Revisjonsjuristene: - Viktig at vi selv etterlever regelverket som vi ofte påpeker at andre ikke følger
«Hvordan brukes pengene Stortinget har bevilget? Er statlige regnskap korrekte? Jobber statsforvaltningen i tråd med lover og regler? Gjennomføres det Stortinget har bestemt på en effektiv måte?»
Dette er spørsmål som opptar de rundt 450 ansatte i Riksrevisjonen som jobber med å undersøke hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjør jobben sin.
- Riksrevisjonen feiret i 2016 sitt 200-årsjubileum. Vi er Stortingets eldste og største kontrollorgan og er slik en del av maktfordelingsprinsippet. Vi sitter midt i smørøyet. Det er nok mange som ikke forstår posisjonen vår, sier Elke Matheis.
Hun er en av juristene i stabsseksjonen, som gir råd til ledelsen og avdelingene innen juss, kommunikasjon og virksomhetsstyring.
Vi møter henne i Riksrevisjonens lokaler i Oslo sentrum sammen med kollegaene Fredrik M. Wold, Mette Offstad, Kari Haugen og Tor Digranes. Wold sitter for øvrig også som styremedlem i Norges Juristforbund Stat.
Selskapskontroll
Fredrik M. Wold og Mette Offstad jobber i selskapskontrollen, med Kari Haugen som leder.
Det største juridiske miljøet i Riksrevisjonen er i denne selskapskontrollseksjonen, der mer enn halvparten av de ansatte er jurister.
- Selskapene ivaretar flere samfunnskritiske oppgaver og utgjør en betydelig del av landets verdiskaping. Når staten eier en tredjedel av verdiene på Oslo Børs og om lag 300.000 mennesker jobber i statseide selskaper, er selskapskontroll viktig sier Wold.
Statens direkte eierskap var i 2017 på 844 milliarder og totale driftsinntekter på 1276 milliarder kroner.
Medieomtale og innsynsbegjæringer
Riksrevisjonen har i oppgave å kontrollere regjeringen, statlige selskaper og statsforvaltningen. Revisjonsrapportene som overleveres til Stortinget, er offentlig tilgjengelige.
Som kontrollorgan for Stortinget er det ofte stor interesse for hva Riksrevisjonen driver med.
Matheis og kollegaene forteller at det naturlig nok kan være tidkrevende, men at dette også gjør jobben mer spennende og aktuell.
- Riksrevisjonen har fått en tydeligere rolle de siste ti årene. Det har vært mange store saker og mer medieomtale, sier Wold, og trekker frem noen eksempler:
- Byggeprosjektet på Stortinget, objektsikringssaken, godtgjørelse til styret og daglig leder i statlige selskaper, pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader i selskaper med statlig eierandel, forvaltning av våpeninstruksen, beslag i politiet og flere saker som gjelder barnevern, NAV og helsesektoren. Det blir fort politikk av sakene vi ser på.
Selskapskontrollen kontrollerer forvaltningen av det statlige eierskapet i tolv departementer fordelt på omlag 120 statlige selskap og konsern. Medarbeiderne har hektiske dager og fyller hverdagen med en kombinasjon av årlige kontroll og forvaltningsrevisjoner.
- En særlig hjemmel i Lov om Riksrevisjonen gir oss tilgang til all informasjon vi trenger for revisjonen. Det er ganske unikt å jobbe på denne måten, sier Mette Offstad fra selskapskontrollen.
Åpenhet
Elke Matheis, som den senere tiden har jobbet mye med hvordan den nye sikkerhetsloven skal gjelde for Riksrevisjonen, praktisering av GDPR og bistand til ledelsen og revisjonsavdelingene i konkrete revisjoner, forteller at de også ofte får innsynsbegjæringer.
- Riksrevisjonen skal være en åpen organisasjon, men samtidig har vi noen særskilte hensyn å ta. Så lenge en undersøkelse pågår har vi ikke lov til å gi innsyn, og informanter som er lovet anonymitet skal føle seg trygge på at vi holder det vi lover. Her har vi jurister en viktig rolle, sier hun, og fortsetter:
- I denne jobben må vi ellers ha et pragmatisk forhold til jussen, men vi må også kunne sette ned foten. Det er viktig at vi selv etterlever regelverket som vi gjennom revisjonen ofte påpeker at andre ikke følger.
Juridiske problemstillinger
Samfunnsoppdraget til Riksrevisjonen er grunnlovsfestet, og de ansatte jobber blant annet etter Lov om Riksrevisjonen og Instruks om Riksrevisjonens virksomhet. Riksrevisjonen skal være uavhengig og selvstendig, og sikre åpenhet.
