– Uforståelig og bekymringsfullt fra Juristforbundet

Av Tor Egil Viblemo, jurist og statsviter

Utdanningsmonopolet er over og NOKUT har nå godkjent at BI kan opprette masterstudier i rettsvitenskap. Det bør være en gledens dag for alle jurister og for den demokratiske rettsstaten. Det er kvaliteten på undervisningen og forskningen som skal være styrende, ikke at du er ett av tre universiteter med et historisk utdanningsmonopol gitt i forskrift.

Juristforbundet argumenterer i praksis imidlertid sterkt mot reformen og mulige utfordringer og konsekvenser. Den meget sterke motstanden er etter min mening uforståelig og bekymringsfull. 

Først ut var leder for Juristforbundet-Student, Johannes Ørn Thorsteinsson, som tilsynelatende hilste konkurranse velkommen, men som imidlertid var bekymret for at det ikke er utredet hva behovet for jurister i fremtiden vil være. Ørn var også bekymret for at undervisningsressursene blir for spredt og for finansieringen av jussutdanningen[1].

Sist ut er leder for Jurisforbundet- Kommune, Benedicte Gram-Knutsen, som presiserer at Juristforbundets kommuneundersøkelse (Rambøll 2020) ikke sier noe om det fremtidige behovet for jurister, verken i privat næringsliv eller det offentlige[2]. 

Stort behov for juridisk kompetanse i førstelinjen

Selvsagt bør man ikke utdanne et stort overskudd av jurister. Det er ingen tjent med. Likevel, har vi ikke i realiteten behov for flere jurister? Internasjonale regler er komplekse og krever betydelig juridisk innsikt å implementere og tolke i praksis i norsk forvaltning og næringsliv.

Rettshjelpforskningen og NOU 2020: 5 Likhet for loven — Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven), dokumenterer at det er et stort udekket behov for rettshjelp, særlig blant sårbare grupper. 

Juristforbundet selv har argumentert sterkt for at det er et vesentlig behov for flere jurister og juridisk kompetanse i kommunene. Utfordringene og behovene for kvalifiserte juridiske tjenester, og innsikt i mange tjenester av stor inngripende karakter og velferdsmessig betydning for borgerne, har vel aldri vært større enn i dag. Det er ingen underdrivelse å si at det brenner for rettssikkerheten i førstelinjetjenesten, om det er eksempelvis i NAV eller i det kommunale barnevernet.

Juristforbundet har selv formulert det store behovet for juridisk kompetanse i kommunene og de lovpålagte førstelinjetjenestene i en nettartikkel (Juristforbundet[3], udatert, trolig mai 2022): 

«Det er dessverre slik at kvaliteten i tjenesteapparatet ikke automatisk blir bedre av større økonomiske rammer. Skal man sikre innbyggerne riktige og bedre tjenester, forutsetter dette en profesjonell kommune med riktig kompetanse i alle ledd av forvaltningen……

Hvordan kan innbyggerne ha tillit til at kommunen følger loven og at deres rettsikkerhet ivaretas, hvis det ikke finnes juridisk kompetanse i kommunen der de bor?»

Det er absolutt grunn, alt annet likt, til å tro at om det er en jurist eller ikke-jurist som fatter og/eller kvalitetssikrer vedtak har betydning for om hensyn til rettssikkerheten blir vurdert og vektlagt. Selvsagt er det ikke sikkert kommunene og staten vil prioritere å ansette og engasjere jurister selv om det reelle behovet er meget stort. Men det er dette vi jurister må bevisstgjøre arbeidsgiverne og bevilgende myndigheter på. 

Mister talenter 

Svært mange av dagens jurister er bosatt i det sentrale Østlandsområdet (Oslo-regionen). Utdanningsmonopolet har trolig i noen grad bidratt til en slik «overhopning» av jurister i Oslo-området. Kanskje har man mistet en del motiverte talenter fra andre regioner til andre utdanninger fordi det ikke har vært juridisk mastergradsutdanning i f.eks. Stavanger eller Kristiansand. Norske akademikere er i internasjonal sammenheng lite flyttbare. Har man først studert i Oslo, og etablert seg der med jobb og familie, flytter man ikke så lett tilbake til hjemregionen. 

Kanskje blir det lettere å rekruttere og beholde dyktige jurister til mellomstore kommuner på Vestlandet, Agder og Trøndelag dersom man har mastergradsutdanninger i rettsvitenskap i disse regionene? Med UiS og UiA ville man trolig få et meget bedre rekrutteringsgrunnlag for gode jurister til kommuner i disse regionene.

