Tolljuristene: Femten på Toll

Da kan du tenke nytt, etter et møte med de femten juristene som jobber her.

Deres jobb er, blant annet, å sikre at tollovens regler for innførsel følges, og sørge for at selskaper og privatpersoner ikke innfører tollbelagte varer til Norge uten at penger som skal i statskassen, faktisk havner der.

Vi blir invitert inn i bygningen i Schweigaards gate 15, hvor Tolldirektoratet har holdt til siden 1960. Her blir vi møtt av underdirektør, og leder av rettsseksjonen, Aud Børset Dellrud, og geleidet gjennom bygningen som sto ferdig bygget i 1925, og som da først bar navnet Oslo jernbanetollsted.

Men i skrivende stund er juristene og direktoratet på full fart ut herfra.

– Vi skal nå flytte. Flyttingen skjer en gang i løpet av oktober måned, og skjer som et ledd i omorganiseringsprosessen etaten er inne i. Og da blir det å flytte fra ett fredet bygg til et annet, forteller de.

I høst flytter Tolldirektoratet fra Schweigaardsgate 15, til lokaler som kanskje kan sies å være et enda mer naturlig sted for ansatte i Tolletaten å ha kontorer i, nemlig Tollboden i Oslo, i Tollbugata 1.

Pussig nok innebærer dette at juristene flytter fra et opprinnelig jernbanetollsted, til tollboden som ble bygget i 1896, med virksomhet rettet mot skipsfarten, og bar navnet Kristiania sjøtollsted.

Fatter vedtak

Vi har kommet oss gjennom de gamle korridorene i Schweigaardsgate 15, og ankommer et møterom stappfullt av jurister. Og her ville man – dersom man gledet seg til å møte en gjeng tørrpinner - blitt temmelig skuffet.

Foran oss sitter riktignok 15 seriøse jurister, som redegjør for hvilke oppgaver de jobber med, og hvor viktig det er å håndheve lovverket som skal sikre likhet for alle, og at det som skal deklareres blir håndtert på riktig måte. Men smilene og latteren er aldri langt unna. 

Som når Juristen blir fortalt at det her finnes en egen vinklubb, og vi på fleip spør hvor vinen kommer fra.

– Fra flere ulike land det, og her har vi bare kvalitetsvin, smeller det.

Nå er det slett ikke slik at rettsseksjonen har fysisk befatning med beslagene, som Juristens vinfleip bygget på.

Sakene som juristene håndterer, har vanligvis i første hånd blitt håndtert ved enheter som jobber med etterkontroll i form av deklarasjoner og revisjon.

Juristene fatter vedtak, og er, om nødvendig, bisitter for Regjeringsadvokaten dersom saken havner i retten.

Rettsseksjonen har for tiden tre saker som går for domstolene. De fleste sakene som ender i retten er tollverdisaker, som ofte omfatter etterberegning av toll overfor bedrifter, hvor tollvesenets administrative sanksjon har vært stor.

I verdi kan sakenes størrelse variere fra noen tusenlapper til opp mot en milliard kroner i toll og avgifter til staten. Det kan handle om smugling av korn, og for lave tollsatser, eller saker hvor de reelle verdiene av det som innføres av klær eller mat ikke stemmer overens med det som fortolles, blant annet gjennom bruk av mor og datterselskaper, og fakturering av tjenester mellom flere ulike firmaer.

Internasjonale fora

For å være en del av det som skjer i utvikling av avtaler og prosedyrer rundt om i verden, og for å knytte kontakter og utvikle kontaktnettverk, deltar flere av juristene i ulike internasjonale komiteer.

Store deler av det norske tollregelverket gjennomfører internasjonale avtaler. Et viktig formål med å delta i møter internasjonalt er derfor å sikre at Norge oppfyller de internasjonale forpliktelsene.

Ett eksempel er tolljuristenes deltakelse i revideringen av det som heter Kyoto-konvensjonen, som er en overordnet overbygning for tollprosedyrer og regelverk.

– Vi er også med i et internasjonalt arbeid hvor man ser på om man skal lage et nytt sporingssystem for tobakksvarer, for å redusere smuglingen av tobakksvarer. EU har innført et slikt system og det skal vi også bli en del av, noe som innebærer at vi deltar på møter og er med på å innføre bruken av dette, sier Børset Dellrud.

Rettsseksjonen har også med deltakere i tollverdikomiteen i WCO, som innebærer møter over flere dager i Brussel.

– Arbeidet innebærer å lage tolkingsuttalelser til tollverdireglene. Når vi møter der, så treffer vi bokstavelig folk fra hele verden. Her er alle verdensdeler representert og det jobbes intenst både i komiteen, men også mellom møter. Dagene i Brussel er temmelig hektiske, men vi anser det som viktig å delta, sier Børset Dellrud.

Det er møter i World Customs Organization (WCO), med 183 medlemsland, som har ansvar for å håndtere over 98 prosent av verdenshandelen.

Et av de aktuelle temaene i WCO-møter, som jurister fra rettsseksjonen deltar i, er å se på internasjonale utviklingsinitiativer på e-handel. Et engasjement som innebærer å gjennomføre utredninger, og å innhente erfaringer fra andre lands tollmyndigheter.

Juristene i Tolletaten har ikke tollfaglig utdannelse, og bærer ikke uniform, men nasjonalt har rettsseksjonen også ansvar for å undervise de nye tollaspirantene på Tolletatens kompetansesenter i opplæring av tolloven og lover og regler som gjelder i forbindelse med utøvelse av kontroll.

