Debatt – Jeg skulle ønske vi hadde valgkamp

I november i år skal vi vi for første gang ha Landsmøte i Juristforbundet. Det er for min del knyttet stor spenning og forventning til det.

For det første håper jeg inderlig at mange av våre medlemmer kommer. Representantskapet besluttet i 2016 at møtet skal være åpent for alle medlemmer. Selv om man ikke har tale og forslagsrett er det likevel store mulighet for å diskutere og påvirke delegatene og oss i hovedstyret. Jeg vil tro at de fleste delegatene vil være svært lydhør overfor medlemmer som viser så stor interesse for forbundet at de deltar på landsmøtet. 

Det er også andre store nyvinninger med overgangen til landsmøte. Nå skal forbundets øverste organ i større grad foreta prioriteringer. De skal avgjøre hva vi skal bruke det meste av tiden og pengene på i den kommende 2-årsperioden ved å vedta hovedsatsinger for forbundets aktivitet og rammebudsjettet. Noe av debatten mellom presidenten og leder for privat den senere tiden har nettopp handlet om prioritering, og den viser at det er flere måter og se det på. 

Videre vil Landsmøte på ny ta stilling til spørsmålet om mer frikjøp av tillitsvalgte ved at det nedsatte visepresidentutvalget skal fremlegge sin rapport. I den fremkommer det dissens på en rekke spørsmål slik at her er det duket for gode, konstruktive og kanskje heftige debatter. Dette er i aller høyeste grad også et spørsmål om prioritering og visjoner for forbundet fremover. 

Andre mer politiske spørsmål vil være hvor mye av kontingenten forbudent skal benytte til humanitære formål og hvilke organisasjoner eller prosjektet skal nyte godt av det den kommende perioden. Skal det kunne være organisasjoner som er knyttet til religiøse eller politiske organisasjoner eller skal det være en absolutt grense her? 

Et spørsmål som var opp på forrige representantskapsmøte var krav om andel av menn og kvinner som sitter i våre valgte organer, eller kvotering som noen også vil kalle det. Dette forslaget ble trukket etter prøveavstemning, men det er vel stor sannsynlighet for at det kommer opp igjen i en eller annen form. Herunder vil det også kanskje bli spørsmål om å opprette et eget kvinneutvalg. Eller kanskje blir det et likestillings- og diskrimineringsutvalg? 

Til sist skal vi foreta valg av nytt hovedstyre. Valgkomiteen har avlevert sin innstilling og Juristkontakt har presentert kandidatene med cv og valgkomiteens hovedbegrunnelse. 

Men her kommer mitt ønske inn, «jeg skulle ønske vi hadde valgkamp i forbundet». Jeg skulle ønske vi visste så mye mer om kandidatene, hva de står for og hva de vil fremover. Jeg er redd for at uten den kunnskapen blir det fort at vi velger ut fra hvilken seksjon kandidatene tilhører akkurat nå og en eller annen fordelingsnøkkel som skal gå opp - snarere enn ut fra overbevisning om at den kandidatene er den jeg mest har tro på står for og vil det det samme for forbundet fremover som meg/oss. Å være øverste tillitsvalgt i Juristforbundet handler ikke om å ha den beste CVen. I så fall ville aldri en yngre kandidat til president eller visepresidentvervet nådd opp i forhold til kandidater som har juridikum fra 1980 og -90 tallet. 

Det er så mye jeg lurer på og som jeg håper kanskje Juristkontakt kan utfordre kandidatene på eller at de selv avklarer med innlegg i bladet.

Noe av debatten mellom presidenten og leder for privat den senere tiden har nettopp handlet om prioritering, og den viser at det er flere måter og se det på

Susanne Eliassen, visepresident i Juristforbundet

For det første er det store spørsmålet som den nordiske modellen og trepartssamarbeid, overslagseffekt for tariffavtale til de deler og for de medlemmene som ikke har det. Oppstår lønnsutvikling og økte goder for eksempel ferie, permisjon med lønn i et vakuum eller er det slik at de kollektive avtalene og forhandlinger også blir gjeldene for alle og det således er ikke ressurs som bare går til noen medlemmer når forbundet deltar hele året i tarifforhandlinger. 

