«Arbeidsgiver må sørge for at ansatte har avtale om hjemmekontor»

Da koronapandemien brøt ut i Norge i mars, ble mange arbeidstakere sendt på hjemmekontor. Situasjonen ble vurdert som midlertidig, og det har vært uklart hvilke regler som gjelder for arbeidstakere som har hjemmekontor.

Arbeids- og sosialdepartementet har nå gitt veiledende kommentarer om hvordan regelverket skal tolkes under koronapandemien.

Hjemmekontorforskriftens anvendelsesområde

Det er hovedsakelig arbeidsmiljøloven og de ulike tariffavtalene som regulerer arbeidslivet. Disse reglene gjelder uavhengig av om arbeidet utføres hjemmefra eller på kontoret. Imidlertid finnes det en egen forskrift for arbeid som utføres i arbeidstakers hjem (hjemmekontorforskriften). Denne gjelder «for arbeid som utføres i arbeidstakers hjem», men ikke for «kortvarig eller tilfeldig arbeid», jf. hjemmekontorforskriften § 1.

I en artikkel publisert i april på Juristen skrev vi at hjemmekontorsituasjonen på grunn av koronapandemien var av usikkert omfang. Og videre at selv om den kan trekke ut i tid, må det antas at pålegget om hjemmekontor i de fleste tilfeller er en midlertidig løsning.

En slik forståelse var i tråd med Arbeidstilsynets syn om at hjemmekontorforskriften som hovedregel ikke gjaldt for arbeidstakere som hadde hjemmekontor på grunn av koronapandemien.

Situasjonen har blitt mer langvarig enn mange forutså i våres. Når vi nå er inne i den niende måneden med hjemmekontor, er det derfor på tide at man igjen stiller seg spørsmålet om denne hjemmekontorsituasjonen egentlig er å anse som «kortvarig eller tilfeldig arbeid».

Arbeids- og sosialdepartementet har nylig uttalt at dersom arbeidstakeren mer eller mindre arbeider fast på hjemmekontor, kan det ikke regnes som kortvarig eller tilfeldig arbeid. Om forskriften gjelder må imidlertid vurderes i det konkrete tilfellet.

Juristforbundet er enig i denne konklusjonen og er av den oppfatning at de arbeidstakerne som mer eller mindre jobber fast fra hjemmekontor som følge av koronapandemien, vil være omfattet av hjemmekontorforskriften.

Vurderingsmomenter vil blant annet være omfang, om hjemmekontor er mer eller mindre fast, hvor langvarig hjemmekontorordningen har vært og om arbeidstaker står fritt til å bestemme når det skal arbeides fra hjemmekontor.

Krav om skriftlig avtale

En konsekvens av at arbeidstakere omfattes av hjemmekontorforskriften, er at arbeidsgiver og arbeidstaker må inngå en skriftlig avtale som regulerer arbeid fra hjemmet, jf. hjemmekontorforskriften § 2. Bestemmelsen oppstiller noen minimumskrav til avtalen, herunder blant annet omfanget av og arbeidstid for hjemmearbeidet, forventet varighet dersom avtalen er midlertidig og eventuelle bestemmelser om når arbeidstaker skal være tilgjengelig for arbeidsgiver.

Hjemmekontorforskriften er 18 år gammel, og derfor ikke nødvendigvis tilpasset dagens arbeidssituasjon. Dette bør man være oppmerksom på. Regjeringen har blant annet på denne bakgrunn satt i gang et arbeid sammen med arbeidslivets parter for å se på regelverket for hjemmekontor.

Det finnes en særskilt bestemmelse i forskriftens § 6 om arbeidstid. Utover dette står partene etter forskriften relativt fritt til å avtale de materielle vilkårene seg imellom. Dette har både positive og negative følger for arbeidstakeren.

Enkelte vil oppleve at man kan komme frem til gode løsninger som passer den enkelte, men samtidig må man være oppmerksom på at forskriften, til forskjell fra arbeidsmiljøloven, ikke tar hensyn til maktubalansen i forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Arbeidsmiljøloven oppstiller som følge av dette en rekke minimumskrav som ikke kan fravikes til ugunst for arbeidstakeren, jf. arbeidsmiljøloven § 1-7. Forskriften har ikke en tilsvarende bestemmelse.

