Dette gjelder for egenmelding ved sykdom 

Av Ragnhild Bø Raugland, advokat i Juristforbundet

De aller fleste av oss blir syke fra tid til annen, og må derfor være hjemme fra arbeidet. For kortvarig sykefravær er det egne regler, ved at arbeidstaker kan levere en egenmelding som dokumentasjon på egen sykdom.

Dette er en tillitsbasert ordning. Antall sykefraværsdager og hvilke rutiner som gjelder for denne type sykefravær varierer. Hovedelementene er regulert i lovverket, med utfyllende regler i reglement og avtaler på den enkelte arbeidsplass. 

Gjelder fremdeles “Tredager’n»?  

Tidligere var det mer ensartede regler om bruk av egenmelding, ved at arbeidstaker kunne benytte inntil tre dagers egenmelding inntil fire ganger i året, en såkalt “Tredagers”. Ordningen var, da som nå, regulert i folketrygdloven, og gjaldt felles for de fleste virksomheter.

Men så kom IA-avtalen som åpnet opp for å avtale lokale ordninger for bruk av egenmelding ved sykdom, gjerne med utvidede muligheter for når egenmelding kunne benyttes. Gjennom årenes løp har både folketrygdloven og IA-avtalen blitt endret, mens de lokale ordningene har levd sitt eget liv. 

Rettslige rammer for bruk av egenmelding

De rettslige rammene for bruk av egenmelding fremgår av folketrygdlovens (ftrl.) §§ 8-23 - 8-27.  Reglene hjemler en mulighet for arbeidstaker til å melde fra til arbeidsgiver om fravær begrunnet i sykdom eller skade, uten å måtte legge frem erklæring fra lege.

Rent praktisk innebærer en egenmelding at arbeidstaker melder fra til arbeidsgiver ved nærmeste leder eller HR at man er helt eller delvis syk, og ikke kan arbeide som forventet. Meldingen kan gis muntlig eller skriftlig, avhengige av rutiner på arbeidsplassen. Man bør vurdere om en muntlig melding bør bekreftes skriftlig.

Det ideelle ville være om man samtidig kan redegjøre for funksjonsevne, eventuelt restarbeidsevne, forventet varighet og om fraværet er arbeidsrelatert, men i de fleste tilfelle vil det være vanskelig å si noe om dette allerede ved første sykefraværsdag. Meldingen bør sendes så tidlig som mulig, så arbeidsgiver får planlagt arbeidsdagen uten arbeidstakers tilstedeværelse. 

For å kunne benytte retten til egenmelding ved arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade, må arbeidstakeren ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder. Ved avbrudd og gjenansettelse innen to uker regnes tidligere arbeidsforhold med. Ved avbrudd på mer enn to uker, må arbeidstaker jobbe to nye måneder for å kunne benytte egenmelding. Etter en sykemeldingsperiode må man minst ha gjenopptatt arbeide en arbeidsdag for å kunne benytte egenmelding.  

Etter loven kan egenmelding benyttes for inntil tre kalenderdager per gang, inntil fire ganger per år. Virksomheten har anledning til å etablere utvidede ordninger, forutsatt at dette er drøftet med de tillitsvalgte.

Vi erfarer at mange har en avtalt ordning med egenmelding på inntil åtte dager per gang, med mulighet for til sammen 24 dager i løpet av en 12 måneders periode. Det kan være greit å merke seg at 12-måneders perioden beregnes tilbake i tid, uten at denne trenger å følge kalenderåret. 

Beregning av sykedager følger kalenderdagene, hvor helger og dager uten arbeidsplikt, som for eksempel 1. mai, også regnes med. Blir man syk og leverer egenmelding på en fredag, vil mandagen anses som fjerde sykedag, og arbeidstaker må oppsøke lege. Fraværsdagen beregnes som en hel dag, selv om arbeidstakeren bare har vært fraværende deler av arbeidsdagen. 

Antall sykedager og antall perioder beregnes hver for seg. Det innebærer at dersom man har flere enkeltstående sykedager, kan man risikere å bruke opp retten til egenmelding kun med fire sykefraværsdager i 12 måneders perioden.  En annen særskilt begrensning gjelder ved gjentatt bruk av egenmelding innen arbeidsgiverperioden på 16 dager, slik at fraværsdagene her beregnes samlet.