Det er selvsagt også nødvendig at kommunene prioriterer å ansette eller knytte seg til jurister. Men i dag er det ikke spesielt lett å rektuere, og spesielt ikke å beholde dyktige, erfarne jurister til en kommune som Lyngdal eller områder som Setesdal eller Ryfylke. 

Likhet for loven over hele landet

Den omvendte helsetjenesteloven er velkjent. Den sier at tilgangen på helsetjenester, er omvendt av behovet. Der befolkningen har god helse og levekår er det mange leger og stor tilgang på medisinsk hjelp. 

Kanskje kan vi også se konturene av en «omvendt rettssikkerhetslov»: Dess større behov for rettshjelp og rettssikkerhet, dess mindre tilgang i praksis på kvalifisert juridisk kompetanse».

Advokatbistand er i prinsippet rimelig tilgjengelig over hele landet. Men advokatbistand, utover de få som i dag dekkes av offentlig rettshjelp, er meget kostbart og i praksis ikke tilgjengelig for personer med lavere inntekter under gjennomsnittet. 

Den «omvendte rettsikkerhetsloven» har også en geografisk side. Mange av de kommuner som ikke har ansatte jurister (jfr. Juristforbundets kommuneundersøkelse), ligger i distriktene. Det er også krevende å flytte ut statlige arbeidsplasser av juridisk karakter uten å ha et etablert juridisk fagmiljø, helst med et universitet som utdanner jurister. Å etablere juridiske mastergradsstudier, i f.eks. Stavanger og Kristiansand, kan styrke det juridiske miljøet og den juridiske kompetansen i disse to regionene.

Fokus på utfordringer, fremfor muligheter

Behovet for jurister i arbeidslivet blir i likhet med andre utdanninger jevnlig utredet og forsøkt beregnet. Anslagene vil nødvendigvis være preget av usikkerhet. SSB og NIFU sitter på relevant statistikkgrunnlag. Det er i liten grad relevant å beskylde NOKUT for «fusk» i faget.

NOKUTs oppgave er ikke å vurdere behovet for jurister, men å vurdere kvaliteten på utdanningene. At NOKUT i en sidekommentar viser til Juristforbundets undersøkelse og leser denne noe for vidt, er e.m.m. forståelig og gir ikke grunnlag for utsagnet om «fusk» i faget. 

Det er forståelig at de eksisterende utdanningsstedene fokuserer på utfordringer med nye utdanningssteder for mastergrad i rettsvitenskap. Det er i utgangspunktet ikke i deres egeninteresse med konkurranse. Vi kan anta at særlig den juridiske utdanningen ved UiT vil kunne påvirkes av økt konkurranse. Det er helt legitimt å beskytte sine egeninteresser. Å ha monopol (riktignok tre utdanningssteder) er deilig. Historien viser at få gir fra seg sine privileger helt frivillig. 

Men det er desto mer uforståelig og bekymringsfullt at Jurisforbundet, som har det nettopp som to av sine kjernesaker å kjempe for likhet for loven og økt juridisk kompetanse, velger å fokusere ensidig på hindringer og praktiske utfordringer ved å oppheve utdanningsmonopolet. Det er ikke noe nytt at det er behov for mer ressurser til juridisk utdanning og forskning. Et forskningsløft for juridisk forskning ble etterlyst for mer enn 15 år siden. Det er ikke vanskelig å trenere en sak med å kreve bedre utredninger og fokusere på alt som er usikkert. Det er en velkjent teknikk og fungerer dessverre noen ganger. 

Det er overraskende at Juristforbundet akkurat nå bruker tid og krefter i offentligheten på disse spørsmålene om statistikk for behovet for fremtidens jurister. Det er også spesielt at Jurisforbundet tilsynelatende er «stille som mus» i offentligheten om kanskje en av de største rettsskandalene i nyere tid, Baneheisaken. Det er heller ikke så lenge siden NAV-saken. 

Det er behov for nytenkning både her og der.

Artikkelforfatteren er jurist og statsviter. Han er tidligere sjefsanalytiker i Oxford Research og er i dag selvstendig konsulent innenfor analyse og evaluering. Viblemo har hatt flere verv i Juristforbundet, blant annet som leder av Juristforbundet – Privat og styremedlem av Juristforbundet. I dag er han leder av valgkomiteen i Juristforbundet – Privat.

---

^[1] Hvor stort er behovet for å utdanne flere jurister? | Juristforbundet

^[2] Krangler om behovet for nye studenter: – Frekt – VG

^[3] Revidert budsjett: – Kommunene må følge opp kompetansebehovet | Juristforbundet