Arbeidstid på hjemmekontor

Forskriftens § 6 slår fast at arbeidsmiljølovens regler om alminnelig arbeidstid, gjennomsnittsberegning, overtid, søndagsarbeid og nattarbeid ikke gjelder. Bestemmelsen gjelder ikke for arbeidstakere med særlig uavhengig eller ledende stilling etter arbeidsmiljøloven § 10-12 (1) og (2).

Etter forskriften er den alminnelige arbeidstiden 40 timer i uken. Arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en firemånedersperiode ikke overstiger gjennomsnittlig 48 timer i uken, inkludert overtid.

Arbeidstaker og arbeidsgiver står dermed friere til å bestemme plasseringen av arbeidstiden ved regelmessig bruk av hjemmekontor enn ellers.

Mange arbeidstakere har for eksempel avtalt 37,5 timers arbeidsuke. Det vil være naturlig at det samme avtales for hjemmekontoret, slik at det ikke forventes at arbeidstakeren skal jobbe mer på hjemmekontor enn på arbeidsplassen.

For mange arbeidstakere vil det være aktuelt å veksle mellom å jobbe fra hjemmet og fra arbeidsplassen. Dette tilsier at vilkårene for arbeidstid bør samsvare med den faktiske situasjonen. Dette gjelder selv om rammen for samlet arbeidstid er mer begrenset etter forskriften enn etter arbeidsmiljøloven § 10-5. Denne begrensningen vil ifølge forskriften § 6 (3) også gjelde for dem som veksler mellom hjemmekontor og arbeid fra kontoret.

Dette gjelder derimot ikke for de andre bestemmelsene om arbeidstid. Det innebærer for eksempel at en arbeidstaker som veksler mellom hjemmekontor og arbeid fra kontoret vil være underlagt både arbeidsmiljøloven § 10-11 og forskriften § 6 (4) om nattarbeid. Hvilken bestemmelse som gjelder, vil være avhengig av hvor arbeidet utføres.

HMS og arbeidsgivers ansvar for forsvarlig arbeidsforhold

Forskriften § 3 regulerer arbeidsmiljøet på hjemmekontoret og første ledd lyder:

«For å sikre at arbeidstakers sikkerhet, helse og velferd ivaretas skal arbeidsgiver så langt det er praktisk mulig forsikre seg om at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige. Dette gjelder blant annet at arbeidsstedet, arbeidsutstyret og innemiljøet ikke medfører uheldige fysiske belastninger.»

Arbeidsgiver skal sikre at arbeidsforholdene er fullt forsvarlig. Dette kravet har klare likheter til arbeidsmiljøloven § 4-1 om at «arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig». Forskriften oppstiller, på samme måte som arbeidsmiljøloven, noen minimumskrav til virksomheten for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø for sine ansatte. Utover dette må det vurderes konkret hva som er fullt forsvarlig etter forskriften.

Det følger av annet ledd at arbeidstakeren plikter til å medvirke til gjennomføringen av tiltak for å skape et sunt og trygt arbeidsmiljø. Dette henger videre sammen med tredje ledd hvor det fremgår at arbeidsgiver ikke har tilgang til arbeidstakerens hjemmekontor uten at det foreligger en særskilt avtale.

Av fjerde ledd følger det at arbeidsmiljøloven kapittel 2, kapittel 3 med unntak av § 3-1 og kapittel 4 ikke gjelder ved regelmessig bruk av hjemmekontor.

Arbeidsgivers internkontrollsystem etter arbeidsmiljøloven § 3-1, samt internkontrollforskriften, gjelder for arbeidstakere med hjemmekontor. Arbeidsgiver bør derfor sørge for å etablere rutiner som skal forebygge de problemene som typisk oppstår på hjemmekontor.

Om du som medlem av Juristforbundet har spørsmål knyttet til bruk av hjemmekontor eller andre spørsmål om arbeidsforholdet ditt, kan du ta kontakt med Juristforbundets Advokatkontor på advokat@juristforbundet.no.