Dyrs rettsvern har blitt sterkere

I fjor ble det avsagt dommer i «Lucas-saken og «Jøa-saken» i Høyesterett.

«Det er første gang dyrevelferd er behandlet i Høyesterett etter dyrevelferdsloven fra 2010, og straffene for dyrekriminalitet er blitt betydelig skjerpet», fastslår Mattilsynets jurister Ellen Hestenes og Baard Birkeland i tilsynets siste årsrapport.

«Lucas»-dommen ble avsagt 8. februar 2016. Eieren hadde avlivet hunden Lucas ved å binde den fast til et betongrør og kaste den utenfor en bro slik at den druknet. Høyesterett utmålte straffen til 120 dager i fengsel for handlingen, men reduserte straffen til 90 dager etter fradrag for tilståelse. Dommen er vesentlig strengere sammenlignet med Høyesteretts praksis etter dyrevernsloven som gjaldt fra 1974.

Den 9. november 2016 avsa Høyesterett dom i «Jøa»-saken, der 92 storfe sultet i hjel over en periode på to måneder, fordi de ikke fikk mat eller vann. Aktor mente 2 år og 6 måneders fengsel var riktig straff. Straffen for handlingen ble satt til ett år og ti måneder, og etter tilståelsesfradrag på to måneder ble den endelige straffen ett år og åtte måneder. Dyreholderen hadde flere handlingsalternativer som gjorde at dyretragedien kunne vært unngått, men hadde imidlertid ikke et ønske om å påføre dyrene lidelser.

«Det er fremdeles et stort handlingsrom innenfor lovens ramme for straff. Mindre enn 2/3 av strafferammen er så langt benyttet. Selv om det ikke var en bevisst handling

å påføre dyr lidelse i «Jøa»-saken, kan vi vanskelig for å se for oss situasjoner der så mange dyr kan bli påført større lidelser enn i denne saken. Vi spør oss derfor i hvilke tilfeller skal lovens maksimale strafferamme på 3 år brukes? Vi oppfatter at Høyesterett mener at den høyeste straffen bør brukes hvis en dyreholder aktivt og bevisst påfører dyr lidelse, som for eksempel tortur, skriver Mattilsynets jurister Ellen Hestenes og Baard Birkeland i årsrapporten.

«Dommene vil uansett bli nyttige verktøy i de neste straffesakene som gjelder dyrevelferd i årene som kommer. Sammen med de andre tiltakene som er gjennomført både i Mattilsynet og i politiet mener vi at samfunnet er på vei til å håndtere kriminalitet mot dyr på en bedre måte enn tidligere», skriver de.

«Mattilsynet har i lang tid påpekt at straffene tingrettene har idømt for kriminalitet mot dyr har vært for lave. De strafferammene som loven gir har ikke vært brukt. Straffene skal gjenspeile hvordan samfunnet ser på den kriminaliteten som er begått. Holdningen til hvordan vi holder og behandler dyr har endret seg de senere årene. Vi mener at domstolen ikke har vært helt i takt med samfunnsutviklingen når det gjelder dyrevelferd, skriver Ellen Hestenes og Baard Birkeland.

Dyrevernalliansen

Dyrs rettsvern var også tema under Juristkongressen i fjor – der jurist og kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen, Live Kleveland, tok for seg temaet under et seminar. Selv om dyr formelt sett ikke er rettslige subjekter så har de i praksis en form for rettsvern. Dette rettsvernet blir stadig sterkere, konkluderte Live Kleveland under seminaret på Lillestrøm. Et seminar som tok for seg dyrs rettslige stilling og status nasjonalt, men også internasjonalt. Kleveland åpnet med å peke på at dyr er svært avhengig av beskyttelse i lov- og regelverk.