I samme sammenheng spørsmålet om forbundet fortsatt skal jobbe for å få tariffavtaler i deler av privat sektor hvor vi ikke har det, for eksempel for advokater og advokatfullmektiger? Og da kanskje med ønske om at iallfall store firmaer blir medlem i en arbeidsgiverorganisasjon. 

Hvordan skal demokratiet i Juristforbundet være? Skal vi ha store spørsmål som pensjonsforliket ut på uravstemning, hvor mange delegater skal vi ha på Landsmøtet, skal ansatte i forbundet kunne representere oss i utvalg i Akademikerne, skal en seksjon kunne levere en høringsuttalelse på tvers av en høringsuttalelse fra Hovedstyret? 

Hva tenker man om advokatlovutvalgets rapport? Hvordan bør advokatutdannelsen være? Og bør juristtittelen være lovbeskyttet? 

Bør kandidater med bachelor i juss kunne bli medlemmer? Skal de i så fall ha samme status i forbundet? 

Skal vi ha et dele mellom politi og påtale eller skal vi fortsette med nåværende ordning? Skal forbundet aktiv gå ut å være mot allmenn bevæpning i politiet? 

Skal vi fortsette vårt engasjement og tidsbruk på samarbeid med kvinneorganisasjoner, herunder samarbeid med Fokus? Skal vi fortsette å delta på FNs kvinnekonferanse? Delta i forhold til skyggerapportering til FNs kvinnekommisjon? Skal vi fortsett si ja til å holde et foredrag for Svs kvinneutvalg, Ottars landsmøte, Skeiv ungdom og det som kan virke kontroversielt i forhold til våre vedtekter og prinsipprogram? 

Skal vi fortsette vårt engasjement for barns rettigheter ved blant annet å delta i forum for barnekonvensjon? Herunder i samarbeid med organisasjoner som er mye mer politisk unøytrale enn oss. Delta i ulike fora, nettverk og departementsnedsatt utvalg? 

Hva tenker man om særdomstoler for barne- og familiesaker? 

Jeg fikk spørsmål fra valgkomiteen om og hvordan man skal jobbe med kunnskap om jurister og juristers anseelse. Jeg regner med at de andre kandidatene fikk det spørsmålet og jeg skulle veldig gjerne ønske å høre svaret. Jeg mener spørsmålet er feil stilt, for det handler om den enkelte og befolkningens behov for kunnskap om rettigheter og behovet for tilgang til juridisk kompetanse. 

Det handler om samfunnets forpliktelse til å sørge for at de som trenger oss og vår kompetanse får det. Det handler om å løse saker med våre verktøy for den enkelte og for samfunnet. Det handler ikke om jurister men om samfunnets behov for oss - og for meg særlig de som trenger det mest. Et barn som er tvistetema i en barnefordelingssak eller i en barnvernssak, en ansatt som blir sagt opp (riktig eller uriktig), rus og psykiatripasienter som er avhengig av behandlingstilbud og hvor det er adgang til tvangsbruk, asylsøkere og flyktninger, voldsutsatt kvinner og menn, familier som går i oppløsning pga arvestrid eller nabokonflikter som ødelegger livskvaliteten til de involverte. 

Rekken er lang, men poenget er at vår prioritet bør handle om de som trenger at den enkelte og samfunnet får mer kunnskap om hva jurister kan og bør bidra med og viktighet av vårt bidrag og av tilgang til oss og ikke om vår anseelse og lønn. 

Jeg er sikker på at det er mange flere spørsmål og noe som er essensielt for medlemmer, foreninger og seksjoner å få svar på. Fra i alle fall fra president- og visepresidentkandidatene og jeg oppfordrer flere til å sende inn spørsmål og Juristkontakt til å ta ansvar for at vi får de svar vi trenger for å ta valg basert på kunnskap. Og kanskje blir det da en aldri så liten valgkamp i forbundet.