Utredet forsikringsfølgerav ekstremvær Gjentatte ofre for naturskade bør få erstatningstomt, mener jusprofessor

Bull har gjennomført en utredning forJustis- og beredskapsdepartementet. I hans rapport til departementet fremgår det at jusprofessoren mener dagens naturskadeforsikringsordning bør endres. Utredningen ble satt ut i livet etter flommen på Østlandeti 2013. I etterkant av flommen påpekte Finans Norge og If skadeforsikring at flere forsikringstakere hadde vært utsatt for flom flere ganger, og at disse hadde gitt uttrykk for at de fant det for risikabelt å flytte tilbake til samme sted. Forsikringsbransjen påpekte samtidig, i følge et brev fra Justis- og beredskapsdepartementet, at forsikringstakerne ikke ville få dekket utgifter til anskaffelse av ny tom etter naturskadeforsikringsordningen, ettersom denne kun dekker erstatning for skade på forsikret bygning og løsøre.

I utredningen anbefaler Bull å utvide naturskadeforsikringsordningen til også å dekke erstatningstomt, og han mener et offentlig vedtak om bygge- og deleforbud, må ligge til grunn.

Før Bull ble spurt om å gjøre utredningen viste Justis- og beredskapsdepartementet til at «forsikringsnæringen har tatt til orde for bygningsskade som forutsetning for erstatning av tomt ved relokalisering. Departementet ba vurdert om erstatning for tomtekostnader skal avgrenses til de tilfeller hvor det foreligger bygningsskade, eller om det bør være andre avgrensningskriterier.

«Mitt utgangspunkt ved vurderingen av hvilke kriterier som bør oppstilles, er å finne frem til en løsning som gir forutberegnelighet for forsikringstaker og som er praktisk gjennomførbar. Etter mitt syn må det oppstilles tre vilkår for å kunne kreve tomteerstatning», skriver Bull.

Han skisserer disse vilkårene slik i rapporten:

Erstatning

«Er vilkårene over oppfylt, har sikrede krav på erstatning både for tomt og for bygning, med mindre selskapet bestemmer at det vil iverksette sikringstiltak på eiendommen istedenfor å utbetale tomteerstatning (…). Selv om vilkårene for tomteerstatninger til stede, foreslår jeg at selskapet som et alternativ skal ha rett til å iverksette og betale for sikringstiltak på den rammede eiendommen. Det er et vilkår for et slikt alternativ at det kan gjennomføres innen en rimelig tid og at det anses så trygt at kommunen kan oppheve dele- og byggeforbudet for eiendommen, eventuelt ikke finner det nødvendig å nedlegge slikt forbud, skriver Bull.

De økonomiske og administrative konsekvensene er, i følge Justis- og beredskapsdepartementet vurdert til å ville gi en klar forbedring for den enkelte forsikringstaker som vil få relokalisering, men vurderer det som usikkert om en slik utvidelse av naturskadeforsikringsordningen vil føre til økning i forsikringspremiene –  avhengig av hyppighet og omfang av naturulykker.

«For forsikringsnæringen er det antatt at nyordningen ikke vil medføre økte kostnader i særlig utstrekning. For det offentlige vil krav til kommunal saksbehandling og adgang til tvisteløsningsmekanisme på statlig og kommunalt nivå medføre økte kostnader, men i sum er det i utredningen antatt at disse vil være begrenset, skriver departementet i en kommentar til utredningen.

Av Justis- og beredskapsdepartementet fikk jusprofessor Bull også i oppdrag å utrede spørsmålet om naturskadeforsikringsloven med forskrifter bør endres slik at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gis adgang til taushetsbelagte opplysninger om forsikringsselskapenes skadeutbetalinger etter naturskadehendelser.

Bakgrunnen for oppdraget var at Olje-og energidepartementet i sin stortingsmelding «Hvordan leve medfarene – om flom og skred» tok til orde for å gi NVE tilgang til taushetsbelagte opplysninger om forsikringsselskapenes skadeutbetalinger etter naturskadehendelser. I sin utredning anbefaler ikke Bull å gi NVE tilgang til individualisert informasjon om skadetakst og forsikringsutbetalinger da han ikke finner tilstrekkelig tungtveiende grunner til å gjøre unntak fra allerede eksisterende bestemmelser i forsikringshetsloven.