Etterlyser økt bevissthet for flom­sikkerhet

Dette går frem av «Kommuneundersøkelsen 2018», som er utført av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Undersøkelsen, som ble publisert i oktober, viser at det er en positiv utvikling i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet, men når det gjelder å ta hensyn til flom, og ras-fare som følge av et stadig mer krevende klima, er situasjonen en annen, og DSB konkluderer i rapporten:

«Resultatene viser at kommunene i enda større grad bør ta innover seg de utfordringene som klimaendringer gir nå̊ og i fremtiden», heter det.

Advokat Merete Anita Utgård i forsikringsselskapet Gjensidige har lang erfaring i skadesaker som er forårsaket av klima, ras- og flom. Hun sier hun ikke er overrasket over resultatene i DSB-rapporten, og etterlyser økt bevissthet i kommunene på dette området.

– Dette viser at det fremdeles er en lang vei å gå, selv om det sakte går i positiv retning. Vårt inntrykk er at mange kommuner ikke er gode nok i arealplanleggingen, og bevisstheten om at ansvaret for trygghet mot flom og ras ligger på kommunen, er ikke alltid god nok, sier Utgård til Juristen.

- Må jobbe tett

Hun mener dette gjelder både flom- og rasfare.

– Vi ser eksempler på kommuner som lar seg friste til å tillate utbygging på attraktive, men risikoutsatte, tomter nær sjø og elver, sier Utgård som mener det er mye mer som både kan og bør gjøres i forhold til forebygging og beredskap.

– Vi har forståelse for at kommunene ikke kan løse problemene alene, men her må stat og kommuner jobbe tett sammen, og bevilgningene fra de nasjonale styresmaktene står ikke i stil med utfordringene, sier hun.

 6 av 10 har kartlagt bebyggelse i «stor grad»

Kommuneundersøkelsen 2018 omfatter samfunnssikkerhet på et bredt plan, og viser at stadig flere kommuner oppfyller kravene i kommunal beredskapsplikt. Blant annet oppgir 98 prosent av kommunene at de har gjennomført helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), mot 97 prosent i 2017. 68 prosent oppfyller samtlige utvalgte minimumskrav.

I årets undersøkelse spurte imidlertid DSB også om i hvilken grad naturhendelser og klimaendringer blir vurdert i helhetlige ROS-analyser, og om hvordan samfunnssikkerhet, herunder naturhendelser, blir ivaretatt i arealplanlegging.

• 60 prosent av kommunene svarer at de i stor grad har skaffet seg oversikt over bebyggelse som kan være utsatt for naturhendelser. 35 prosent svarer i noen grad.
• Tilsvarende sier 63 prosent av kommunene at de i stor grad har skaffet seg oversikt over kritiske samfunnsfunksjoner som kan være utsatt for naturhendelser. 33 prosent sier i noen grad.
• Færre enn halvparten av kommunene som har gjennomført undersøkelsen svarer at de i stor grad tar hensyn til økt risiko og sårbarhet som følge av klimaendringer i kommunal planlegging.

Har sovet i timen

Advokat Utgård i Gjensidige mener norske kommuner også bør bli flinkere til å ta i bruk teknologiske nyvinninger for å forebygge flomskader.

– Norske kommuner har i stor grad «sovet i timen» når det gjelder å ta i bruk moderne og effektive løsninger innen flomsikring. Det finnes i dag nye typer flomsikringsutstyr som har vist seg svært effektive i utlandet. Norskprodusert flomsikringsutstyr har hatt suksess og hindra mye skade i blant annet Thailand og USA. Likevel er det fortidens løsninger med sandsekker som råder, og i et innspill vi har fått blir det fremholdt at mange kommuner ikke en gang vil ta i mot informasjon om mulighetene som finnes. Det er trolig kun et titalls kommuner som bruker moderne flomvern. Mangelen på interesse og vilje til å gjøre det man kan er kritikkverdig, og dette er et felt som trenger å vies oppmerksomhet, sier Utgård.

Hvor ille det kan gå når naturen herjer, og kommunens ansvar i forhold til å gi byggetillatelse i flomutsatte områder, står sentralt i en sak hun skal prosedere for Gjensidige i mai 2019.

Juristen har tidligere omtalt flomskadesaken mot Nord-Fron kommune, hvor Gjensidige gikk til sak mot kommunen, med krav om 7,6 millioner kroner i erstatning etter at ekteparet Unni Tove og Helge Hansen i Kvam fikk sin enebolig ødelagt av flom i juni 2013. De hadde da fått lov til å bygge boligen på samme sted hvor huset deres ble tatt av flommen i 2011.

Gjensidige anket saken, og ankesaken er berammet i Eidsivating lagmannsrett 8-10 mai neste år, med befaring i Kvam første dag og de to siste dagene i rettslokalet til Eidsivating, på Hamar.

Saken er ventet å kunne få stor prinsipiell betydning i forhold til hvilket erstatningsansvar norske kommuner kan komme i som følge av å gi byggetillatelse i flomutsatte områder.