Lokale lønns­forhandlinger: To gode råd

Nå starter snart høstens mest spennende og krevende periode for mange tillitsvalgte jurister; lokale lønnsforhandlinger. Vi ønsker våre tillitsvalgte som skal forhandle all mulig lykke til.

Jeg ønsker å gi to råd på veien - ett til medlemmer av Juristforbundet og ett til tillitsvalgte i Juristforbundet. 

Råd til medlemmene: 

Jeg tror ikke medlemmene alltid reflekterer over hvor viktige dere er for å bygge opp den tillitsvalgte. Eller hvor lett man kan undergrave forhandlingsmakten hos den som skal representere dere. 

Lokale lønnsforhandlinger er kollektive forhandlinger. Det betyr at forhandlingsmotparten, arbeidsgiver, må få vite at den tillitsvalgte representerer et kollektiv. En medlemsmasse som står samlet. Det vil gi den som skal forhandle på medlemmenes vegne svært gode kort på hånden. 

Dersom arbeidsgiver vet at medlemmene vil gjøre akkurat som den tillitsvalgte sier, øker det kraftig troverdigheten og styrken hos den som skal forhandle på deres vegne.

Vet arbeidsgiver at medlemsmassen murrer og er vanskelige og uenige, gir det forhandleren svært dårlige kort på hånden. 

En forhandler trenger fullmakter, støtte og ryggdekning. En forhandler som samtidig må forsvare seg overfor et urolig baklandskap er nesten dømt til å mislykkes. 

Om ikke dere vil støtte den tillitsvalgte av godhet, bør dere gjøre det av ren og skjær egeninteresse. Sannsynligheten for at de tillitsvalgte gjør en god jobb mangedobles når de vet at dere alle er med på laget. Dette gjelder både før, under og etter forhandlingene. 

Og så ligger det et ansvar på de tillitsvalgte å forankre syn og fremgangsmåter i medlemsmassen. Da gjelder det å ha gode informasjons- og kommunikasjonsmåter. 

En tett og god dialog med de som den tillitsvalgte skal forhandle på vegne av er helt nødvendig, enten direkte med medlemmene eller via andre tillitsvalgte som sitter nærmere medlemmene. Det siste vil ofte være den enkleste og beste løsningen for foreninger av en viss størrelse.

Råd til de tillitsvalgte: 

Dere er likeverdig part med forhandlingsmotparten. Dette viktige prinsippet må dere være de første til å forsvare og holde i hevd! 

Det starter med at de tillitsvalgte faktisk ser på seg selv som en likeverdig part. 

Det vil alltid være en maktubalanse i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakerrepresentant. Men denne ubalansen er det vår oppgave som tillitsvalgte å utjevne mest mulig. Et veldig godt sted å starte er å opptre og oppføre seg som en likeverdig part. Sørg for at det synes og høres at dere er likeverdige. Dere bestemmer like mye i disse forhandlingene som forhandlingsmotparten.

Dere eier forhandlingsprosessen og forhandlingsrommet like mye som motparten. Da må dere også vise at dere gjør det, dere kan ikke vente på at andre skal gi dere denne kontrollen. Den skal dere ta selv. Da vil forhandlingsmotparter lære at dere faktisk er likeverdige. 

De tillitsvalgte har her, som ellers, ikke noen lojalitetsplikt til arbeidsgiver, som det av og til påstås. Her blandes beklageligvis altfor ofte en arbeidstakers lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver inn i et område hvor dette i utgangspunktet ikke er relevant. 

Dette er jo også i utgangspunktet en gjensidig lojalitetsplikt. Men dette er som sagt i utgangspunktet irrelevant, den tillitsvalgtes lojalitetsplikt er overfor medlemmene, og for å gjøre en best mulig jobb for dem.

Til slutt er det viktig å huske at det alltid er arbeidsgiver som er ansvarlig for den enkelte arbeidstakers lønnsutvikling. Men vi som tillitsvalgte står sammen med arbeidsgiver ansvarlig for resultatet i den enkelte forhandling. Dersom vi signerer protokollen. 

Derfor er det svært viktig at dere som er tillitsvalgte ikke signerer en protokoll som fremstiller resultatet som noe det er enighet om dersom dere ikke er enige. 

Da skal protokollen beskrive uenigheten og at dere ikke kom til enighet, slik at dere kan vurdere om dette skal løftes og tvisteløses. 

Dersom ikke en slik protokoll legges frem til signering, kan dere la være å signere protokollen.