Bidrar  økte salærsatser eller samvittighetstillegg til bedre rettsikkerhet?

Nina Langfeldt, Samfunnsviter med klienterfaring og medforfatter av boka Kampen om barnets beste

Mediedebatten omkring salærsatsene, går fra de forsmådde yrkesgruppers side nokså ensidig ut på atfor å gjøre en tilfredstillende jobb, må salærsatsene heves.Bla. Psykolog Ragnhild pettersen hevder at barn og foreldres rettsikkerhet vil bli bedre ivaretatt med økte salærsatser. (rett24, 22.nov. 2021)

La meg få lov å komme med noen refleksjoner omkring slike påstander.

Fordi en stat selvfølgelig aldri vil ønske å tilrettelegge for et rettsystem der private parter går ut som vinnere av et større antall rettsaker der staten er motpart, kan man vel med rimelig stor sikkerhet fastslå at  staten  aldri øke de omtalte salærsatser og stykkpriser, eller timekvoter per sak, tilstrekkelig til at dette vil ha noen vesentlig innflytelse på det totale antall saker mot staten som vinnes av den private part? Privat part går sjelden seirende ut i mer enn noe få prosent av det totale antall saker mot staten, og slik vil det nok alltid være, fordi staten har mest penger og mest makt. Alltid.

Derfor kan øking av salærsatsene neppe bidra til bedre rettsikkert for lille Ole eller Nina eller foreldrene deres, slik psykolog Ragnhild Pettersen m.fl. Bruker som argument i sin kommentar i rett24, mandag 22.oktoer 2021. Spørsmålet blir da om psykologene forjener et samvittighetstillegg på toppen av grunnsatsene fordi det selvsagt er belastende for dem å ha rollen som bøddel i saker der de f.eks. Konkluderer med tvungen omsorgsovertakelse av et barn, tvangsadopsjon eller varig plassering av barn i fosterhjem osv. Men er det noen grunn til å tro at et slikt samvittighetstillegg bidrar til bedre rettsikkerhet for barn eller foreldre?

Av ovennevnte grunner tror jeg ikke det.

Hvis staten virkelig ønsker å bedre rettsikkerheten for barn og foreldre i barnevernssaker og andre saker der den private part har lite å stille opp med mot staten, foreslår jeg

at fastlønnede statsadvokater overtar oppgaven med å bistå barn og foreldre. Dette forslaget kan realiserers ved  at det opprettes statlige stillinger med  fastansatte,fastlønnede psykologer som foretar de nødvendige sakkyndige undersøkelser og utredninger.

Disse stillingene kan f.eks. Legges inn under pt-tjenesten. På denne måten tror jeg at  flere konflikter vil kunne løses uten nødvendigheten av rettslig behandling. Dette fordi ingen  aktører  vil da vil ha økonomiske interesser av en rettslig konflikt og klientene vet at staten uansett sitter med makten over deres skjebner. Så her vil man være bedre tjent med å få til et samarbeid med myndighetene, enn å anlegge rettsak mot dem.

Noen vil nok meget berettiget stille spørsmål ved hvordan jeg kan mene at en ordning som uttvilsomt ikke passer særlig godt inn i en såkalt demokratisk rettstat,  vil kunne bidra til å øke rettsikkerheten for barn og foreldre?

Svaret mitt blir at en slik ordning, vil være mer rederlig. Hvorfor skal man mislede borgerne til å tro at staten vil betale for den rettshjelp som måtte være nødvendig for å vinne saker mot staten. Dette må da være toppen av naivitet?

La meg v understreke at mitt forslag om en fastansettelses og fastlønnsordning for advokater og psykologer,bare vil kunne bidra til økt rettsikkerhet, dersom staten selv ønsker det..

Men det mener jeg det er mye som tyder på at staten  virkelig ønsker etter  alle sakene mot Norge som Norge har tapt  i EMD. Den gir ingen positiv internasjonal image, så noe må åpenbart endres. Men ingen ser ut til å vite hvordan staten kan skape økt rettsikkerhet for foreldre og barn, uten at antall saker som vinnes av den private part mot staten som en uungåelig konsekvens  samtidig må øke-

Dette ser ut til å være det store  dilemmaet og  utfordringen staten nå står overfor.

Hvordan øke barnas og foreldrenes rettsikkerhet uten å miste kontrollen over barna og det staten/ barnevernet til enhver tid i enhver sak mener er til barnets beste?