– Dyr er de perfekte ofre. De kan ikke selv fortelle om overgrep og vold. De befinner seg ofte i en situasjon hvor få andre enn den som er overgriper mot dem ser dem og har mulighet til å melde fra. Derfor er det viktig at vi har et godt lovverk som ivaretar dyrs interesser og gode systemer for å fange opp brudd på regelverket, sa Kleveland.

Hun slo fast at dyr, rettslig sett, er ting.

– Det er omstridt om man egentlig kan snakke om rettsvern for dyr. Kan man snakke om rettssikkerhet for ting? Formelt kan man ikke det, selv om vi gjør det. De er objekter i rettslig forstand, men samtidig gir dyrevelferdsloven bestemmelser om vern av dem, noe som gjør at de i praksis kommer i en slags mellomstilling. Det gjør at vi egentlig behandler dem som subjekter. De har mange regler til beskyttelse av sine interesser i materiell forstand. Prosessuelt derimot er det veldig åpenbart at de ikke er subjekter, sa Kleveland som fortalte at Dyrevernalliansen tok initiativ til den nye dyrevelferdsloven som ble innført i 2009.

– Den medførte en del endringer samtidig som den videreførte en del av den retten som gjaldt fra før. Dyrevelferdsloven gjelder alle dyr. Det vil si at det i utgangspunktet gjelder samme velferdsstandarder for fisk, fugl og pattedyr. Noe som nok fortsatt er lite kjent, sa Kleveland. Hun viste til at temaet kom da Høyesterett behandlet straffesaken hvor 92 storfe sultet til døde fordi bonden sluttet å gå i fjøset.

– I Høyesterett argumenterte påtalemyndigheten for en nokså streng straff. Under behandlingen stilte en av dommerne i Høyesterett spørsmål til påtalemyndigheten om hva om dette ikke hadde vært storfe? Hva om det hadde vært kylling? Skulle det virkelig være en like streng straff om det var kyllinger som var døde? Påtalemyndigheten ble litt i stuss, sa Kleveland, som imidlertid har følgende svar på det dommeren spurte om.

– Svaret er ja, faktisk! Det skal være like strengt. Det er ingen forskjell på fugl og pattedyr etter dyrevelferdsloven. Årsaken til det er vitenskapelig kunnskap som viser at disse dyrene har like stor evne til å føle smerte og lidelse. Dette er også relevant i disse dager i forhold til fisk. Fisk føler smerte, sa Kleveland.

Beskyttes mot eieren

På seminaret påpekte Kleveland at dyr som lider erfaringsvis behøver å beskyttes mot eieren.

– Det er eieren som vanligvis er den som begår lovbrudd mot dyr. Dyrevelferdsloven av 2009 kom med noe nytt, nemlig krav til positiv velferd. Mens den tidligere loven bare beskyttet dyr mot å bli påført lidelse, stiller den nye loven krav om at eieren skal tilby dem noe godt. Den pålegger oss mennesker en handlingsplikt i forhold til dyr og legger avgjørende vekt på dyrenes interesser, men også på menneskenes interesser. Det fastslås at dyr har en egenverdi, sa Kleveland som gikk enda dypere inn i materien.

– I loven fastslås det samtidig at dyr skal behandles godt og at de skal beskyttes mot unødige påkjenninger og belastninger. Ja, hva er nå det? Det blir en vurdering hvor dyrenes interesser veies på den ene vektskåla og menneskelige interesser, det være seg vitenskapelig eller samfunnsmessig nytteverdi som økonomi, distriktspolitikk og liknende, veies på den andre vekten. Erfaringen tilsier at disse menneskelige hensynene ofte blir veiende tyngst. I hvert fall ser vi det når vurderingene kommer til Stortinget, der vår erfaring er at de der veldig ofte tolker sin egen lov slik at dyrene kommer ut som lettes på vektskålen, sa Kleveland som brukte vurderingen av kyllingoppdrett som eksempel.

– Stortingets flertall har tolket at kyllingoppdrett er i overensstemmelse med dyrevelferdsloven. Noe som ikke harmonerer med en naturlig forståelse av ordlyden i loven, mener Kleveland.

