

10 ofte stilte spørsmål om ferie
Thea Larsen Normann hos Juristforbundet advokatkontor svarer på det du lurer på om ferie.
Juristforbundets advokatkontor får ofte spørsmål om rettigheter rundt ferie og feriepenger. Her har advokatfullmektig Thea Larsen Normann samlet ti spørsmål de ofte møter på.
Har jeg rett på ferie og hvor mye?
Det følger av ferieloven § 5 nr. 1 at alle arbeidstakere, uansett stillingsprosent, har rett på ferie i minimum fire uker og én dag hvert ferieår.
De fleste arbeidsplasser gir i dag sine ansatte rett på fem uker ferie. Arbeidstakere over 60 år har i henhold til ferieloven rett på en ekstra ferieuke, den såkalte senioruken.
Arbeidstakere som tiltrer ny stilling før 30. september har som et utgangspunkt rett til full feriefritid hos ny arbeidsgiver, mens arbeidstakere som starter i jobben etter 30. september har rett på én uke ferie. For begge tilfeller forutsetter dette at full ferie ikke allerede er avviklet hos tidligere arbeidsgiver.
Kan jeg selv bestemme når jeg vil ha ferie?
Det hører inn under arbeidsgivers styringsrett å bestemme når en arbeidstakers ferie skal avvikles, men ferieloven setter visse grenser for styringsretten.
Arbeidstakeren har ikke krav på å få ferie i en bestemt periode, men arbeidstakeren skal bli hørt og arbeidsgiver plikter å diskutere plasseringen av ferien med den enkelte eller med vedkommendes tillitsvalgte, jf. ferieloven § 6. Drøftingen skal gjøres «i god tid før ferien».
Dette er et skjønnsmessig begrep, men det betyr at drøftingene må holdes på et så tidlig tidspunkt at den ansatte får en reell mulighet til å påvirke feriens plassering. I tillegg kan en arbeidstaker kreve å få beskjed om feriefastsettingen «tidligst mulig og senest 2 måneder» før feriens begynnelse. Det betyr at drøftingen bør være gjennomført før dette.
Dersom partene ikke blir enige om ferieplasseringen, kan arbeidsgiver bestemme denne innenfor de grenser som loven oppstiller. Etter ferieloven har arbeidstakeren rett på å få tre uker ferie samlet i hovedferieperioden fra 1. juni til 30. september, jf. § 7 nr. 1. Restferien, dvs. én uke og én dag, har man rett på at gis samlet innenfor ferieåret, jf. § 7 nr. 2.
Den femte ferieuken er ikke regulert i ferieloven. Det ligger derfor innenfor arbeidsgivers styringsrett å beslutte når disse feriedagene skal tas ut i løpet av året hvis arbeidsgiver og arbeidstaker ikke blir enige.
Arbeidstakere over 60 år som har en ekstra ferieuke, kan selv bestemme når denne ekstra ferieuken skal avvikles.
Kan jeg velge å få utbetalt ferien min i penger fremfor å ta fri?
Ferieloven fastsetter at ferie må avvikles. Arbeidstakere må derfor ta ut ferien, og arbeidsgiver har en tilsvarende plikt til å påse at arbeidstakerne avvikler ferie. Det er ikke anledning til å få utbetalt ubenyttede feriedagene i penger. Dette gjelder den lovbestemte ferien. Eventuell ferie som ikke er avviklet ved ferieårets slutt, overføres derfor til neste ferieår. Den femte ferieuken og eventuelt ytterligere avtalt ferie kan man likevel inngå avtale om økonomisk kompensasjon for i stedet for at disse overføres til neste år.
Hvor mye får jeg utbetalt i feriepenger og når får jeg dem?
Hva arbeidstaker har krav på i feriepenger baserer seg på inntekt året før (opptjeningsåret) vedkommende skal avvikle ferie. Feriepengene utgjør minimum 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Ved avtalefestet fem ukers ferie utgjør feriepengene 12 prosent av feriepengegrunnlaget. Arbeidstakere over 60 år har rett på et tillegg på 2,3 prosent ekstra feriepenger sammenlignet med hva de ellers har krav på.
Det følger av ferieloven § 11 nr. 1 at feriepengene skal utbetales til arbeidstakeren senest en uke før ferien starter. I praksis er det imidlertid svært få arbeidsgivere som praktiserer utbetalingen av feriepenger i henhold til denne utbetalingsregelen.
Det vanlige er at arbeidsgiver en gang i året, som regel i juni måned, foretar en samlet avregning og utbetaling av feriepenger samtidig med at det foretas trekk i lønnen for full årlig ferie.
