«Når mobilen blir en møteplager»
Ansatte opplevde avbrytelsene som plagsomme og at lederen nedprioriterte dem, skriver advokat Ragnhild Bø Raugland.
Av Ragnhild Bø Raugland, advokat i Juristforbundet
Vi har alle opplevd det – avdelingen sitter samlet i et møte, med fokus på å følge agendaen innenfor oppsatt tid. Så ringer en mobil, og en møtedeltager forsvinner ut for å svare. Det kan skje én gang eller kanskje flere.
Er det akseptert å forlate møtet på denne måten, eller er det en feil prioritering ovenfor de andre i møtet?
Unntak for ledere?
Juristforbundet ble nylig forelagt denne problemstillingen i en sak hvor medarbeiderne hadde innsigelser mot leders prioriteringer. En av grunnene til misnøyen fra de ansatte var lederens valg om å svare på innkomne henvendelser til tross for at vedkommende befant seg i avdelingsmøter. Da dette ble et mønster opplevde de ansatte disse avbrytelsene som plagsomme og at lederen nedprioriterte dem og avdelingsmøtene til fordel for vedkommende som ringte.
Her vil det være naturlig å stille spørsmål om det er forskjell på om det er møteleder, en annen leder eller en medarbeider som lar seg avbryte av mobilen.
En refleksjon er at møteleder eller en annen leder bør utvise høyere grad av bevissthet med hva som kan oppfattes som avbrytelser, da dette kan påvirke selve møtet mer enn om en vanlig møtedeltager forsvinner ut. Og skjer det flere ganger kan det skape uro og en opplevelse hos de øvrige deltakerne at de nedprioriteres.
Alminnelig høflighet
Det er sjeldent en arbeidsgiver har egne interne retningslinjer for hvordan avbrytelser i møter som følge av en deltakers mobiltelefon skal håndteres. Det kan stilles spørsmål om det er behov for å regulere dette, eller om det bør følge av vanlig, omforent møtekultur og omgang med andre.
Mobilen er en innarbeidet og nødvendig del av hverdagen vår. Det er fort gjort å glemme hvordan avbrytelser kan fremstå eller påvirke andre, og det bør utvises forsiktighet med bruk av mobil i formelle møter.
Ved å snakke sammen om hva som vil være hensynsfull eller akseptabel mobilbruk i møter, kan det etableres en felles forståelse for hva som vil være god møtekultur. Det man blir enige om må gjelde for både ledere og medarbeidere.
Et tips avslutningsvis kan være at dersom man skal mene noe om kollegers mobilbruk, bør man samtidig være bevisst sin egen bruk. Det er fort gjort at en for egen del «skal bare».
