Justisdepartementet viderefører varslingskanal etter endt høring
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap stiler seg kritisk til muligheten til å varsle anonymt.
Justis- og beredskapsdepartementet har, etter en høringsrunde, bestemt å videreføre «Felles varslingskanal for justissektoren». Under høringsrunden fremkom innsigelser mot at det kan varsles anonymt.
Tall Juristen har innhentet fra Justis- og beredskapsdepartementet viser at varslingskanalen så langt i år har mottatt og videreformidlet 16 varsler i justissektoren. Tallene er per 29. november.
EY-kontrakt utløper
Det er advokatfirmaet Ernst & Young AS som har vært mottakssentral for varslingsordningen etter at den ble opprettet 1. januar 2015. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Juristen innsyn i årsmeldingene som advokatfirmaet har utarbeidet. Der fremgår at varslingskanalen i 2015 mottok 11 varsler, i 2016 åtte, og i 2017 seks varsler.
Departementets kontrakt med advokatfirmaet løper ut ved nyttår, og departementet er i disse dager i en anskaffelsesprosess, for å finne frem til hvem som skal være mottakssentral etter nyttår. I skrivende stund er dette spørsmålet fortsatt ikke avklart.
Ansatte i justissektorens virksomheter, som omfattes av ordningen, kan varsle til varslingskanalen. Eksterne personer, herunder også samarbeidspartnere som ikke er ansatt i justissektoren, må benytte andre varslingskanaler. Det samme gjelder ansatte i Domstoladministrasjonen, domstolene, Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker (GK) og Politiets Sikkerhetstjeneste (PST).
Varslinger fra eksterne personer eller samarbeidspartnere som ikke er ansatt i justissektoren og varslinger fra ansatte i DA, domstolene, Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker (GK) og Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) er henvist til andre varslingskanaler.
Anonym varsling
I retningslinjene for «Felles varslingskanal for justissektoren» går det frem at det er tillatt med anonym varsling: «Med anonym varsling menes varsling uten at varslerens identitet er kjent for mottaker av varslingen. Anonym varsling bør likevel bare benyttes rent unntaksvis, ettersom det vil være vanskelig og i noen tilfeller umulig å gå videre med en varsling, uten å kjenne varslerens identitet», heter det i retningslinjene for varslingskanalen.
Tidligere i år sendte Justis- og beredskapsdepartementet brev til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Hovedredningssentralen for Nord-Norge, Hovedredningssentralen for Sør-Norge og Sivil klareringsmyndighet med anmodning om at de underliggende virksomhetene kom med sine synspunkter og erfaringer knyttet til varslingskanalen.
Etter å ha innhøstet deres synspunkter har departementet besluttet å videreføre varslingskanalen, og også fortsatt tillate anonym varsling. Dette på tross av at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap stiler seg kritisk til denne muligheten.
«Retningslinjen legger opp til at det kan varsles anonymt. DSB er generelt kritisk til at varsling skal kunne foretas anonymt, og mener at den ansattes frykt for konsekvenser og gjengjeldelse bør avhjelpes på andre måter enn å legge opp til anonym varsling», heter det i DSBs svar.