En slik praksis anses ikke å være et fravik til skade for arbeidstakeren ettersom formålet bak utbetalingsregelen ivaretas ved at arbeidstakeren sikres inntekt gjennom hele året og mulighet til full ferie. Praksisen rammes derfor heller ikke av begrensningene om fravikelighet i § 11 nr. 9, og den trenger ikke grunnlag i skriftlig avtale, jf. § 3.
Er feriepenger skattefritt?
Det er en misoppfatning at man ikke betaler skatt av feriepenger. Årsaken til denne misoppfatningen er at det som hovedregel ikke trekkes skatt av feriepengene ved utbetaling til arbeidstakere med fast månedslønn. At det ikke gjennomføres forskuddstrekk i feriepengene betyr likevel ikke at feriepengene er skattefrie. Feriepenger er skattbar inntekt, men forskuddstrekket fordeles på lønnsutbetalingene resten av året.
Det er kun feriepenger som utbetales i ferieåret, det vil si året etter de er opptjent, som kan utbetales uten at det foretas forskuddstrekk samtidig med utbetaling. Dersom feriepengene blir utbetalt samme år de er opptjent, skal det trekkes skatt av feriepengene. En slik situasjon vil for eksempel forekomme dersom en ansatt sier opp jobben sin og dermed får utbetalt opptjente feriepenger.
Feriepenger som knytter seg til senioruken for arbeidstakere over 60 år, skal det trekkes skatt av.
Hva skjer med feriedagene mine om jeg slutter i jobben?
Hvis en arbeidstaker slutter i jobben, har vedkommende rett på å få utbetalt alle opptjente feriepenger den siste lønningsdagen før fratreden. Ved bytte av arbeidsgiver, vil arbeidstakeren ha rett til å ta ut ferie hos ny arbeidsgiver. Hvor mange feriedager arbeidstaker har rett til å ta ut vil avhenge av om arbeidstakeren starter før eller etter 30. september, samt hva som er avviklet hos tidligere arbeidsgiver.
Må jeg ta ut all ferie?
Utgangspunktet er at arbeidsgiver har en plikt til å sørge for at alle arbeidstakere tar ut ferien, mens arbeidstakeren har en plikt til å ta ut ferien. Fra dette utgangspunktet finnes imidlertid noen unntak.
For det første plikter en arbeidstaker kun å ta ut ferie i den grad vedkommende har opparbeidet seg rett til feriepenger som kompenserer for lønnstapet ved å ta ut ferie. Det betyr at for eksempel nyansatte, som ikke tidligere har jobbet fulltid, kan motsette seg å ta ferie i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet.
For det andre kan en arbeidstaker og arbeidsgiver inngå avtale om forskuddsferie og overføring av feriedager med inntil 2 uker av den lovbestemte ferien pluss eventuelt den femte ferieuken. Forskuddsferie eller overføring av ferie utover dette kan ikke avtales. Dersom det ved ferieårets slutt viser seg at arbeidstakeren likevel har flere feriedager til gode som vedkommende ikke får avviklet, overføres i utgangspunktet samtlige feriedager til det neste ferieåret.
Hva skjer om jeg blir syk i ferien?
Om en arbeidstaker blir syk i ferien følger det av ferielovens § 9 nr. 1 at vedkommende kan kreve ny ferie allerede fra første fraværsdag. Vilkårene for ferieutsettelse er at arbeidstakeren har vært helt arbeidsufør i løpet av ferien. Videre må det fremlegges legeerklæring og kravet om utsettelse må fremsettes «uten ugrunnet opphold» etter at arbeidstakeren er tilbake på jobb.
En konsekvens av at en arbeidstaker blir helt arbeidsufør under den planlagte ferien, er at vedkommende da går over til å være sykemeldt. Arbeidstakeren kan da ha rett på sykepenger etter folketrygdloven i stedet for feriepenger. En arbeidstaker som befinner seg utenfor EØS-området har ikke ha rett på sykepenger.
For en arbeidstaker som blir syk under ferie er det viktig å huske på at for å ha rett til sykepenger må sykefraværet varsles til arbeidsgiver første sykedag, jf. folketrygdloven § 8-18 tredje ledd. Arbeidstaker må derfor ta kontakt med arbeidsgiver og gi beskjed om at vedkommende har blitt sykemeldt.
Hva skjer med ferien i forbindelse med avvikling av foreldrepermisjon og får jeg feriepenger av foreldrepengene?
En arbeidstaker som er i foreldrepermisjon har også rett til å avvikle ferie. Hvis ferien skal avvikles i løpet av foreldrepermisjonen, må man gi beskjed til NAV på forhånd. Hvis det derimot ikke er bestemt når vedkommende skal ha ferie før foreldrepermisjonen, kan man likevel søke NAV om å stoppe foreldrepermisjonen underveis for å avvikle ferie. Foreldrepermisjonen blir stanset i den perioden hvor ferien avvikles og gjenopptas når ferien er avsluttet.
