

Ber utenriksministeren ta opp rettsvesenet i Polen
– Vi har bedt om at de nordiske utenriksministre gjør sin innflytelse gjeldende for å gjenopprette et uavhengig rettsvesen i Polen, sier Dommerforeningen.
– Vi har bedt om at de nordiske utenriksministre gjør sin innflytelse gjeldende for å gjenopprette et uavhengig rettsvesen i Polen, sier Dommerforeningen.
Det er i en felles uttalelse undertegnet av dommerforeningene i Norge, Danmark, Sverige, Island, Finland, Estland og Latvia at det bes om at disse landenes utenriksministre tar opp det dommerne beskriver som en svært alvorlig situasjon for rettsvesenet i Polen.
– Som det fremgår av uttalelsen, ser vi meget alvorlig på utviklingen for rettsvesenet i Polen. Vi har bedt om at de nordiske utenriksministre, enten samlet eller hver for seg, gjennom bilaterale kontakter eller i andre internasjonale forum, gjør sin innflytelse gjeldende for å gjenopprette et uavhengig rettsvesen i Polen, skriver Den Norske Dommerforenings leder Wiggo Storhaug Larssen på foreningens Facebook-side.
Den felles uttalelsen ble vedtatt på et møte i Helsinki mellom lederne i de nordiske dommerforeningene. På møtet var lederne for dommerforeningene i Estland og Latvia særskilt inviterte deltakere, sammen med en representant for den polske dommerforeningen IUSTITIA.
Det ble i møtet besluttet å sende uttalelsen til deltakernes utenriksministere, forteller Dommerforeningen.
Dommernes situasjon i Polen har lenge engasjert Dommerforeningen i Norge, ikke minst årets vinner av Rettssikkerhetsprisen, lagdommer Nils Asbjørn Engstad. Han beskriver i et intervju med Juristen situasjonen som at ”rettsstaten brytes ned innenfra for å få mer politisk kontroll over domstoler, påtalemakt, medier og sivilsamfunnet”.
– I Polen ble det først tatt politisk kontroll over den viktige grunnlovsdomstolen, og deretter over domstolsrådet, organet som innstiller dommere. Så ble det vedtatt en lov som senket pensjonsalderen for høyesterettsdommere, noe som ga mulighet til å skyve ut nær 40 prosent av dommerne. Så kom det regler som gjorde det mulig for justisministeren å avsette domstolledere i de alminnelige domstolene. Protester førte til noen kosmetiske endringer, men de nye lovene ble stort sett vedtatt med det opprinnelige innhold, sier han.
I sommer skulle landets høyesterettsjustitiarius vært fjernet, men hun viste til at avsettelsen krenket grunnloven og nektet å gå av.
– Det har endt med at landets høyesterett har rettet en henvendelse til EU-domstolen for å få en vurdering og situasjonen er spent, sier Engstad i et intervju med Juristen.
Ledige stillinger:
Lønnsoppgjøret: Akademikernes og Unios avtale er nå størst i staten
Sammen representerer Akademikerne og Unio om lag 75 000 ansatte i staten.
Etter sitt møte med advokatbransjen bestemte hun seg for å hjelpe bedrifter med å rekruttere flerkulturelle
Da Kimiya Sajjadi som jusstudent besøkte de store advokatfirmaene så hun bare «folk i fancy dresser» og «ingen med annen etnisitet enn etnisk norsk».
Tilbyr digital tvisteløsing: Gründerideen fikk drahjelp av pandemien
Under lockdown i 2020, med mye usikkerhet og en ny tilværelse på hjemmekontor, bestemte de tre gründerne av Mekle.no seg for å satse på å tilby digital tvisteløsing.
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
– Det er ingen yrkesgruppe jeg har snakket mer for enn jurister, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. I en undersøkelse han gjorde blant landets dommere svarte 98 prosent at de var enige i at psykologisk forskning hadde noe å tilføre beslutningsprosessene i norske domstoler.
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.