Stor omorganisering

De 15 juristene jobber i en etat som er i full omstilling. I juni ble strukturen endret fra tidligere hvor landet var inndelt i seks tollregioner. Nå er det lagt om til to divisjoner og et Tolldirektorat.

– Dette er nokså nytt, men forandringen blir at vi skal forholde oss til to divisjoner, fremfor seks tollregioner. Hvordan dette blir vet vi vel egentlig ikke helt ennå, da avdelingen vår også er under omorganisering, sier Børset Dellrud.

– Juristene vet foreløpig heller ikke helt hvordan arbeidsoppgavene vil bli fordelt i direktoratet kontra de to divisjonene, som er grensedivisjonen og vareførselsdivisjonen, sier hun.

Juristene tar seg av klagesaker som er behandlet i det som tidligere het regionene.

– Så kommer disse til oss som klagesaker, og da har vi to saksbehandlere som håndterer dette. En som vi kaller saksbehandler, og en som krysser, noe som innebærer at det er en kollega som etterpå går gjennom saken, før de leverer den fra seg. Om det er noe spesielt, som spørsmål om omgjøring av en avgjørelse, så blir saken oversendt ledelsen for endelig vurdering, sier Børset Dellrud.

En fersk oversikt over antall klagesaker viser at mange klager over såkalte valutaovertredelsesgebyrer.

Dette er gebyrer som reisende blir ilagt hvis de blir stoppet på vei inn eller ut av landet og har med seg valuta tilsvarende mer enn 25.000 norske kroner i kontanter eller andre betalingsmidler, uten å ha deklarert disse eller lagt dem fram for tollmyndighetene.

Rådgiver og jurist Linn Marie Sætre Nymoen har tatt ut oversikt over slike gebyrer.

– Det er ikke ulovlig å ha med seg mer enn 25.000 kroner, men da skal pengene deklareres og legges frem for tollmyndighetene. Dersom man ikke har gjort det og blir tatt i kontroll, så blir man ilagt et overtredelsesgebyr, og da blir 20 prosent av det medbragte beløpet inndratt. Disse sakene er det ganske mange av. 

– Sakene blir først behandlet i divisjonene, og så blir veldig mange av disse påklaget slik at de havner hos oss. Vår erfaring er at vedtakene om gebyr i all hovedsak blir opprettholdt, da det er objektivt ansvar, og har man medbrakt betalingsmidler utover beløpsgrensen uten at disse er deklarert er det som regel liten tvil om at plikter i tolloven og tollforskriften er overtrådt. I bare svært få tilfeller har noen gode nok grunner til hvorfor de ikke har deklarert eller lagt frem betalingsmidlene sier Sætre Nymoen til Juristen.

Oversikten viser at rettsseksjonen i 2018 mottok og behandlet 43 slike klager over valutaovertredelsesgebyr, mens det inntil midten av september i år var kommet inn 30 slike klager.

Utarbeide forskrifter

Rettsseksjonen behandler også innsynsbegjæringer både som klagesaker og som førsteinstansbehandler.

– Vi utfører også mange utredninger, og har også personvernombudet plassert hos oss, sier Børset Dellrud.

Samtidig vil juristene i rettsseksjonen stå overfor en stor oppgave knyttet til et kommende nytt regelverk.

– Et nytt tollregelverk er nå ute på høring. Dette er utarbeidet av Finansdepartementet, og vi har allerede deltatt noe i arbeidet. Vi regner imidlertid med at det blir et omfattende forskriftsarbeid, og at vi vil ha en helt sentral rolle i å utarbeide forskrifter, samt å gi informasjon, veiledning og alt det som må følges opp i forbindelse med at man får et helt nytt regelverk, sier Børset Dellrud.

Andre etater har ofte erfart at omorganiseringer kan føre til reduksjon av antall ansatte. På spørsmål fra Juristen om dette også kan ramme juristene i Tolldirektoratet, svarer hun:

– Det er ikke noe som tyder på at vi vil bli færre.

Hun forteller at direktoratet tvert om har lyst ut flere stillinger for å få inn noen flere erfarne jurister til avdelingen, som har en ganske ung stab.

– Her er vi i dag jurister i alder fra 25 til 55, og har et godt miljø, sier hun – noe som umiddelbart bekreftes rundt bordet.

– Miljøet er generelt godt, ikke bare blant juristene, men også uavhengig av yrkesgruppe er det et godt og sosialt miljø blant oss i direktoratet, sier Linn Marie Sætre Nymoen.

Noe tillitsvalgt for juristene i Tolletaten, Ingrid Knudsen, er enig i. Hun forteller imidlertid til Juristen at det nå er ganske hektisk å være tillitsvalgt der.

– Det er ganske hektisk, fordi vi er inne i omorganisering og skal flytte, noe som gjør at det er mange bekymringer blant juristene her, mange spørsmål og mye møtevirksomhet.

– Har du sluppet bekymringene om at folk kan bli overflødige da?

– Nei ikke helt. Folk vet jo ikke helt hvordan det blir, og det i seg selv skaper en usikkerhet. At regionene blir slått sammen, og at kanskje noen på landsbasis må flytte geografisk er noe vi ikke helt vet ennå.

– Dette kan jo treffe jurister og andre akademikere også, så det er en viss uro, og kanskje særlig ute i de tidligere tollregionene, sier Knudsen.

Den endelige fasit på hvordan kabalen legges under omorganiseringen vil ikke foreligge før 1. mai 2020, som er datoen for ferdigstillelse av omorganiseringsprosjektet. Da har juristene i rettsseksjonen for lengst etablert seg i Tollboden i Oslo.