«Riksrevisjonen skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig og bestemmer selv hvordan arbeidet skal innrettes og organiseres» heter det i lov om Riksrevisjonen.
Stortinget kan imidlertid pålegge Riksrevisjonen å gjennomføre revisjoner på områder de er særlig opptatt av.
- Det er en stor bredde og variasjon i oppgavene, og det stiller både krav til faglighet og selvstendighet i arbeidet. Våre kontroller ser på ulike perspektiver, som etterlevelse av lover og regler, ivaretakelse av samfunnsoppgaver og sektorpolitiske mål, samt effektiv og økonomisk forsvarlig drift. I selskapskontrollen er det flere juridiske interessante problemstillinger innen blant annet selskapsrett, konkurranserett, børs- og verdipapirrett og anskaffelser, sier Kari Haugen.
Haugen, som har vært leder i Riksrevisjonen siden 2004, forteller at de sjelden har dødtid, og at siste innspurt før sommeren i juni er ekstra hektisk. Når høsten kommer og rapporter skal leveres til Stortinget blir det mye jobb igjen.
- I tillegg til rapportene mottar vi ekstremt mange tips. Vi må hele veien gjøre en vurdering og bestemme hva vi ønsker å se på, sier hun.
I sine rapporter bruker Riksrevisjonen fire begreper for kritikk. I en rapport kan det brukes flere kritikknivåer.
- Svært alvorlig brukes ved forhold der konsekvensene for samfunnet eller berørte borgere er svært alvorlige, for eksempel risiko for liv eller helse.
- Alvorlig benyttes ved forhold som kan ha betydelige konsekvenser for samfunnet eller berørte borgere, eller der summen av feil og mangler er så stor at dette må anses som alvorlig i seg selv.
- Sterkt kritikkverdig angir forhold som har mindre alvorlige konsekvenser, men gjelder saker med prinsipiell eller stor betydning.
- Kritikkverdig brukes for å karakterisere mangelfull forvaltning der konsekvensene ikke nødvendigvis er alvorlige. Dette kan gjelde feil og mangler som har økonomiske konsekvenser, overtredelse av regelverk eller saker som er tatt opp tidligere og som fortsatt ikke er rettet opp.
Riksrevisjonens nettsider
Vil ha flere jurister
Juristene forteller at de må kunne jobbe selvstendig og fort får mye ansvar i jobbene sine. De beskriver det tverrfaglige miljøet som godt og jobben som spennende og lærerik. Av de 450 ansatte er det per i dag i underkant av 30 jurister.
Tor Digranes, som leder den ene av de tre regnskapsrevisjonsavdelingene, har kun fire jurister i en avdeling på omtrent 70 ansatte. Han ønsker seg flere.
I avdelingen jobber de med finansiell bekreftelse av regnskap og etterlevelse av regelverk. Dette handler for eksempel om områder som merverdiavgift, ulike lover som regulerer virksomhetenes primærvirksomhet og mer detaljert regelverk som økonomiregelverket i staten.
- Vi har Finansdepartementet i porteføljen og det er viktig å ha god dialog med departementet, som sammen med Direktoratet for Økonomiforvaltning (DFØ), er regelverksforvalter for statlig virksomhet. Vi jobber i grensen mellom jus og revisjon, og kunne hatt flere jurister på avdelingen, sier han.
«Jurister gode revisorer»
Selv kom Digranes til Riksrevisjonen fra Finansdepartementet i 1993, og forteller at det var flere jurister i Riksrevisjonen den gangen.
- Vi trenger medarbeidere med godt juridisk skjønn. Det er store krav til jobben vi gjør, og juristene her har mulighet til å gjøre spennende juridiske oppgaver som ikke bare går ut på å fintolke paragrafer, sier han.
Fredrik M. Wold mener «jurister ofte er gode revisorer», og mener styrken til de som har juristutdannelsen er juridisk metode og at de kan skrive godt og presist og bygge opp et resonnement.
- I Riksrevisjonen gjør vi en viktig jobb, og vi må synliggjøre behovet for juridisk kompetanse på flere nivå, sier han.
- Riksrevisjonen har også oppgaver internasjonalt i og med at kontrollen av det statlige eierskapet i selskaper også omfatter eierskap i utlandet via datterselskaper. Riksrevisjonen har også revisjon av enkelte internasjonale organisasjoner, bistandsarbeid og arbeid med internasjonale standarder for revisjon. Her kan også juristene engasjere seg.
