Prinsippsak om ansvar fornaturskader Helge og Unni Tove opplevde to 200-års flommer på to år

Dommen i Nord-Gudbrandsdal tingrett falt nylig etter at domstolen behandlet en erstatningssak i kjølvannet av flomkatastrofen i Kvam i Nord-Fron kommune i 2013. Dommen er anket av forsikringsselskapet Gjensidige.

Juristen har møtt ekteparet som utrolig nok opplevde å miste sitt hjem to ganger i to såkalte 200-årsflommer i løpet av to år.

– At vi opplevde én 200-års flom i 2011og mistet hjemmet vårt i den var nå en sak, og ille nok. Men at vi allerede i 2013 skulle oppleve en ny 200-års flom og miste det nye huset vi bygde? Det ble litt vel mye. Jeg må innrømme at jeg så litt svart på tilværelsen da, sier Helge Hansen når vi besøker ham og kona Unni Tove Hansen i deres nye hus i sentrum av Kvam i Nord-Fron kommune i Gudbrandsdalen.

De bor nå i et område som skal være helt flomsikkert.

– Vi får bare stole på at det er slik selv om vi har erfart hvilke ufattelige krefter som finnes i naturen, sier de.

To staute gudbrandsdøler som til tross for skremmende og utfordrende opplevelser ikke har en tanke om gi opp bygda til fordel for urbane strøk med færre utfordringer fra naturkreftene.

– Vi har en flott natur. Vi kommer ikke til å flytte. Det er her vi trives og hører hjemme, sier de.

Mens de fleste av oss andre sjokkert kunne følge dramaet foran tv-skjermene var naturtragedien en smertefull realitet for Helge og Unni Tove Hansen. Det var deres hjem og eiendeler som ble rasert i de frådende vannmassene. Første gangen var det barndomshjemmet til deres tre barn, og dermed også utgangspunktet for mange gode minner, som gikk tapt i flommassene. Det var i junimåned i 2011. Nærmest fra en dag til en annen sto de på bar bakke, uten eget tak over hodet.

– Det er vanskelig å beskrive hvordan det føles å miste et hjem hvor barna dine har vokst opp, et sted hvor du har lagt ned det meste av din innsats i form av arbeid på huset, beplantning og engasjement og hvor du har lagt dine planer for alderdommen. Det var der vi skulle bo og hadde fått det så fint. Alt gikk tapt, sier Helge og Unni Tove og blar i et fotoalbum med fotografier av huset før og under flommen.

De hadde bygd mesteparten av huset selv, sammen med hennes far som gikk bort for noen år siden. Det første huset sto ferdig i 1978. De fikk over 30 år sammen der.

Måtte rives

Da flomvannet trakk seg vekk etter den første flommen kunne skadene inspiseres. I kjelleren hadde flomvannherjet med full styrke.

– Vi hadde store, tunge og fine møbler som vi hadde arvet. Flommen forvandlet dem om til pinneved, filler og trevler. De som skulle vurdere skadene pekte opp og sa at vi hadde betonggulv i første etasje. Men jeg måtte fortelle at det var tregulv. Flomvannet hadde herjet så mye i kjelleren at taket var helt grått av leire og jord og så ut som betong. Det var godt vi ikke hadde våre tre barn på besøk. Hadde noen vært i kjelleren ville det kunne gått ordentlig galt, sier Helge.

Ekteparet roser sitt forsikringsselskap, Gjensidige, for måten de har blitt behandlet på.

– Vi fikk erstatning nok til å bygge et nytt hus på samme tomt etter at masser var fylt på og eiendommen og grunnen var hevet igjen, sier Helge og Unni Tove.

Når vi spør hva som var det største tapet etter at det første hjemmet deres ble tatt av flom, blir de først stille. Så kommer det.

– Videopptakene fra da barna våre var små. Blant annet herlige filmbiter fra at de badet og lekte i elva. Videopptakene befant seg i kjelleren, og vi hadde fått kopier de over på dvd. Tanken var å sende kopi til barn og barnebarn. Men det rakk vi aldri, sier de to.

Huset var så ødelagt at takstmennene konkluderte med alt måtte rives og fjernes. De fikk erstatning av Gjensidige og fikk satt opp det nye huset på samme tomt.

– Der rakk vi å bo i 11 måneder før det var i gang igjen. I mai 2013 gravde flommen vekk massene under huset, og på et tidspunkt sto vannet midt opp på vinduene. Det var et under at de ikke gikk i stykker, og at det etterpå bare var 10 – 20 centimeter på gulvet inne. Grunnen under huset var imidlertid nesten helt borte. Vi var sjokkerte, og den optimismen vi hadde klart å bygge opp igjen etter at første huset gikk føyken, raste, sier de to som etter begge flommene måtte bo i leid bolig.

