Ferie og ferie­penger: Hvordan regnes det ut?

Skrevet av: Arild Jebens, advokat i Juristforbundet

Når ferie og ikke minst utbetaling av feriepenger nærmer seg, opplever vi en økning i antall spørsmål knyttet til disse temaene. Les Juristforbundets advokatkontor sine råd om ferie og feriepenger.

Feriepenger

Som arbeidstaker mottar du lønn når du arbeider. Når du har ferie erstattes lønn med feriepenger. Hva du har krav på i feriepenger baserer seg blant annet på din inntekt året før (opptjeningsåret) og antall feriedager du har krav på.

I prinsippet skal arbeidstakeren gis en andel av feriepengene i stedet for lønn hver dag ferie avvikles. For å forenkle lønnsutbetalingene er det vanlig at arbeidsgiver ikke foretar en avregning dag for dag mens ferien avvikles i løpet av året.  

I stedet utbetales feriepengene normalt en gang i året, og for mange skjer dette i forbindelse med hovedferien i juni måned. I den måneden det utbetales feriepenger mottar arbeidstakeren ikke lønn.

Mange arbeidstakere har krav på fem ukers ferie. Når en arbeidstaker har rett på mer ferie enn det er arbeidsdager i juni, er det vanlig at arbeidsgiver trekker lønnen for alle ferieukene samtidig som feriepengene betales ut i juni.

Dermed slipper man å trekke lønnen når ferien faktisk tas ut gjennom året.

Det er forskjellige regnemåter å beregne trekkandelen på, og det ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett å bestemme hvilken modell som skal velges. Den vanligste beregningsmodellen er at det tas utgangspunkt i 6 virkedager i uken, som gir gjennomsnittlig 26 virkedager i måneden.

Med fem uker ferie, som tilsvarer 30 virkedager, må arbeidsgiver trekke lønn for 4 dager mer enn en hel månedslønn. Dette tilsvarer et trekk på 4/26 av normal månedslønn i feriepengene. I statlig sektor brukes en annen beregningsmodell.

Syk i ferien

Det følger av ferieloven at en arbeidstaker som blir syk etter at ferien har startet kan kreve ny ferie allerede fra første fraværsdag. Det er viktig å merke seg at arbeidstakeren må være helt arbeidsufør og at kravet må dokumenteres med legeerklæring.

For å få rett til erstatningsferie må arbeidstakeren fremsette krav om dette overfor arbeidsgiver uten ugrunnet opphold. Hvis dette ikke gjøres vil ferien bli ansett som avviklet til tross for arbeidstakerens sykdom i ferietiden.

Merk deg at dersom ferie avtalt i hovedferieperioden blir utsatt grunnet sykdom, har man ikke krav på å få lagt den utsatte ferien til hovedferieperioden.

En konsekvens av at en arbeidstaker blir helt arbeidsufør under den planlagte ferien, er at vedkommende da går over til å være sykemeldt. Arbeidstakeren kan da ha rett på sykepenger etter folketrygdloven i stedet for feriepenger.

Folketrygdloven og EØS-avtalen gir også rett til sykepenger ved sykdom som inntreffer i et annet EØS-land. Dette innebærer at en person som er medlem i folketrygden og statsborger i et EØS-land, som er på ferie i ett av avtalelandene og blir syk i løpet av oppholdet, har rett på sykepenger hvis vilkårene for øvrig er oppfylt.

Hvis sykdom inntreffer under opphold i utlandet utenfor EØS-området, vil arbeidstakeren normalt ikke fylle vilkårene for å få sykepenger, jf. rettspraksis. Det gjelder selv om medlemmet fremlegger sykmelding fra utenlandsk lege og har vært arbeidsufør.

Arbeidstakeren vil ha rett til å få ferien erstattet etter ferielovens regler, men arbeidstakeren vil kunne bli trukket i lønn for sykdomsperioden. Arbeidstakeren vil først ha rett på sykepenger fra den datoen man er tilbake i Norge eller innenfor EØS-området og oppsøker lege.

For en arbeidstaker som blir syk under ferie er det viktig å huske på at for å ha rett til sykepenger må sykefraværet varsles til arbeidsgiver første sykedag. Arbeidstaker må derfor ta kontakt med arbeidsgiver og gi beskjed om at vedkommende har blitt syk eller sykemeldt.

Overføring av ferie

Ferieloven skal sikre at alle arbeidstakere får ferie i løpet av ferieåret. Arbeidsgiver er derfor pålagt å sørge for og tilrettelegge for at arbeidstaker avvikler full lovbestemt ferie (4 uker og 1 dag) hvert ferieår. Tilsvarende er arbeidstaker pålagt å avvikle lovbestemt ferie i løpet av året. Arbeidsgiver og arbeidstaker har likevel fortsatt anledning til å bli enige om at inntil to uker av inneværende års ferie overføres til neste år.

All ferie som ikke er avviklet i løpet av ferieåret skal overføres til påfølgende ferieår. Hvis overført ferie heller ikke blir avviklet i påfølgende ferieår, vil ferien tilsvarende bli overført videre til neste ferieår igjen.

Endringene i ferieloven medfører at ferien må tas ut i feriedager, ikke penger. Det er ikke anledning til å få utbetalt feriepenger for ferie som ikke er avviklet eller overført til påfølgende ferieår.

Denne endringen gjelder imidlertid kun lovbestemt ferie etter ferieloven, til sammen fire uker og en dag (25 virkedager). Den såkalte «femte ferieuken», som ofte er tariff- eller individuelt avtalefestet, er ikke omfattet av endringene. Den femte ferieuken og eventuelt ytterligere avtalt ferie kan man også etter lovendringen inngå avtale om økonomisk kompensasjon for i stedet for at disse overføres til neste år.

Som nevnt innledningsvis praktiseres utbetaling av feriepenger gjerne slik at dette skjer en gang i året. En konsekvens av dette og at arbeidstaker overfører ferie til neste år, vil være at arbeidsgiver må trekke den delen av feriepenger som arbeidstaker har fått for ikke benyttet ferie i senere lønninger. I stedet, hvis arbeidstakeren har jobbet, skal vedkommende selvfølgelig ha lønn for dette. Feriepengene vil bli utbetalt når arbeidstakeren tar ut den overførte ferien.

Eneste mulighet til å få ut feriepengene for eventuell ferie som ikke er avviklet er hvis arbeidsforholdet opphører.

Som nevnt har både arbeidsgiver og arbeidstaker et felles ansvar for at ferie blir avviklet. Det er derfor viktig at feriekabalen legges så tidlig som mulig.