Det er vanlig at foreldre legger ferien i direkte tilknytning til foreldrepermisjonen. Det vil si rett etter foreldrepermisjonen. I et slikt tilfelle må det kun avtales med arbeidsgiver.
Ferie som eventuelt ikke blir avviklet på grunn av foreldrepermisjon blir overført til neste ferieår, jf. ferieloven § 7 nr. 3, annet ledd.
Foreldrepenger gir rett til feriepenger, men opptjeningen er redusert. Feriepenger fra NAV utgjør 10,2 prosent av brutto foreldrepenger for de første 12 eller 15 ukene av den samlede stønadsperioden (12 uker ved 100 prosent dekningsgrad og 15 uker ved 80 prosent dekningsgrad). Det betyr at dersom kun en av foreldrene har fått utbetalt foreldrepenger de første 12 eller 15 ukene, vil ikke den andre forelderen få feriepenger fra NAV.
Hvis arbeidsgiver betaler foreldrepengene, betaler også arbeidsgiver feriepengene. Arbeidsgiver får refusjon fra NAV. Hvorvidt arbeidsgiver dekker feriepenger utover det som følger av folketrygdloven avhenger av avtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Må jeg avvikle ferie i oppsigelsestiden?
Reglene for ferieavvikling i oppsigelsestiden følger av ferieloven § 8.
Hvis arbeidsgiver sier opp arbeidstakeren og vedkommende har oppsigelsestid på tre måneder eller lengre, kan arbeidsgiver bestemme at ferien skal avvikles i oppsigelsestiden. Ved kortere oppsigelsestid kan arbeidsgiver derimot ikke kreve at arbeidstaker avvikler ferie.
Dersom ferien allerede var avtalt før arbeidsgiver ga oppsigelsen, har arbeidstaker med kortere oppsigelsestid enn tre måneder følgende valg: Avvikle ferien som avtalt, avlyse ferien og jobbe frem til fratredelse eller kreve at ferien avvikles som planlagt, men at oppsigelsestiden først begynner å løpe etter ferien.
Om ferien ikke er avtalt på forhånd, er det ingenting i veien for at arbeidsgiver og arbeidstaker blir enige om ferieavvikling etter at oppsigelsen er et faktum.
Arbeidstakerens oppsigelse har ingen innvirkning på ferieavviklingen. Hovedregelen er at ferie kan fastsettes og avvikles etter at arbeidstaker har sagt opp sin stilling, forutsatt at drøftelsesplikt og varslingsplikt overholdes.
I de tilfellene hvor ferien ikke allerede er avtalt, vil arbeidsgiver i utgangspunktet kunne si nei til ferieavvikling i oppsigelsestiden. Det er tre unntak til dette utgangspunktet. For det første kan arbeidstakeren kreve å avvikle tre uker dersom det ikke er mulig å avvikle tre uker ferie i hovedferieperioden etter oppsigelsestidens utløp. Dette unntaket gjelder imidlertid ikke hvis arbeidstakeren sier opp etter 15. august. Da kan ikke vedkommende kreve å få ta ut hovedferien før 30. september. For det andre kan arbeidstakeren kreve at restferien legges til oppsigelsestiden hvis det ikke er mulig å avvikle restferien mellom fratreden og ferieårets slutt. For det tredje kan arbeidstakere over 60 år kreve at ekstraferien avvikles i oppsigelsestiden, forutsatt at arbeidsgiver blir varslet minimum 14 dager i forkant.
Dersom ferien allerede har vært fastsatt før oppsigelsen, kan ikke arbeidsgiver endre ferien med mindre det foreligger uforutsette hendelser. Oppsigelse er ikke i seg selv en slik uforutsett hendelse.
Ledige stillinger:
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
«Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet»
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.
Forskningsdekaner: – Det trengs et betydelig finansieringsløft
Forskningsdekanene ved de tre juridiske fakultetene forteller om et sterkt økende behov for juridisk forskning - og om behov for finansieringsløft som bygger på reell kunnskap om rettsvitenskapelige disipliner.
– Det finnes knapt et eneste rettsområde i norsk rett som ikke er berørt i større eller mindre grad av EØS-retten
EU-/EØS-rettsutviklingen går som regel på høygir, og det er et vell av materielle og metodiske problemstillinger som er overmodne for forskning, sier professor Christian Franklin.
Utlendingsrettens «særskilte omstendigheter»
Hvordan vurderer man om en konkret omstendighet er «særskilt»?
Setter rettsstaten i fokus
Professor Ragna Aarli forsker på selve rettsstaten – og kaller det juridisk grunnforskning. – Det at domstolen og rettssystemet skal samspille med et større samfunn har alltid vært en drivkraft i det jeg har jobbet med i forskningen, sier Aarli, som ønsker å bidra til å gjøre jussen mer ekstrovert.