Ber utenriks­ministeren ta opp retts­vesenet i Polen

– Vi har bedt om at de nordiske utenriksministre gjør sin innflytelse gjeldende for å gjenopprette et uavhengig rettsvesen i Polen, sier Dommerforeningen.  

– Som det fremgår av uttalelsen, ser vi meget alvorlig på utviklingen for rettsvesenet i Polen, sier Dommerforeningens leder Wiggo Storhaug Larssen (Foto: Ole-Martin Gangnes)

– Vi har bedt om at de nordiske utenriksministre gjør sin innflytelse gjeldende for å gjenopprette et uavhengig rettsvesen i Polen, sier Dommerforeningen.  

Det er i en felles uttalelse undertegnet av dommerforeningene i Norge, Danmark, Sverige, Island, Finland, Estland og Latvia at det bes om at disse landenes utenriksministre tar opp det dommerne beskriver som en svært alvorlig situasjon for rettsvesenet i Polen. 

– Som det fremgår av uttalelsen, ser vi meget alvorlig på utviklingen for rettsvesenet i Polen. Vi har bedt om at de nordiske utenriksministre, enten samlet eller hver for seg, gjennom bilaterale kontakter eller i andre internasjonale forum, gjør sin innflytelse gjeldende for å gjenopprette et uavhengig rettsvesen i Polen, skriver Den Norske Dommerforenings leder Wiggo Storhaug Larssen på foreningens Facebook-side. 

Den felles uttalelsen ble vedtatt på et møte i Helsinki mellom lederne i de nordiske dommerforeningene. På møtet var lederne for dommerforeningene i Estland og Latvia særskilt inviterte deltakere, sammen med en representant for den polske dommerforeningen IUSTITIA. 

Det ble i møtet besluttet å sende uttalelsen til deltakernes utenriksministere, forteller Dommerforeningen. 

Dommernes situasjon i Polen har lenge engasjert Dommerforeningen i Norge, ikke minst årets vinner av Rettssikkerhetsprisen, lagdommer Nils Asbjørn Engstad. Han beskriver i et intervju med Juristen situasjonen som at ”rettsstaten brytes ned innenfra for å få mer politisk kontroll over domstoler, påtalemakt, medier og sivilsamfunnet”. 

– I Polen ble det først tatt politisk kontroll over den viktige grunnlovsdomstolen, og deretter over domstolsrådet, organet som innstiller dommere. Så ble det vedtatt en lov som senket pensjonsalderen for høyesterettsdommere, noe som ga mulighet til å skyve ut nær 40 prosent av dommerne. Så kom det regler som gjorde det mulig for justisministeren å avsette domstolledere i de alminnelige domstolene. Protester førte til noen kosmetiske endringer, men de nye lovene ble stort sett vedtatt med det opprinnelige innhold, sier han.  

I sommer skulle landets høyesterettsjustitiarius vært fjernet, men hun viste til at avsettelsen krenket grunnloven og nektet å gå av.  

– Det har endt med at landets høyesterett har rettet en henvendelse til EU-domstolen for å få en vurdering og situasjonen er spent, sier Engstad i et intervju med Juristen.