Partsinnsyn i ansettelsessaker i offentlig sektor
Retten til innsyn i prosessen reguleres av egne forskrifter.
Til en utlyst stilling er det som regel mange søkere som alle håper på å motta et jobbtilbud.
For de søkere som ikke får tilbud om ansettelse, kan det melde seg spørsmål om hva dette skyldes og hvilke forhold som har blitt vektlagt fra arbeidsgivers side, eller det kan være spørsmål om det har blitt foretatt en forsvarlig vurdering ved utvelgelsen av søkerne i ansettelsesprosessen.
Retten til innsyn i prosessen reguleres av egne forskrifter.
Kvalifikasjonsprinsippet
I statlig- og kommunal sektor gjelder kvalifikasjonsprinsippet. For statlige ansettelser følger det direkte av statsansatteloven § 3, mens det i kommunal sektor er et ulovfestet prinsipp.
Kvalifikasjonsprinsippet medfører i korthet at den best kvalifiserte til den aktuelle stillingen skal ansettes. Utgangspunktet for vurderingen er de kravene som er stilt i utlysningsteksten, samt eventuelle lov- og avtalefestede krav. Videre vil sentrale momenter være kandidatens utdanning, praksis og personlig egnethet for stillingen. Samlet sett blir det en skjønnsmessig vurdering fra arbeidsgivers side.
Avgjørelser som gjelder ansettelse i offentlig forvaltning er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 annet ledd. Offentlige arbeidsgivere skal sørge for at «saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes», jf. forvaltningsloven § 17. Dette er med å sikre at kvalifikasjonsprinsippet blir etterlevd.
Søkerens rett til innsyn i sakens dokumenter
Det følger av forvaltningsforskriften § 14 at reglene om dokumentinnsyn etter forvaltningsloven § 18 ikke gjelder for saker om tilsetting i offentlige forvaltning. Dette medfører imidlertid ikke at ethvert dokument i en tilsettingssak er unntatt fra partsinnsyn.
Retten til innsyn i tilsettingssakens dokumenter er regulert i forvaltningsforskriftens kapittel 5, §§ 15 – 19, med de begrensinger som følger av forvaltningsloven §19 (særskilte opplysninger om for eksempel forretningshemmeligheter, personlige forhold mv).
Normalt er det søkeren eller dennes organisasjon som begjærer innsyn i ansettelsesprosessen.
Utvidet søkerliste
Etter forvaltningsforskriften § 15 har en søker rett til å gjøre seg kjent med hvem de andre søkerne til stillingen er og hvilken formelle bakgrunn de har, dvs. navn, alder samt opplysninger om utdanning og praksis.
Disse opplysningene kan forvaltningsorganet sammenfatte i en egen liste. En slik liste omtales gjerne som en utvidet søkerliste.
De opplysninger en søker har krav på å få etter forvaltningsforskriften § 15 er noe mer omfattende enn hva en har krav på etter offentleglova § 25 annet ledd (navn, alder, stilling eller yrkestittel og bosted- eller arbeidskommune).
Opplysninger om seg selv
Etter forvaltningsforskriften § 16 er utgangspunktet at parten har rett til å gjøre seg kjent med de deler av et dokument som inneholder opplysninger, både faktiske opplysninger og vurderinger, om seg selv. Dette gjelder likevel ikke vurderinger som er gitt av eller gjort av:
- tilsettingsorganet / innstillingsmyndigheten eller noen som forbereder saken for disse
- partens nåværende eller tidligere arbeidsgiver eller noen som har handlet på vegne av disse
- partenes nåværende eller tidligere oppdragsgiver eller i særlige tilfeller person som parten har hatt nær yrkesmessig kontakt med
En part har med andre ord ikke krav på innsyn i vurderinger gitt av tidligere arbeidsgiver i et referanseintervju eller i den sammenlignende vurderingen av kandidatene som foretas av innstillingsmyndigheten eller stillingens nærmeste foresatte.
Faktiske opplysninger omfatter i denne sammenheng være vurderinger når de bygger på konkrete handlinger. Av forarbeidene fremgår blant annet at uttrykk som «alkoholmisbruker» omfattes av denne kategorien. Generelle karakteristikker av faglige eller personlige evner vil også være vurderinger. En søker kan også be om innsyn i faktiske opplysninger som har fremkommet i intervjuet eller ved innhenting av referanser. Dersom søkeren mener at opplysningene inneholder feil, har søkeren rett til å gi beskjed om det.
Opplysninger om andre søkere
En søker har rett til å gjøre seg kjent med søknadene inkludert vedlegg fra søkere som er innstilt eller tilsatt i stillingen, jf. forvaltningsforskriften § 17. Tilsvarende gjelder faktiske opplysninger dersom de er av betydning for avgjørelsen.
Intervjuer
Parten har krav på innsyn i skriftlig referat som gjengir hva vedkommende selv har sagt under intervjuet eller i samtale med annen offentlig ansatt som deltar i forberedelsen av ansettelsessaken.
En part har også rett til å gjøre seg kjent med nye opplysninger av betydning for avgjørelsen i saken.
Innstillingen
En søker har krav på innsyn i hvem som er innstilt til stillingen, rekkefølgen på disse og om det var dissens blant medlemmene i innstillingsmyndigheten. Ved dissens har parten krav på å få opplyst hvor mange stemmer hver av de innstilte kandidatene har fått.
En part har ikke krav på innsyn i selve begrunnelsen for innstillingen forutsatt at det ikke fremkommer nye faktiske opplysninger eller anførsler av betydning for saken.
Saksbehandling
Det forvaltningsorgan som har truffet ansettelsesvedtaket, skal sørge for at de øvrige søkerne underrettes om ansettelsesvedtaket så snart som mulig. Retten til innsyn i dokumenter gjelder både før og etter at ansettelsesvedtaket er truffet. Partene i en ansettelsessak gis etter anmodning om innsyn, vanligvis kopi av dokumentene. Hvis parten kun har krav på å se deler av et dokument, kan dette gis som utdrag eller ved at de deler av dokumentet som er unntatt fra innsyn, sladdes.
Hvis du har spørsmål knyttet til reglene om partsinnsyn kan du ta kontakt med Juristforbundets Advokatkontor.
Ledige stillinger:
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.