«Et fengselssystem bygget for menn – når lik behandling skaper forskjellsbehandling»

Av Maren Norstrand Torgersen og Nora Grønvold, Jussformidlingen

Det varsles om systematiske mangler, dårligere soningsvilkår og soning i et fengselssystem som er tilrettelagt for menn. Vil et fengselssystem som legger opp til forskjellsbehandling være løsningen for å sikre reell likestilling mellom kvinner og menn?

Kvinnelige innsatte sliter oftere med psykiske lidelser, rusproblemer og traumehistorikk enn mannlige innsatte.[1] Dette gjør dem til en mer sårbar innsattgruppe. Sivilombudet, Likestillingsombudet og FNs kvinnekomité har alle pekt på klare mangler i hvordan kvinnelige innsatte behandles i norske fengsler.[2]

Nærhetsprinsippet – gjelder det bare for menn?

Den norske straffegjennomføringen bygger på nærhetsprinsippet. Det innebærer at innsatte skal sone nær familie og sosialt nettverk, for å styrke muligheten for en vellykket tilbakeføring til samfunnet. På grunn av manglende desentralisering soner likevel mange kvinner langt hjemmefra. Soningen blir dermed ikke bare fysisk isolasjon bak murer, men også geografisk avstand fra trygghet og tilhørighet.

Justisdepartementet har påpekt behovet for landsdekkende tilbud av kvinnelige soningsplasser.[3] I dag finnes det ingen rene kvinnefengsler nord for Oslo og Bergen. Til sammenligning er det mannlige fengsler helt fra Mandal til Vadsø. Planen om nytt kvinnefengsel på Bredtveit i Oslo løser derfor ikke denne utfordringen. 

I dag avhenger opprettholdelsen av kontakt med familie i stor grad av de pårørendes økonomi og muligheten til å reise langt. For innsatte med barn er dette ekstra krevende. En mulig - men ikke ideell - løsning vil være økt bruk av videobesøk, flere ringeminutter og større permisjonskvoter for kvinnelige innsatte.

Dersom dagens praksis fortsetter, risikerer kriminalomsorgen at den psykiske helsen blant kvinnelige innsatte forverres, og at belastningen på et allerede overbelastet system øker ytterligere.

Helsetilbudet faller mellom to stoler

Studier viser at innsatte har vesentlig dårligere psykisk helse enn befolkningen ellers, og at kvinnelige innsatte sliter med andre psykiske utfordringer enn mannlige innsatte.[4] Det er derfor nødvendig at kvinnelige innsatte mottar et annet og tilrettelagt behandlings- og helsetilbud. 

De europeiske fengselsreglene fastslår at kvinner med bakenforliggende traumer, skal få tilgang til spesielle behandlingstjenester.[5] Reglene gir uttrykk for en minstestandard i europeisk kriminalomsorg. At det er viet et eget kapittel til kvinnelige innsatte, understreker behovet for en særskilt tilrettelegging.

Enda en side av helsetilstanden til kvinnelige innsatte er at mange tilbringer store deler av døgnet innelåst på cellen.[6] Kravet om adskillelse mellom kvinner og menn uten tilsyn fører ofte til at kvinner isoleres ved bemanningsmangel. Kvinner, som ofte er mer psykisk sårbare, isoleres i tillegg stadig oftere som reaksjon på «utfordrende» atferd. Mange kvinnelige innsatte har dermed vanskeligheter for å få dekket et grunnleggende behov for sosial samhandling.

Domstolen kompenserer når politikerne svikter

Domstolene anerkjenner de dårlige soningsforholdene for kvinner. I en sak fra 2022 reduserte retten straffen til en kvinnelig domfelt som kompensasjon for statens sviktende likestilling.[7] Det er en tydelig bekreftelse på at kriminalomsorgen ikke fungerer som den skal, men er mildere straffer virkelig løsningen?

Kriminalomsorgens visjon er “straff som endrer”, men dagens system endrer i feil retning. Økt isolasjon, dårligere psykisk helse og svekket rehabilitering preger kvinners soning. Nå trengs politisk handlekraft. Kvinner må få et tilbud som faktisk møter deres behov, og som ikke bare er en kopi av menn sitt. Når virkeligheten og utfordringene er ulike, må også løsningene være det. Reell likestilling i norske fengsler krever målrettet forskjellsbehandling.

[1] Lundeberg, I. R., & Smith, P. S. (2023, mai 09). Kjønn, soningsforhold og helseutfordringer i fengsel. Kritisk juss (1-2), s. 27-50.

[2] Likestilling- og diskrimineringsnemnda. Soningsforhold. https://ldo.no/om-ombudet-og-vart-padriverarbeid/soningsforhold/

[3] Justis- og beredskapsdepartementet. (2025, 20.juni). Meld. St. 31 (2025-2025) Straff som virker straffegjennomføring for et tryggere Norge. Hentet fra Regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-31-20242025/id3109800/?ch=1

[4] Diskrimineringsnemnda. (2020, 9. juni). Vedtak i sak 19/114: Likestillings- og diskrimineringsombudet mot Kriminalomsorgsdirektoratet [PDF]. Hentet fra www.diskrimineringsnemnda.no: https://www.diskrimineringsnemnda.no/media/2413/sak-19-114.pdf

[5] Reglene er anbefalinger fra Europarådet, og uttrykker en ønsket minstestandard i europeisk kriminalomsorg. Council of Europe. (2006, 11 januar). Recommendation Rec (2006)2 to member States on the European Prison Rules, punkt 34.2  [PDF]. Hentet fra rm.coe.int: https://rm.coe.int/16804c14b2

[6] Stavseth, T. T., & Bukten, A. (2025). Registrert isolasjon i norske fengsler 2015–2022. SERAF rap 3/2025 [PDF]. Senter for rus‑ og avhengighetsforskning, Universitetet i Oslo. Hentet fra med.uio.no: https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2025/seraf-rapport-3-2025-registrert-isolasjon-i-norske-fengsler.pdf

[7] THOD-2022-101653