Hovedregelen er at dersom man melder fra på riktig måte, og oppfyller vilkårene for sykepenger, har arbeidstaker rett til full lønn fra første sykedag. Dersom sykefraværet varer utover tillatt antall egenmeldingsdager, kan arbeidsgiveren kreve legeerklæring også for de dagene arbeidstaker har benyttet egenmelding.

Dersom arbeidstakeren ikke legger fram legeerklæring etter krav fra arbeidsgiver, kan retten til sykepenger falle bort for egenmeldingsperioden. Dette gjelder likevel ikke hvis arbeidstakeren har vært forhindret fra å søke lege og det er godtgjort at han eller hun har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.

Som nevnt innledningsvis, er reglene om bruk av egenmelding en tillitsbasert ordning, og de fleste arbeidstakere bruker egenmeldingene som forutsatt fra lovgiver. Arbeidsgiver har imidlertid en mulighet til å trekke tilbake ordningen, dersom arbeidsgiver har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldtes sykdom. Før arbeidsgiver treffer sin beslutning, bør dette drøftes med arbeidstakeren, og vedkommende skal gis anledning til å forklare seg. Arbeidsgivers beslutning skal vurderes på nytt etter seks måneder.

Arbeidsgiver har også anledning til å stille krav om legeerklæring fra første sykefraværsdag dersom det er begrunnet mistanke om at egenmelding brukes som aksjonsform i en arbeidskonflikt. 

Hensiktsmessigheten ved bruk av egenmelding

Mulighetene for å bruke egenmelding har den fordel at arbeidstaker ikke er i behov av en bekreftelse på sykdommen fra en lege. Dette avhjelper helsevesenet og fastlegene for «unødvendige» legebesøk.  

Ulemper ved kortvarig sykefravær er at det sjelden kartlegges. Dette gjør det vanskeligere for arbeidsgiver å fange opp og eventuelt ta tak i årsaken til fraværet, for eksempel samarbeidsproblemer eller manglende tilpasning av arbeidsutstyr. Per i dag er det heller ikke vanlig at arbeidstaker opplyser om restarbeidsevne eller forventet varighet. 

IA-avtalen og tillitsvalgtes rolle  

Tillitsvalgte har en definert rolle etter loven ved at virksomhetens sykefraværsreglement skal drøftes med de tillitsvalgte. Ved etablering av lokale rutiner mv, får arbeidstakerne via de tillitsvalgte da en mulighet for å påvirke og drøfte praktiske ordninger tilpasset den enkelte arbeidsplass. 

Ved IA-avtalen som ble inngått tidligere i år, har organisasjonene sentralt, og lokalt på den enkelte arbeidsplass, fått en mer sentral rolle, blant annet ved at partene sammen skal se på elementer knyttet til sykefravær, som satsning på arbeidsmiljø som forebygging for sykdom, forsterket innsats på den enkelte arbeidsplass, aktivitetsplikt og medvirkningsplikt.

Et konkret punkt i avtalen er at «medvirkningsplikten skal gjelde fra første dag, og den innebærer en plikt til å opplyse tidlig i sykefraværet om forventet varighet på fraværet, restarbeidsevne og bistandsbehov for å komme tilbake i jobb, og at den kan innebære plikt til midlertidig å utføre annet arbeide enn det som fremgår av arbeidsavtalen». Både for organisasjonene og den enkelte arbeidstaker vil det derfor være viktig å følge med på nye bestemmelser fremover.    

Oppsummert 

Som gjennomgangen ovenfor viser, vil det være lokale variasjoner for rettigheter og rutiner knyttet til bruk av egenmeldinger. Et generelt tips er å skaffe seg oversikt over hvilke regler som gjelder ved melding av sykefravær og antall dager/perioder som kan benyttes.

Den enkelte bør ha samlet oversikt over antall egenmeldingsdager som har vært benyttet de siste 12 månedene samt å bidra etter beste evne med å orientere arbeidsgiver om funksjonsevne og forventet fraværsperiode.