

Oppforder jurister i staten til å vurdere jobbskifte oftere
Det er jobbskifte som gir mest lønnsøkning.
Det er skifte av jobb som fører til mest lønnsøkning – for eksempel viser en undersøkelse foretatt av NITO at 84 prosent av dem som forhandler om lønn ved jobbskifte får bedre lønn.
Sverre Bromander, leder av Juristforbundet – Stat, sier undersøkelser helt klart viser det samme bildet;
– Den største lønnsveksten skjer ved ny lønnsinnplassering i ny stilling, sier han.
– Lærdommen vi må begynne å ta inn over oss, er at våre medlemmer må skifte jobb forholdsvis ofte. I alle fall oftere enn det den gjennomsnittlige statsansatte jurist gjør i dag, sier Bromander til Juristen.
Han mener det er få yrkeskategorier som har større spennvidde i aktuelle stillinger, og at jurister lett kan flytte på seg mellom privat, statlig og kommunal sektor.
Det kan bety muligheter til å justere opp lønnen.
– Konsekvens av arbeidsgiverpolitikken
– Men at det er behov for å skifte stilling oftere enn før er ikke nødvendigvis det jeg mener er den riktige politikken. Det er en konsekvens av den lønns- og arbeidsgiverpolitikken vi ser i staten i dag, sier han.
Bromander mener det derimot er store fordeler ved at jurister blir i jobben og at mer må gjøres for å hindre gjennomtrekk. Han peker blant annet på større grad av tilrettelagt karriereløp for at dyktige forvaltningsjurister skal kunne stå lenger i stillingen.
Når det gjelder vårens lønnsoppgjør, har både Juristforbundets leder og Akademikerne signalisert forventning om reallønnsvekst.
– Det har jeg en klar forventning om. Samtidig gjør jeg meg noen betraktninger over at en nesten samlet arbeidstakerside er fornøyd bare fordi vi får reallønnsvekst i år. Det er litt sånn; «kryss i taket», vi kan forvente oss reallønnsvekst. Det er spissformulert selvfølgelig, men samtidig illustrerende for hva lønnsoppgjørene har blitt, sier Bromander.
Han mener det viser at det må tenkes nytt blant både arbeidstakere og tillitsvalgte. Men også på arbeidsgiversiden.
Lønnsutvikling
– Jeg antar at mange statlige arbeidsgivere må gjøre sine egne vurderinger av hvordan de skal ivareta sine ansattes lønnsutvikling når det ikke lenger sikres ved det sentrale oppgjøret. For statlige arbeidsgivere ivaretar ikke lenger sine ansatte og deres lønnsutvikling ved å hvile seg på det årlige lokale lønnsoppgjøret alene.
Bromander sier han, etter at Akademikerne har fått en egen Hovedtariffavtale i staten, får spørsmål om manglende reallønnsvekst er en følge av den egne avtalen.
– Det er det ikke. En egen avtale tilsier at vi får bedre lønnsutvikling enn ved en felles, da lønnsmidlene som settes av føres direkte tilbake til oss. Men hvor lite midler som faktisk settes av til de lokale forhandlingene har nok blitt synligere nå enn det var tidligere, ved sentrale oppgjør. Jeg tror de fleste ikke registrerte at de altfor sjelden hadde noen reallønnsvekst ved tidligere oppgjør. Men det er det som er realiteten, sier Bromander.
– Det er veldig mange år siden man kunne forvente å over år ha en reallønnsvekst som følge av lokale lønnsoppgjør alene. Det synes ikke som det er ønsket og villet arbeidsgiverpolitikk at de ansatte skal ha en jevn reallønnsvekst igjennom de lokale forhandlinger alene, sier han.
Dette er datoer for lønnsoppgjøret 2019:
Forhandlingsstart Spekter helse, 4. april
Forhandlingsstart kommunal sektor (KS), 11. april
Forhandlingsstart statlig sektor, 23. april
Forhandlingsstart Oslo kommune, 25. april
Forhandlingsstart KS Bedrift, 14. mai
Forhandlingsfrist KS Bedrift, 15. mai
Forhandlingsfrist for oppgjørene i staten, KS og Oslo kommune, 30. april
Forhandlingsfrist Spekter helse avtales ved oppstart forhandlinger, og vil være i mai.
Ledige stillinger:
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
– Det er ingen yrkesgruppe jeg har snakket mer for enn jurister, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. I en undersøkelse han gjorde blant landets dommere svarte 98 prosent at de var enige i at psykologisk forskning hadde noe å tilføre beslutningsprosessene i norske domstoler.
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Her kan det bli streik til uken
Akademikerne varsler streikeuttak i en rekke virksomheter i stat og kommune dersom det ikke blir enighet i meklingen i lønnsoppgjøret.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.
Digitalisering av rettshjelp: Testet ut app for barn og unge
Rettssenteret testet ut prototype på det som skal bli en digital rettshjelpskanal under arrangementer i Oslo og Tromsø.
Personalsaker – hvorfor blir de ofte mer krevende enn arbeidsgiver forventer?
Etter å ha vært involvert med personalsaker i ca 20, år, har jeg erfart at disse sakene ofte blir mer krevende enn arbeidsgiver forventer, skriver advokat Curt A. Lier.