

- Bekymrer meg at 11 prosent av studentene ikke har jobb seks måneder etter studiene
Pascual Strømsnæs, leder for Juristforbundet Student, vil se på mulige tiltak.
I et debattinnlegg kritiserer den nyutdannede juristen Monica Løvvik et arrangement i regi av Forum for yngre jurister og Juristforbundet – Student. Arrangementet skulle hjelpe nyutdannede og studenter med inspirasjon og nyttige tips til hvordan sikre seg sin første juristjobb. Løvvik mener imidlertid at det ikke var nyttige tips å hente, men kun solskinnshistorier om andre som hadde «grepet de mulighetene de har fått».
- Problemet for jusstudenter i dag er at de «mulighetene» som visstnok bare faller ned i hendene våre slik det blir fremstilt i panelsamtalen, vokser ikke på trær, skriver hun.
Pascual Strømsnæs er leder for Juristforbundet Student og sier han er takknemlig for tydelige tilbakemeldinger som den Løvvik kommer med.
- Jeg skjønner utmerket godt at det oppleves banalt å høre om at noen «bare grep muligheten som kom» når man selv kanskje har gått arbeidsledig i over et halvt år. Det var naturligvis aldri meningen å fremstille en sminket solskinnshistorie om reisen fra student til arbeidstaker, men snarere å få høre personlige erfaringer fra fire unge jurister som jobber i vidt forskjellige bransjer, sier han.
Bekymret
I sitt innlegg skriver Moniva Løvvik at «nyutdannede jurister bruker i snitt et halvår på å få seg en jobb, og vil man jobbe i Oslo så tar det gjerne lengre tid». Strømsnæs trekker frem en kandidatundersøkelse fra 2017 som viser at andelen som ikke har fått jobb innen seks måneder etter uteksaminering ligger på 10-11 prosent både for studentene ved Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø.
Undersøkelsen fra 2017 viser tall som gjelder studentene som fullførte studiet i 2016. Andelen studenter som har fått jobb enten før avsluttende eksamen eller senest innen 1 måned etter eksamen, er gjennomsnittlig 67 prosent og for 69 prosent for UiO.
- Dette betyr at en stor overvekt av studentene får en rask overgang til arbeidslivet etter studiet. Derimot bekymrer det meg stort at så mange som 11 prosent av studentene ikke har fått jobb innen 6 måneder etter oppnådd mastergrad i rettsvitenskap, sier Strømsnæs.
- Dette er en gruppe medlemmer og mennesker som vi i Juristforbundet bør ta et særskilt ansvar for, og jeg kommer derfor til å be om at studentseksjonen i Juristforbundet snarlig iverksetter undersøkelser med henblikk på mulige tiltak sammen med resten av organisasjonen.
Flere tilbud
Studentlederen mener det aktuelle arrangementet må ses som en del av et større tilbud og påpeker at Juristforbundets sekretariat drifter og stadig videreutvikler et bredt antall medlemstjenester som nettopp er myntet på arbeidssøkende jurister.
- Her kan blant annet nevnes gratis karriere- og CV-veiledning, jobbsøkerkurs, LinkedIn-kurs og andre karriererelaterte samlinger og foredrag som viser mangfoldet i juristyrket, sier Strømsnæs, og fortsetter:
- Det vi alle i Juristforbundet kanskje må stille oss spørsmål om er om disse tiltakene i stor nok grad når ut til de som opplever langvarig arbeidsledighet og om de gir ønsket resultat for den enkelte.
Ledige stillinger:
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
«Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet»
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.
Forskningsdekaner: – Det trengs et betydelig finansieringsløft
Forskningsdekanene ved de tre juridiske fakultetene forteller om et sterkt økende behov for juridisk forskning - og om behov for finansieringsløft som bygger på reell kunnskap om rettsvitenskapelige disipliner.
– Det finnes knapt et eneste rettsområde i norsk rett som ikke er berørt i større eller mindre grad av EØS-retten
EU-/EØS-rettsutviklingen går som regel på høygir, og det er et vell av materielle og metodiske problemstillinger som er overmodne for forskning, sier professor Christian Franklin.
Utlendingsrettens «særskilte omstendigheter»
Hvordan vurderer man om en konkret omstendighet er «særskilt»?
Setter rettsstaten i fokus
Professor Ragna Aarli forsker på selve rettsstaten – og kaller det juridisk grunnforskning. – Det at domstolen og rettssystemet skal samspille med et større samfunn har alltid vært en drivkraft i det jeg har jobbet med i forskningen, sier Aarli, som ønsker å bidra til å gjøre jussen mer ekstrovert.