Partsinnsyn i ansettelsessaker i offentlig sektor
Retten til innsyn i prosessen reguleres av egne forskrifter.
Til en utlyst stilling er det som regel mange søkere som alle håper på å motta et jobbtilbud.
For de søkere som ikke får tilbud om ansettelse, kan det melde seg spørsmål om hva dette skyldes og hvilke forhold som har blitt vektlagt fra arbeidsgivers side, eller det kan være spørsmål om det har blitt foretatt en forsvarlig vurdering ved utvelgelsen av søkerne i ansettelsesprosessen.
Retten til innsyn i prosessen reguleres av egne forskrifter.
Kvalifikasjonsprinsippet
I statlig- og kommunal sektor gjelder kvalifikasjonsprinsippet. For statlige ansettelser følger det direkte av statsansatteloven § 3, mens det i kommunal sektor er et ulovfestet prinsipp.
Kvalifikasjonsprinsippet medfører i korthet at den best kvalifiserte til den aktuelle stillingen skal ansettes. Utgangspunktet for vurderingen er de kravene som er stilt i utlysningsteksten, samt eventuelle lov- og avtalefestede krav. Videre vil sentrale momenter være kandidatens utdanning, praksis og personlig egnethet for stillingen. Samlet sett blir det en skjønnsmessig vurdering fra arbeidsgivers side.
Avgjørelser som gjelder ansettelse i offentlig forvaltning er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 annet ledd. Offentlige arbeidsgivere skal sørge for at «saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes», jf. forvaltningsloven § 17. Dette er med å sikre at kvalifikasjonsprinsippet blir etterlevd.
Søkerens rett til innsyn i sakens dokumenter
Det følger av forvaltningsforskriften § 14 at reglene om dokumentinnsyn etter forvaltningsloven § 18 ikke gjelder for saker om tilsetting i offentlige forvaltning. Dette medfører imidlertid ikke at ethvert dokument i en tilsettingssak er unntatt fra partsinnsyn.
Retten til innsyn i tilsettingssakens dokumenter er regulert i forvaltningsforskriftens kapittel 5, §§ 15 – 19, med de begrensinger som følger av forvaltningsloven §19 (særskilte opplysninger om for eksempel forretningshemmeligheter, personlige forhold mv).
Normalt er det søkeren eller dennes organisasjon som begjærer innsyn i ansettelsesprosessen.
Utvidet søkerliste
Etter forvaltningsforskriften § 15 har en søker rett til å gjøre seg kjent med hvem de andre søkerne til stillingen er og hvilken formelle bakgrunn de har, dvs. navn, alder samt opplysninger om utdanning og praksis.
Disse opplysningene kan forvaltningsorganet sammenfatte i en egen liste. En slik liste omtales gjerne som en utvidet søkerliste.
De opplysninger en søker har krav på å få etter forvaltningsforskriften § 15 er noe mer omfattende enn hva en har krav på etter offentleglova § 25 annet ledd (navn, alder, stilling eller yrkestittel og bosted- eller arbeidskommune).
Opplysninger om seg selv
Etter forvaltningsforskriften § 16 er utgangspunktet at parten har rett til å gjøre seg kjent med de deler av et dokument som inneholder opplysninger, både faktiske opplysninger og vurderinger, om seg selv. Dette gjelder likevel ikke vurderinger som er gitt av eller gjort av:
- tilsettingsorganet / innstillingsmyndigheten eller noen som forbereder saken for disse
- partens nåværende eller tidligere arbeidsgiver eller noen som har handlet på vegne av disse
- partenes nåværende eller tidligere oppdragsgiver eller i særlige tilfeller person som parten har hatt nær yrkesmessig kontakt med
En part har med andre ord ikke krav på innsyn i vurderinger gitt av tidligere arbeidsgiver i et referanseintervju eller i den sammenlignende vurderingen av kandidatene som foretas av innstillingsmyndigheten eller stillingens nærmeste foresatte.
Faktiske opplysninger omfatter i denne sammenheng være vurderinger når de bygger på konkrete handlinger. Av forarbeidene fremgår blant annet at uttrykk som «alkoholmisbruker» omfattes av denne kategorien. Generelle karakteristikker av faglige eller personlige evner vil også være vurderinger. En søker kan også be om innsyn i faktiske opplysninger som har fremkommet i intervjuet eller ved innhenting av referanser. Dersom søkeren mener at opplysningene inneholder feil, har søkeren rett til å gi beskjed om det.
Opplysninger om andre søkere
En søker har rett til å gjøre seg kjent med søknadene inkludert vedlegg fra søkere som er innstilt eller tilsatt i stillingen, jf. forvaltningsforskriften § 17. Tilsvarende gjelder faktiske opplysninger dersom de er av betydning for avgjørelsen.
Intervjuer
Parten har krav på innsyn i skriftlig referat som gjengir hva vedkommende selv har sagt under intervjuet eller i samtale med annen offentlig ansatt som deltar i forberedelsen av ansettelsessaken.
En part har også rett til å gjøre seg kjent med nye opplysninger av betydning for avgjørelsen i saken.
Innstillingen
En søker har krav på innsyn i hvem som er innstilt til stillingen, rekkefølgen på disse og om det var dissens blant medlemmene i innstillingsmyndigheten. Ved dissens har parten krav på å få opplyst hvor mange stemmer hver av de innstilte kandidatene har fått.
En part har ikke krav på innsyn i selve begrunnelsen for innstillingen forutsatt at det ikke fremkommer nye faktiske opplysninger eller anførsler av betydning for saken.
Saksbehandling
Det forvaltningsorgan som har truffet ansettelsesvedtaket, skal sørge for at de øvrige søkerne underrettes om ansettelsesvedtaket så snart som mulig. Retten til innsyn i dokumenter gjelder både før og etter at ansettelsesvedtaket er truffet. Partene i en ansettelsessak gis etter anmodning om innsyn, vanligvis kopi av dokumentene. Hvis parten kun har krav på å se deler av et dokument, kan dette gis som utdrag eller ved at de deler av dokumentet som er unntatt fra innsyn, sladdes.
Hvis du har spørsmål knyttet til reglene om partsinnsyn kan du ta kontakt med Juristforbundets Advokatkontor.
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»