Variert jushverdag i Helse Sør-Øst
- Vi lærer noe nytt hver dag.
Helse Sør-Øst RHF er eier av 11 helseforetak og har ansvar for spesialhelsetjenester til tre millioner mennesker i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder – det er ingen tvil om at juristene i Helse Sør-Øst RHF har nok å henge fingrene i.
Totalt i foretaksgruppen Helse Sør-Øst er det om lag 80.000 ansatte.
- Foretaksgruppen er en stor eiendomsbesitter, innkjøper og arbeidsgiver. Det er utrolig mye forskjellig og spennende jus å jobbe med, sier Ann-Margrethe Mydland, som leder den juridiske avdelingen i det regionale helseforetaket.
Vi møter henne sammen med de tre kollegaene Tina Elisabeth Ravn, Hilde Skretteberg og Berit Solveig Herlofsen i deres Oslo-lokaler. Noen av dem sitter her, mens noen sitter i Skien.
Felles for dem alle er at de ofte er mye på farten rundt om i området foretaket dekker. Det strekker seg fra Tynset i nord til Flekkefjord i sør.
Variert jushverdag
Mydland har vært i jobben i 18 år, og tror noe av grunnen til at hun trives så godt er den store variasjonen. Hun forteller at hva de jobber med går litt i bølger og at de har sluttet å lage årsplaner fordi det er vanskelig å forutsi hva som vil dukke opp.
- Mye kan være ganske akutt og ha korte frister. Vi er innom så utrolig mye forskjellig, sier hun, og gir et lite utvalg:
- Fast eiendoms rettsforhold, tingsrett, bistand i forbindelse med bygging av sykehus, salg av eiendom, fusjonsprosesser og omorganiseringer, IKT, offentlige anskaffelser, konkurranserett, statsstøtte, arbeidsrett og pensjonsrett, helserett, kontraktsrett og generell forretningsjus.
Privat og offentlig rett
Helse Sør-Øst RHF er desidert størst av de fire regionale helseforetakene i Norge etter at Helse Sør og Helse Øst RHF ble slått sammen i 2007. De regionale helseforetakene eies av staten ved Helse- og omsorgsdepartementet, som gjennom et årlig oppdragsdokument gir viktige føringer for driften.
- Vi jobber med både offentlig og privat rett, sier Mydland.
Det blir en del foretaksrett/selskapsrett og juridiske oppgaver inn mot organisering av datterselskaper, herunder fellestjenester for helseregionen og også samarbeid mot de øvrige helseregionene.
- Jeg har også vært innom panterett og fungert som eiendomsmegler ved salg, legger kollega Tina Elisabeth Ravn til.
- Håndtering av rettslige og utenomrettslige tvister og forhandlinger hører med, og gjør arbeidshverdagen svært variert, tilføyer hun.
- Vi er også et bindeledd mellom departement/direktorat og helseforetak. Vi skal både hjelpe til med å implementere lovendringer og prosjekter, men også videreformidle erfaringer fra helseforetakenes virkelighet oppover, sier Berit Solveig Herlofsen.
Hennes område er helserett, og hun forteller at hun jobber med pasientrettigheter, prioritering og ulike spørsmål knyttet til sørge-for-ansvaret.
- Vi samarbeider mye med juristene på sykehusene. Det er stor variasjon i hvordan deres arbeidshverdag er – noen har store juridiske avdelinger, mens andre sitter nærmest alene. Derfor har vi også etablert flere regionale nettverk der de som jobber med ulike fagområder kan møtes og diskutere, forteller hun.
Persontilpasset medisin og immunterapis
Juristene i Helse Sør-Øst forteller at pasientforløpene har endret seg mye i tråd med den medisinske utviklingen.
- Før kunne ett sykehus gjøre nesten alt, men nå blir det stadig mer spesialisering og funksjonsfordeling. Det bringer frem et behov for likere praksis og for eksempel IKT-systemer når journaler og informasjon skal deles på tvers, sier Herlofsen.
- Det gir naturligvis store utfordringer.
Herlofsen trekker også frem persontilpasset medisin som et tema med nye juridiske problemstillinger, og trekker blant annet frem debatten vi har hatt om immunterapibehandling som er startet opp privat.
- Hva skal det offentlige egentlig tilby? Hva skal ligge i vår «basket of benefits»? spør hun.
Digitalisering
Stadige nyvinninger innen helse-tech, kunstig intelligens og digitalisering blir også fort mat for juristene, noe Hilde Skretteberg jobber mye med.
- Personvern blir også en mer og mer sentral del av virksomheten. Det kan være problemstillinger knyttet opp til helseapper, journaler, forskning og så videre.
- Det jobbes dessuten mye med tilrettelegging for digitalisering slik at pasientene blant annet skal få innsyn i egne journaler, sier hun.
Skretteberg jobber i tillegg med IKT-prosjekter.
Med på beslutningene
Juristene har de siste årene merket at antallet jurister ute hos helseforetakene har steget, og mener digitalisering og økt fokus på pasientrettigheter er noen av grunnene til at dette et nødvendig.
- Vår virksomhet har blitt veldig rettsliggjort, og det er helt nødvendig at helseforetakene har egne jurister og advokater. Sykehus er store og komplekse virksomheter og de er avhengige av gode jurister der, sier Tina Elisabeth Ravn.
Ravn har bakgrunn fra bank og advokat i privat advokatvirksomhet, og beskriver oppgavene i Helse Sør-Øst som «mer spennende enn man skulle tro».
- Det fantastiske er at vi får ta del i sakene fra begynnelse til slutt. Vi får være med på beslutningene og får følge prosessen helt ut, sier hun.
Bredt spekter av rettsområder
Med 80.000 ansatte er det også en god del arbeidsrett i foretaksgruppen.
- Det er både intern og at vi koordinerer oss ut til de ulike foretakene.
- Vi har også ansvar for kjøp av helsetjenester fra ideelle og private leverandører til innbyggerne i helseregionen, og gjennomfører store anbudskonkurranser for dette. Det gjelder tjenester innenfor kirurgi, laboratorier, radiolog og rusbehandling for å nevne noe. Vi har ansvar for kontrakter med rundt 1000 avtalespesialister, forteller Ravn.
Mydland nevner at de i løpet av de siste årene også har vært innom skatterett, merverdiavgift og pensjon, herunder opprettet en egen pensjonskasse for noen av helseforetakene.
- Vi lærer noe nytt hver dag, sier hun.
