Vi må eie bachelor­juristene

Vi kan mislike det, men norske utdanningsinstitusjoner tilbyr nå utdanningen bachelor i rettsvitenskap. Som juristprofesjon har vi i realiteten to valg. Vi kan late som ingenting, eller vi kan ta ansvar for profesjonen, og inkludere treåringene i forbundet.

Vet du forskjellen på Psykologforeningen og Psykologiforbundet? Hvis svaret er nei er du ikke alene, og det høres jo besnærende likt ut. Psykologforeningen er vår søsterforening i Akademikerne som organiserer de som har gått embetsstudiet i psykologi, Psykologiforbundet er en faglig organisasjon som organiserer desom har gått andre psykologi-studieløp.

Selv sentrale tillitsvalgte i Juristforbundetomtaler tidvis forbundet som Juristforeningen, på tross av at sistnevnte er studentforeningen ved UiO. Se da for deg den totale forvirringsom vil oppstå dersom eksempelvis Norsk Juristforening blir stiftet for å organisere bachelorjurister?

Antallet treåringer er absolutt ikke et problem i dag. Vi organiserer dem som studentmedlemmer, og de fleste ser ut til å ønske å bygge videre til de står med en master i rettsvitenskap.

Vi bør likevel være føre var. Det er ikke nødvendigvis sånn at alle går direkte videre etter bachelorgraden. Noen velger kanskje å jobbe et år, eller mer? Hos vår søsterforening Tekna blir dette betegnet som «å ta en masterpause». Som hos oss betraktes slike medlemmer som studentmedlemmer, og hvis pausen blir for lang, skal medlemskapet opphøre. I følge Juristforbundets vedtekter skjer dette etter 10 år som studentmedlem.

Vedtektene stiller også som vilkår at studiene skal være hovedbeskjeftigelsen for medlemmet. Kort sagt, dersom det «oppdages» at man jobber som bachelor-jurist, vil det i dag ikke være mulig å være medlem av Juristforbundet.

Jeg tror dette bør endres, av to grunner.

Den ene grunnen er rent økonomisk begrunnet, vi trenger flere yrkesaktive medlemmer som betaler full kontingent.

Den andre grunnen knytter seg til eierskapetav «jurist-begrepet». Sier du jurist i dag, tenker alle cand.jur.eller mastergrad i rettsvitenskap. De som har gått et treårig løp,og oppnådd en bachelorgrad, omtales av oss som bachelor-jurister, derigjennom signaliseres det tydelig at dette er noe annet enn «jurist».

Jurist er dog ingen beskyttet titteli Norge, og slik sett er det full anledning for en eventuell nyorganisasjon for treåringer å ikle seg våre klær, og benytte jurist-tittelenfor sine medlemmer. Hvis det er et realistisk scenario, er det bedreat vi etablerer eierskap til hele juristprofesjonsfelleskapet, oginkluderer bachelorene i Juristforbundet.

Så vil du kanskje innvende at dettebidrar til å «vanne ut» juristbegrepet, men mitt svar er at utvanningenvil bli større hvis de går et annet sted.

En inkludering av bachelor-juristeri Juristforbundet er likevel ikke helt uten konsekvenser, og det har også en side mot vårt medlemskap i Akademikerne.

Kravet til medlemsforeningene i Akademikerneer i deres vedtekter formulert slik:

«Som medlemmer kan opptas foreninger som primært omfatter yrkesutøvere med mastergrad (hovedfagsnivå) eller tilsvarende utdanning, herunder avsluttende eksamen fra vitenskapelighøyskole.»

Det vil derfor være tilrådelig at enendring koordineres med andre Akademikerforeninger som står overfortilsvarende utfordringer, herunder Econa, Tekna, Naturviterne og Samfunnsviterne.

Både i Juristforbundet, og i Akademikerne,bør vi hegne om grunntanken at foreningene primært skal ivareta medlemmer som minst har en mastergrad.

Kan da løsningen internt i forbundetvære at bachelor-jurister betraktes som studenter når stemmetallene skal gjøres opp?

Og kan en løsning i Akademikerne være at Juristforbundet tar initiativ overfor Akademikerne for å gjøre endringer i Akademikernes vedtekter?

Vi bør jobbe for at Akademikernes foreninger også skal kunne organisere yrkesaktive kandidater med bachelor, forutsatt at rapporteringsrutinene fra Akademikernes medlemsforeninger endres, slik at det fremgår tydelig hvor stor andel av medlemmene som er hhv studenter, pensjonister og andre ikke-yrkesaktive, yrkesaktivemed utdanning under mastergradsnivå og yrkesaktive med utdanningpå mastergradsnivå eller høyere.

En forutsetning for endringen bør da være at stemmetall i Akademikernes råd, utvalg og fora kun skalberegnes basert på yrkesaktive med utdanning minst på mastergradsnivå.

Juristforbundet tapte kampen om å bevare cand.jur-granden. Nå må vi rykke hodet opp av sanden, innse at verden er forandret, og at vi må forandre oss sammen med den.

Juristforbundet kan gå i front for å reformere Akademikerne, og samtidig ivareta den gruppen «halvjurister» som i dag ikke er fullt ut ivaretatt. Det kler oss å løfte denne debatten!