Sier nei til ombud og nemnd

Varslingsutvalget, som leverte sin NOU 2018:6 «Varsling – verdier og vern» i mars, foreslår blant annet at det opprettes et nytt Varslingsombud. 

– Varsleren skal ha et sted å henvende seg. Varslingsombudet skal også kunne bistå den omvarslede, arbeidsgivere og andre i prosessen, herunder kunne bidra til at de som trenger det kan få bistand til psykososiale utfordringer. Varslingsombudet skal i tillegg være et offentlig ombud som fremmer kunnskap og kompetanse om varsling i samfunnet – en slags «varslingsinstituttets vaktbikkje». I visse tilfeller bør Varslingsombudet kunne initiere gransking, skrev varslingsutvalgets leder i en kronikk i Juristkontakt tidligere i år.  

Juristforbundets fagutvalg for arbeids- og tjenestemannsrett, som nå har levert sitt høringssvar til Varslingsutvalgets utredning, er ikke enig i utvalgets anbefaling. 

”Fagutvalget mener en slik funksjon langt må vei vil kunne ivaretas av Arbeidstilsynet. Med sin godt etablerte svartjeneste, sine regionale kontorer over hele landet og med sin brede fagkompetanse, samt tilsynets påbegynte arbeid med å bygge opp en forsterket servicefunksjon for varslere (hvor det allerede er bevilget 5 millioner i øremerkede midler), synes Arbeidstilsynet godt rustet til å ivareta det behovet et varslingsombud er ment å fylle”, skriver de i sitt høringssvar. 

Varslingsutvalgets flertall foreslår også i sin NOU at det etableres en egen varslingsnemnd. Her er tanken at nemnda skal ta standpunkt til om det har funnet sted gjengjeldelse eller brudd på arbeidsgivers aktivitetsplikt. Den skal også ha kompetanse til å tilkjenne erstatning og oppreisning til varsleren, men skal ikke behandle stillingsvernssaker. 

Heller ikke dette støtter Juristforbundets fagutvalg for arbeidsrett i sitt høringssvar – og mener at domstolene er best egnet til å avgjøre saker om erstatning og oppreisning på grunn av gjengjeldelse og brudd på aktivitetsplikten. 

”Disse sakene kan reise vanskelige bevisproblemer, som domstolene gjennom umiddelbar bevisførsel er best egnet til å avgjøre. Saker om gjengjeldelse på grunn av varsling reiser dessuten viktige rettssikkerhetsbehov for varsleren, den det varsles om og virksomheten. Behovet for kontradiktorisk saksbehandling og hensynet til sakens opplysning er særlig viktig i saker om gjengjeldelse på grunn av varsling. Dette ivaretas etter fagutvalgets oppfatning best av domstolene”, heter det i høringssvaret. 

”Fagutvalget ser de innvendingene som på generell basis kan reises i forbindelse med domstolsbehandling, men mener at domstolene overordnet sett er best egnet som tvisteløser i denne typen saker”, skriver Juristforbundets utvalg. 

Når det gjelder arbeidsgivers aktivitetsplikt og formuleringen av omsorgsplikten, skriver Juristforbundets fagutvalg at de ikke kan stille seg bak det forslaget til lovtekst som skisseres av Varslingsutvalget. 

”Særlig vil vi påpeke at formuleringen «sørge for tiltak som er egnet til å motvirke gjengjeldelse» lett kan lede til en uklar rettslig situasjon hvor det blant annet kan skapes usikkerhet og tvist rundt hvilke tiltak som skal anses som "egnede". Ytterligere lovfesting av krav til saksbehandling og tiltak vil, slik fagutvalget ser det, kunne føre til en unødig byråkratisering av varslingshåndtering. En situasjon hvor varslingssaker utløser for mange eksplisitte plikter knyttet til håndtering vil kunne motvirke at varslingssaker håndteres og løses på lavest mulig nivå uten behov for store prosesser og omfattende ressursbruk”, skriver de. 

Juristforbundets fagutvalg skriver også at de er tvilende til behovet for å innføre en egen bestemmelse om objektivt erstatningsansvar for økonomisk tap som følge av gjengjeldelse. 

Fagutvalget støtter heller ikke Varslingsutvalgets forslag om at det generelt skal legges opp til et høyere nivå på oppreisningserstatning for gjengjeldelsestilfellene, sammenlignet med rene stillingsvernssaker. 

”Gjengjeldelseshandlinger kan variere sterkt i alvorlighetsgrad, fra svært krenkende handlinger til mer bagatellmessige reaksjoner. Det er derfor vanskelig å se noen grunn til at erstatningsnivået for gjengjeldelse generelt skal være høyere enn f.eks., i avskjedssaker. Utmåling av erstatningsnivået må etter Juristforbundets syn overlates til domstolene”, heter det i høringssvaret. 

Juristforbundets fagutvalg for arbeidsrett har for tiden fagutvalget følgende medlemmer: partner/advokat Marco Lilli (Kluge Advokatfirma), advokat Siri Kristiansen (Regjeringsadvokaten), advokat Thorkil H. Aschehoug (Advokatfirmaet Grette) og advokat Ellen Anthea Gooderham (Advokatfirmaet Stenstrup Stordrange).