Første gangen i Kvam og, etter flom nummer to, i Vinstra. De har ikke noe vondt å si om Nord-Fron kommunes behandling av dem.

– Vi har fått god behandling hele veien. Men generelt sett tenker jeg at offentlige myndigheter rundt om i landet burde være mer forsiktig med å tillate bygging i områder som kan være i risikosonen. Det er nå min mening etter det vi har opplevd, sier Helge Hansen.

Byggetillatelse

Og det er byggetillatelsen som kommunen ga som er gjenstand for rettstvisten. Gjensidige rettet et regresskrav mot Nord-Fron kommune og kommunens ansvarsforsikringsselskap og stevnet kommunen etter at hus nummer to ble tatt av flom i 2013.

Kommunen hadde gitt tillatelse til å bygge på samme tomt. I retten prosederte Gjensidige blant annet på at kommunen burde ha foretatt en nærmere vurdering av flomfaren, og innhentet en sakkyndig uttalelse før tillatelse til gjenoppbygging ble gitt. I dommen i Nord-Gudbrandsdal tingrett går det frem at en flomberegning foretatt i oktober 2011 viste at flommen i pinsen i 2011 utgjorde en 200 års flom i Veikleåa, som er vassdraget hvor flommen oppsto og som fylte elven Storåa ved siden av ekteparets hus.

Nord-Fron kommune bestrider at vilkårene for erstatning er til stede og prosederte på at verken ansvarsgrunnlag eller årsakssammenheng var oppfylt. Både betingelseslæren og kravet til adekvat og påregnelig årsakssammenheng tilsier at kommunen skal frifinnes, fremholdt prosessfullmektige for Nord-Fron kommune og Klp forsikring, advokat Espen Reidar Ostling.

Sentralt i spørsmålet om kommunens ansvarvar også om hvorvidt tilstrekkelige sikringstiltak mot en ny flomvar iverksatt da ny byggetillatelse ble gitt. I tingrettens dom heter det blant annet:

«Retten legger etter bevisføringen til grunn at sikringstiltak var i iverksatt, og ville være ferdigstilt før neste vårflom. Ingen forutså en ny lignende hendelse. Hverken tiltakshaver eller kommunen hadde eller burde ha kunnskap om flomfaren høsten 2011. Aktsomhetsvurderingen skal knytte seg til det tidspunktet vedtaket ble fattet, dvs. oktober 2011. Vurderingen må sees i lys av at flommen i 2013 viste seg å ha et helt annet forløp enn flommen i 2011. Vannet var pulserende, og etter bevisførselen er det mye som tyder på at flommen delvis oversteg volumet i en 200-års flom.(…) Kommunens handlemåte må imidlertid vurderes ut fra den tilgjengelige kunnskap og de erfaringene man hadde i oktober 2011, og ikke de erfaringene man gjorde seg etter flommen i 2013. Retten er etter dette kommet til at det ikke er sannsynliggjort at ansatte i Nord-Fron kommune har utvist ansvarsbetingende uaktsomhet i forbindelse med behandlingen av byggesøknaden fra Helge Hansen. Kommunen og kommunens ansvarsforsikringsselskap frifinnes», står det i dommen.

– Bekymret

15. november ble det klart at Gjensidige tapte flomskadesaken mot kommunen. Gjensidige ble også dømt til å betale saksomkostninger på 535.000 kroner til Nord-Fron kommune og KLP Skadeforsikring AS, men anker. Kommunene må ta ansvaret når de har tillatt bygging i flomutsatte områder mener Gjensidige.

– Vi kan ikke la dommen bli stående uimotsagt, fordi det vil bety at kommunene bare skyver problemene foran seg og over på den enkelte huseier. Skulle denne dommen bli stående, frykter vi at det kan bidra til mindre oppmerksomhet om skadeforebygging i kommunene, sier forsikringsselskapets prosessfullmektige, advokat Merete Anita Utgård.

– Gjensidige er i likhet med resten av forsikringsbransjen bekymret for at det bygges i flomutsatte områder. Denne dommen ivaretar ikke dette problemet, sier Utgård.

Saken kan, når den en gang blir rettskraftig, bli prinsipiell, og kommune-Norge og forsikringsbransjen har derfor fulgt saken med stor interesse.