

Dette er statsbudsjettforslagene i justissektoren
Effektivisering av domstolene, styrking av politibemanningen, objektsikring og mindre til fri rettshjelp.
Klokka 10 i dag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2019.
Hele sektoren får 41,58 milliarder kroner - en nedgang på 27,7 prosent fra 57,5 milliarder kroner i 2018.
Her kan du lese hele Justis- og beredskapsdepartementets budsjettforslag.
«Digitale domstoler»
Blant forslagene er blant annet 40 millioner kroner til videreførong av av satsingen på prosjektet «Digitale domstoler». Domstolene skal også få 13 millioner kroner til utskiftning av teknisk utstyr.
Regjeringen foreslår samtidig at domstolene får beholde gevinstene fra «Digitale domstoler», som i 2019 er anslått å være 20 millioner kroner.
«Gevinstane av digitalisering, og av avviklinga av juryordninga i 2018, vil utgjere eit utvida økonomisk handlingsrom i domstolane framover» heter det i budsjettet.
Mindre til fri rettshjelp
Hele sektoren får 41,58 milliarder kroner - en nedgang på 27,7 prosent fra 57,5 milliarder kroner i 2018.
Posten “fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m” får i forslaget 1 515,2 millioner kroner, noe som er 6,2 prosent mindre enn i fjor.
I fjor foreslo regjeringen opprinnelig et budsjettforslag som tilsa kutt i støtten til fri rettshjelp på ca. 15 millioner. Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal gå gjennom de ulike rettshjelpsordningene.
Nedjustering av overprisede gebyrer på rettsområdet
Regjeringen foreslår 77 millioner kroner til nedjustering av overprisede gebyrer på rettsområdet. Gebyrene som foreslås nedjustert er blant annet gebyrer for tvangsfullbyrdelser som tvangssalg og fravikelser av fast eiendom og tilbakelevering av løsøre.
– Det er viktig å nedjustere overprisede gebyrer på rettsområdet, ikke minst med tanke på at de som betaler dem ofte er personer i en vanskelig livssituasjon, sier justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (FrP).
Nedjusteringen vil redusere publikums utgifter med om lag 21 millioner kroner til politiet og om lag 55 millioner kroner til domstolene.
Objektsikring
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til arbeidet med objektsikring. Politiet vil få 171 millioner kroner til, PST får 17, millioner og 148,2 millioner går til datasentre i justissektoren. 865,3 millioner er også bevilget til nytt beredskapssenter.
“Politidirektoratet har laget en helhetlig plan for objektsikring. Avvikene som er påvist av Riksrevisjonen skal lukkes. Den femårige planen, som også inkluderer sikring av operasjonssentraler som ikke er klassifisert som skjermingsverdige objekt, er av Politidirektoratet kostnadsestimert til om lag 300 millioner kroner” skriver regjeringen.
Salærsats
Rettshjelpssalæret reguleres i budsjettet til 1040 kroner.
- Det er positivt å se at regjeringen ligger den generelle prisutviklingen til grunn når det rettshjelpssalæret reguleres for 2019, uttaler leder i Advokatforeningen Jens Johan Hjort i en pressemelding.
Flere overføringsflyktninger
Regjeringen foreslår å øke antall overføringsflyktninger fra 2120 i 2018 til 3000 i 2019.
Økningen i antall kvoteflyktninger i 2019 må ses i sammenheng med utviklingen i antall asylsøkere og øvrige innvandrings- og integreringsutfordringer i Norge, skriver Regjeringen.
ID-juks og DNA-tester
Regjeringen foreslår en økning på 10 millioner kroner til å styrke arbeidet med å forebygge og avdekke uriktige opplysninger fra utlendinger som har eller søker opphold i Norge.
Dette skal benyttes til å styrke arbeidet med tilbakekallsaker og øke bruken av DNA-tester i familieinnvandringssaker, skriver Regjeringen
Svalbard
Det foreslås å bevilge 45 millioner kroner til skredsikring i Longyearbyen, samt at staten finansierer halvparten av et nytt reservekraftverk i Longyearbyen.
Forslaget består av en bevilgning på 19 millioner kroner i 2019 og legger opp til en bevilgning i 2020 på 8,8 millioner kroner.
Dessuten foreslås en bevilgning på 7,1 millioner kroner til oppstart av ny folkehøgskole i Longyearbyen.
Regjeringen foreslår i tillegg å bevilge 10 millioner kroner til å styrke Norsk Polarinstitutt sitt arbeid i Ny-Ålesund.
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»
– Et betydelig teknologisk etterslep i domstolene
Digitaliseringen av domstolene kommet kort sammenliknet med flere andre offentlige virksomheter, ifølge utredning.