Tenker du på noe nytt? Dette er mulighetene for utdannings­permisjon

Av advokat Ragnhild Bø Raugland

Nedstengning av samfunnet har fått store konsekvenser for næringslivet og arbeidsmarkedet. Mange mener at når det åpne opp igjen, vil vi neppe møte det samme arbeidslivet som tidligere. Det vil uansett ta lang tid før vi er tilbake der vi var. For å forberede denne prosessen, har regjeringen oppfordret oss til å tenke nytt når det gjelder yrkesvalg.

En måte tenke nytt på, er å vurdere mulighetene ny utdanning. Søknadsfrist til samordnet opptak er 15. april. 

Arbeidsmiljøloven hjemler rett til utdanningspermisjon

I en litt bortgjemt bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 12-11 er retten til utdanningspermisjon regulert. Denne fastsetter at arbeidstaker som har vært i arbeidslivet i minst tre år, og som har vært ansatt hos nåværende arbeidsgiver de siste to årene, har rett til hel eller delvis permisjon i et «organisert utdanningstilbud» i inntil tre år.

Retten tilkommer alle arbeidstaker, uavhengig av alder, stillingsandel, tilsettingsform eller type virksomhet. Utdanning ut over grunnskole eller videregående skole, må være yrkesrelatert for å gi rett til permisjon, slik at studieretningen kan gi muligheter for et arbeide eller en inntekt. Slik loven er innrettet, er det ikke noe vilkår at utdanningen er relevant eller nødvendig for nåværende jobb. Formålet med bestemmelsen er å møte behovet for økt kompetanse og økt omstillingsevne i arbeidslivet. 

Loven regulerer rett til fri. Den hjemler ikke rett til lønn.

Dersom en søker en utdanning som er relevant for nåværende virksomhet, er det mange arbeidsgiver som er villige til å bidra med hel eller delvis lønn for å oppgradere kompetansen. En arbeidstaker som ønsker ny kompetanse, bør derfor avklare muligheten for lønn under permisjonen eller tilskudd til skole mv.  

Utdanningspermisjonen kan nektes dersom den vil «være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av virksomhetens drift og personaldisponeringer». Dette må avgjøres etter en helhetlig vurdering.

Relevant her er muligheten for å skaffe kvalifisert vikar, og om permisjonen vil være til byrde for de øvrige ansatte. Andre momenter vil være virksomhetens størrelse, permisjonens varighet og annet fravær i virksomheten.  Slik loven er innrettet, med en rett til permisjon, vil interesseavveiningen knyttet til forsvarlighetskravet gå i favør av arbeidstaker.

Arbeidsgiver må kunne dokumentere at de har forsøkt å løse de utfordringene som oppstår.  

Type utdanninger

Det ligger ikke noen begrensning i loven for hvordan utdanningen er innrettet med hensyn til fag og opplegg, og da særlig sett hen til type utdanning søkeren har fra tidligere. For mange vil det være aktuelt med en påbyggingsenhet, for eksempel for å møte den digitale utviklingen. Likeledes vil det være utdanninger som kan være utdatert, eller som kan bli det. Et fullstendig faglig skifte kan derfor være aktuelt, og da gjerne til yrker innenfor helse eller undervisning hvor det er behov for arbeidskraft. Enkelte utdanninger kan tas ved siden av lønnet arbeide, slik at en kan ta ut delvis permisjon. For arbeidstaker har permisjonen den fordel at man har en arbeidsplass å gå tilbake til etter endt permisjon. 

For arbeidstaker som er permitterte eller har andre ytelser fra NAV, må en være oppmerksom på at en som hovedregel mister retten til dagpenger når en går over på utdanning. En ansees da ikke som reell arbeidssøker, og en er henvist til ordinære stønadsordninger via Lånekassen, jf. folketrygdloven §4-6. Det er gjort visse unntak i forskrift.

Tvisteløsningsnemnda 

Avslag på søknad om utdanningspermisjon, kan klages inn for tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven, jf. lovens kap. 17. I nemndas vedtak 169/20 fikk arbeidstaker medhold med rett til permisjon. I denne saken finne nyttig tips både for arbeidsgiver og arbeidstaker i denne type saker.