

Det digitale arbeidsmiljøet: Hvordan ivareta et forsvarlig arbeidsmiljø når hverdagen innrettes på en ny måte?
Gjelder lovens krav like fullt, eller må en også her tilpasse seg de nye arbeidsformene? spør Ragnhild Bø Raugland, advokat i Juristforbundet.
Arbeidsmiljøloven regulerer i flere bestemmelser standarder for kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Etter at norske arbeidsplasser som følge av koronasituasjonen ble digitalisert «over natten», har det vært skrevet mye om hvordan en skal utøve digital ledelse.
Det har ikke i samme grad vært fokus på hvordan et fullt forsvarlig arbeidsmiljø skal ivaretas når den etablerte arbeidshverdagen innrettes på en ny måte.
Gjelder lovens krav like fullt, eller må en også her tilpasse seg de nye arbeidsformene?
Ny arbeidsrutiner
De samfunnsmessige endringene har påvirket oss på forskjellige måter. Hjemmekontor og nye arbeidsrutiner for ledelse og samhandling, har vært en bratt læringskurve med nye tekniske løsninger.
Samtidig med den digitale håndteringen av arbeidshverdagen, har foreldre måtte følge opp skolebarn og hatt ansvar for barnehagebarn som følge av stengte barnehager og skoler. For mange har det vært både hektisk og utfordrende å få prioritert godt nok mellom ansvarsoppgaver i hjemmet og oppfølging av arbeidsoppgaver.
For enkelte har løsningen vært å arbeide utenom det som defineres som vanlig arbeidstid, og da gjerne på kveldstid.
Samtidig med disse prioriteringene, har de nye samfunnsmessige endringene medført at noen virksomheter har fått en økning i arbeidsoppgavene, med press på fastsatt arbeidstid. Dette gjelder for eksempel innenfor NAV, for ansatte i helsemyndighetene og for politiet.
I motsatt ende av skalaen, har flere virksomheter opplevd ordrenedgang, bortfall av arbeidsoppdrag og økonomiske utfordringer med den følge at arbeidstakere må permitteres. Ytterligere andre virksomheter har fått erfare høyere sykefravær og frykt for smitte fra andre medarbeidere, kunder og samarbeidspartnere.
Alle disse endringene setter på sitt vis et press på standarden om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
En ny standard for forsvarlig arbeidsmiljø
Som følge av alle endringene og hensynene som må tas, har de fleste av oss måttet innrettet oss på en ny måte. Dette gjelder også for arbeidshverdagen, og faktorer som spiller inn på ledelse og arbeidsmiljø.
Vi vet nå at pålegget om hjemmekontor for de som har muligheter for det, skal videreføres.
Det som blir viktig fremover, er å jobbe videre med en ledelsesform som ivaretar behovet for ansvarslinjer, jevnlig kommunikasjon, faglig veiledning samt rutiner for fordeling og oppfølging av arbeidsoppgaver.
En viktig forutsetning for å lykkes, er at det er full tillit til at arbeidsoppgavene blir utført som de skal.
Vi har etter hvert lært oss til å leve med de nye plattformene for kommunikasjon med ledere og kolleger.
Nærvær mellom ledere og kolleger, og andre beslutningstakere, vil i en tid fremover fortsatt skje via elektronisk kommunikasjon.
Denne kommunikasjonsformen utfordrer det umiddelbare arbeidsmiljøet ved at man ikke arbeider fysisk i de samme lokalene, som for eksempel med idemyldring, erfaringsutveksling, daglig dialog, latter og felles lunsj.
Vi vil antageligvis fremover i enda større grad se nye innretninger på arbeidshverdagen vår. Om dette på sikt får betydning for utvikling av en ny, rettslig standard for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, med jevnlig kommunikasjon, samhold og arbeidsglede, gjenstår å se.
Ledige stillinger:
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»
– Et betydelig teknologisk etterslep i domstolene
Digitaliseringen av domstolene kommet kort sammenliknet med flere andre offentlige virksomheter, ifølge utredning.
Siler ankesaker i landets største ankedomstol
Da den juridiske utrederenheten i Borgarting ble besluttet opprettet ble ankedomstolen omtalt som en «flaskehals». - Vi har virkelig nok å gjøre. Vi har til nå i år utredet omtrent 75 prosent av sakene innenfor våre hovedarbeidsområder som kommer inn, men har et mål om å komme enda høyere, sier leder for utrederenheten.
Disse lovendringene innføres etter nyttår
Barn sikres mer arv. Arbeidstakere gis økt kontroll over pensjonstjening.
Juristlønn, hjemmekontor, rettshjelp og domstolene: Dette engasjerte mest i 2020
Vi har samlet noen av de mest leste sakene på Juristen.no i 2020 - noe du har gått glipp av?
Skildrer dramaer fra rettssalen med tegneutstyr
Esther Maria Bjørneboe har tegnet fra norske rettssaler siden 1999. Boka «Forbrytelsens ansikt» presenterer et bredt utvalg av Bjørneboes rettstegninger og ser på rettstegningens funksjon og betydning.
Hvem, hva, hvor i 2020: Klarer du årets juridiske julenøtter?
Nok et år er snart omme, og vi har samlet noen spørsmål fra 2020, blandet med andre julenøtter. Hvor mange klarer du?