gått på skole drevet av gülenister eller at de har hatt en chatapp som myndighetene mener er brukt av gülenister.

- I saker som handler om andre ting fungerer domstolene tilnærmet likt som før, men når det gjelder saker som omhandler kuppforsøket eller gülenbevegelsen vil jeg si det er helt krise. Det er ingen uavhengighet i domstolene når det gjelder disse sakene, sier Parslow.

Han forteller at myndighetene har jobbet med å ansette nye dommere og påtalejurister etter hvert som mange har blitt avsatt, og at man derfor sakte men sikkert ser at de som nå jobber i domstolene er mer ideologisk forankret.

Opptatt av prosessen

Heidi Heggdal sier at de i Dommerforeningen er opptatt av den rettslige prosessen.

- De sitter for lang tid i varetekt, det tar for lang tid før det tas ut tiltale, og bevisene er svake og til dels presset frem. Mange dømmes til lange fengselsstraffer på tynne bevis, og det finnes ingen reell ankemulighet. De samme «uavhengige» dommerne sitter i alle instanser.

Dommen var ventet 8. januar, men ble utsatt fordi halve forsvarer-teamet ikke kom seg til Ankara på grunn av snøvær. Nytt rettsmøte holdes den 18. januar.

Heggdal sier Dommerforeningen bidrar i en «Tyrkiagruppe», sammen med Advokatforeningen, Politijuristene og ICJ Norge, som jobber for å holde fokus på hva som skjer med den tyrkiske rettsstaten og for å få Den europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) på banen.

- Vi samarbeider også med de europeiske dommer- og advokatforeninger, forteller hun.

- Prosessen i Tyrkia er ikke i tråd med internasjonale standarder for rettferdig rettergang. Det er en menneskerettighet å få din sak vurdert av en uavhengig domstol, og slik er det ikke i Tyrkia i dag.

Ledige stillinger:

LOGO Stavanger kommune
Stavanger kommune, Strategi og styring: Innkjøp
Søknadsfrist: 
25.08.2019
LOGO Sjøfartsdir
Sjøfartsdirektoratet, Haugesund
Søknadsfrist: 
25.08.2019
LOGO Tr heim kommune
Trondheim kommune, Enhet for service og internkontroll
Søknadsfrist: 
25.08.2019
LOGO Skatteetaten
Skatteetaten, Trondheim
Søknadsfrist: 
26.08.2019
LOGO Bufetat
Bufetat, Lillestrøm
Søknadsfrist: 
31.08.2019
LOGO Sjøfartsdirektoratet
Sjøfartsdirektoratet, Bergen
Søknadsfrist: 
05.09.2019
LOGO Eurojuris
Frøstrup Løitegaard DA
Søknadsfrist: 
08.09.2019
LOGO Oslo kommune
Oslo kommune, Kommuneadvokaten
Søknadsfrist: 
09.09.2019
LOGO NSOF
Norsk Sjøoffisersforbund, Oslo
Søknadsfrist: 
10.09.2019
LOGO EFTA
EFTA-domstolen, Luxembourg
Søknadsfrist: 
15.09.2019
LOGO Sivilombudsmannen
Stortinget
Søknadsfrist: 
01.10.2019