

– Arbeid mot dyrekrim vesentlig styrket
Dyrepoliti blir en permanent ordning etter gode erfaringer.
I 2015 ble dyrepoliti opprettet for første gang i Norge som et treårig pilotprosjekt. Nå slår landbruks- og matminister Bård Hoksrud fast at samarbeidet mellom politiet og Mattilsynet har vært så godt at dyrepolitiordningen blir permanent.
“Samarbeidet har vesentlig styrket arbeidet mot dyrekrim både i politiet og Mattilsynet, og ordningen har vist seg så fruktbar at den videreføres i ordinær drift nå når prosjektperioden er over”, skriver Hoksrud.
Det kommer fram i svar på et skriftlig spørsmål fra storingsrepresentant Hmanshu Gulati (FrP) om hvilke erfaringer som er gjort etter tre år med dyrepoliti i Trøndelag.
Det var Sør-Trøndelag politidistrikt som høsten 2015 fikk i oppdrag fra Politidirektoratet å iverksette det treårige pilotprosjektet med etablering av dyrepoliti i samarbeid med Mattilsynet.
“Dette første dyrepoliti-prosjektet viser at satsningen har hatt tydelig positiv effekt. Begge etater har nå en systematisk tilnærming til samarbeid i dyrekrimsaker. Det er faste personer som behandler sakene og det er utviklet rutiner for hvordan kontakt og samarbeid mellom aktørene skal foregå når dyrevelferdssaker er så alvorlige at de skal anmeldes”, heter det i Hoksrud svar.
Han peker på at politiet nå er tidlig på ballen i disse sakene.
– Økt oppmerksomhet
“Mattilsynet kobler nå politiets etterforskere inn alt når dyrekrimsaker oppdages der man antar at utgangen vil bli straffesak (grov overtredelse av lovens bestemmelser). Dette har gitt bedre etterforskning, bevissikring og saksforberedelse, slik at saker som føres i retten ender i positiv påtaleavgjørelse og dom. Satsningen har også gitt økt oppmerksomhet om dyrekrim i politiets vakt- og beredskapsenheter, og det er ukentlig kommunikasjon mellom Mattilsynet og politiet om saker der områder overlapper”, skriver Hoksrud.
Han mener denne satsingen dermed også kan ha positive effekter på samarbeidet med politiet på andre forvaltningsområder Mattilsynet har ansvar for.
Høsten 2016 ble det etablert et tilsvarende dyrepoliti-prosjekt i Rogaland, og i 2017 ett i Østfold. Innen utgangen av året vil ytterligere to regioner (Innlandet politidistrikt og Vest politidistrikt) ha etablert ordningen.
Erfaringene fra de første prosjektene overføres fortløpende til de nye gruppene etter hvert som ordningen utvides.
“Dyrepolitisatsingen har også ført til generelt styrket samarbeid mellom Mattilsynet og politiet, blant annet med nasjonale og lokale samarbeidsavtaler for å sikre kontinuitet i dyrekrim-arbeidet og fagsamlinger om dyrekrim som gir kompetanseoverføring mellom etatene. Sammen med Mattilsynet samler Økokrim informasjon om rettskilder og dommer i dyrekrimsaker og Mattilsynet bidrar i undervisningen om dyrekrim ved politiutdanningen”, skriver Hoksrud.
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»