Jeg tror at en fastansettelses/fastlønnsordning som involverer de omtalte yrkesgrupper kan bidra til å løse denne utfordringen, samtidig som jeg tror en slik ordning vil bidra til å øke rettsikkerheten for barn og foreldre, vel å merke dersom staten  ønsker det.

La meg begrunne dette synspunkt litt nærmere

Jeg tror en slik ordning kan bidra til å øke rettsikkerheten av flere grunner:

1. Et en slik statlig fastansettelsesordning vil føre til at det blir enklere å holde kontroll med det arbeid som advokatene og psykologene utfører. Gjennomsiktigheten i fagmiljøene vil bli større og ansvarspulveringseringen mindre.
2. En slik statlig fastansettelses ordning vil føre til at det blir enklere å behandle liknende saker likt over hele landet, fordi det kan utarbeids klare og detaljerte retningslinjer som lett kan administreres til og pålegges fulgt av alle ansatte.
3. En slik fastansettelses og fastlønnsordning kan forhåpentligvis føre til at den bistanden klientene får tildelt blir mer lik for alle klienter, uavhengig av bosted, økonomi osv.

Dette betyr at mer pengesterke klienter i prinsippet ikke kan betale seg til bedre juridisk eller psykologfaglig bistand enn fattigfolk, og dermed at barnas beste i større grad kan settes i fokus.

4. En slik fastansettelses(fastlønns ordning kan skape mange faste nye arbeidsplasser for jurister/advokater og psykologer over hele landet, som ønsker fast lønn og fast arbeidstid, noe som antagelig vil føre til rekruttering av en yngre garde fagfolk med familierorienterte livsverdier. Dette vil forhåpenligvis i sin tur påvirke advokatenes og psykologenes evne til å sette seg selv i klientenes sted og se barnets beste og klientens rettsikkerhet som viktige etiske utfordringer der mange ulike hensyn må vektlegges for å komme til den konklusjon som virkelig er til barnets beste,)
5. En slik fastansettelses(fastlønnsordning) vil uttvilsomt bidra til å gi staten  mer makt over klientenes interesser, men også mer personlig ansvar for den enkelte yrkesutøver om  at arbeidsoppgavene blir utført på en lovhjemlet og etisk forsvarlig måte.

Hvis staten ikke kan legge skylden på andre enn selv,hvis de beslutninger som blir tatt i sakene, viser seg å bære galt av sted, vil staten forhåpenligvis også begynne å foreta mer velbegrunnelse beslutninger og lage bedre prosedyrer enn hva jeg opplever blir gjort med dagens system. I dagens system opplever jeg det er altfor lett for staten å pulverisere sitt ansvar for barnets beste, i de tilfellene det ikke går bra med barna senere i livet. Dette mener jeg at f en fastansettelsesordning kan bidra til å endre på, vel å merke hvis staten ønsker det.

Med dagens ordning  kan klientene bare bytte advokater og sakkyndige hvis man er misfornøyd og advokater og sakkyndige kan trekke seg fra saker de tror de vil tape.

Jeg mener at hvis barnas beste skal bli bedre ivaretatt, må vi få et mer gjennomsiktig system, der de profesjonsutøvere som har deltatt i beslutningsprosessene, blir stilt personlig til ansvar hvis beslutningene i ettertid viser seg å ikke være gode for barna.

6. En slik  statlig fastansettelses fastlønnsordnings vil også  skape en juridisk spesialkompetanse på feltet som kan gi kommuneadvokatene den profesjonelle motvekt som kan være nødvendig for å ivareta barnas beste i de saker likevel til slutt havner i rettssystemet.
7. De store spørmål, blir om en slik fastansettelses, og fastlønnsordning vil være forenelig med et såkalt demokratisk rettssystem og om vi som borgere er villige til å vise staten en slik altomfattende tillitt som en slik ordning nødvendigvis må kreve for å bli innført og for å fungere.
8. Personlig mener jeg at dagens rettshjelpssystem og rettsikkerhet for svake grupper i samfunnet fungerer så uttilfredstillende at helt andre ordninger må innføres og med ovennevte forslag inviterer jeg hermed til en seriøs debatt omrking nyeskapende rettsikkerhets og rettshjelpsalternativer.

Det finnes helt sikkert mange motargumenter mot en slik fastansettelses og fastlønnsordning for advokater og psykologer, og jeg utfordrer herved leserne til å bringe disse motforestillingen inn i den videre debatt, så vel som å videreutvikle mitt forslag om en ny statlig ordning som ivaretar rettsikkerheten for barn og foreldre på en bedre måte enn dagens system.