Underholdning

På seminaret tok Kleveland en vurdering av forhold som er viktig for alle levende individer; liv, vern av helse, og vern av frihet.

– Hvordan ligger det så an der for dyr? Dyr drepes jo for veldig mange forskjellige formål i menneskelige samfunn. Det kan være slakting, dyreforsøk, eller en person som har et kjæledyr kan avlive dyret av medlidenhet på grunn av sykdom og fordi det ikke kan leve videre, eller som følge av at eieren går lei, og skal på ferie, og vil avlive dyret, sa Kleveland.

Og eieren trenger ikke begrunne avlivningen.

– Det er sikker rett at dyr kan drepes av eieren uten grunn, men det er noen unntak. Dyr kan ikke drepes for underholdning eller konkurranse. Dette er nytt og var en skranke som vi fikk inn i lovverket fordi det hadde vært en del saker hvor drap på dyr ble brukt som tv-underholdning. Også i dyreforsøk er det skranke for når man kan drepe dyr. Det er ganske strenge bestemmelser for når forsøksdyr kan brukes, og det verner også deres liv, ikke bare deres helse, sa Kleveland.

Da dyrevelferdsloven ble innført ble forsøk på dyremishandling og alminnelig uaktsomhet avkriminalisert. Strafferammen på ett år og tre år for grove overtredelser, ble opprettholdt, noe som var et ledd i straffelovreformen. Mattilsynet har også fått et nytt virkemiddel.

– Mattilsynet kan fatte vedtak om tap av retten til å holde dyr eller ha med dyr å gjøre. Det er ikke straff, noe som er viktig å merke seg. Det er et forebyggende tiltak og kan bare ilegges på svært strenge vilkår. Det nye er at det kan fattes administrativt vedtak om dette. Tidligere kunne dette bare bestemmes gjennom dom. Noe det fortsatt kan i forbindelse med straffesak, men det er blitt en veldig mye større fleksibilitet ved at det også kan fastsettes administrativt. At Mattilsynet nå har myndighet til å avslutte dyrehold tror jeg er en av de største forbedringene som har kommet for å avverge alvorlig dyremishandling, sier Kleveland.

Også en endring i helsepersonell-loven mener hun gjør det lettere å avdekke dyremishandling.

– Endingen er et inngrep i taushetsplikten, for nå har egentlig alt helsepersonell fått tillatelse til å varsle Mattilsynet eller politi ved alvorlig dyremishandling eller mistanke om dette.

Skjerping av FBI

Live Kleveland kastet også et blikk ut over Norges grenser.

– EU-retten har replisert mange av de rettsaktene som er vedtatt av Europarådet og utvidet, så der er det en ganske stor rettsutvikling. Mye av det regelverket vi har i Norge er skrevet etter mal fra dette eller innført EU-retten – som gjelder for alle landbruksdyr i Norge, gjennom EØS. Så har vi fått en ganske stor regelutvikling gjennom verdens dyrehelseorganisasjon. Det er ikke juridisk bindene for Norge, men veiledende, sa Kleveland.

Blant landene hun tok for seg var også USA.

– USA har en betydelig rettsutvikling innen det som kalles animal law. Dette er et fag som det nå undervises i på mange av de store prestisjeuniversitetene. FBI har også oppgradert dyremishandling til en alvorlig forbrytelse, sa Kleveland som pekte på sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker.

– Sammenhengen er mer og mer fremtredende. Dyremishandling inngår i et avviksmønster og det er også bred empirisk støtte for at det er sammenheng mellom barns vold mot dyr og voldskriminalitet mot mennesker i voksen alder. Og det er noe av grunnen til at Dyrevernalliansen er veldig opptatt av å si fra til politiet når man har oppdaget at barn har begått grusomheter mot dyr, sa Kleveland.