

– Diskusjonen om hjemmekontor kan få samme konfliktnivå som et tariffoppgjør
– Når pandemien er over vil det tvinge seg frem en debatt som kan bli polariserende.
Det sier administrerende direktør Eivind Bøe i HR og rekrutteringsselskapet Randstad i forbindelse med en undersøkelse selskapet har foretatt blant norske toppledere om deres tanker omkring hjemmekontor etter pandemien. Det er ikke et samstemt syn som kommer fram i undersøkelsen, ifølge en pressemelding fra selskapet.
Bare én av ti bedrifter vil innføre hjemmekontor som en permanent ordning. Fire av ti ledere har konkludert med at hjemmekontor også vil være en naturlig del av arbeidshverdagen etter pandemien. Nærmere halvparten har ikke en klar mening om spørsmålet.
En andel på fem prosent krever imidlertid at alle medarbeiderne stiller på arbeidsplassen når smittesituasjonen tilsier det.
Kan bli konfliktfylt
Eivind Bøe tror at debatten om hjemmekontor kan bli konfliktfylt etterhvert.
– Når pandemien er over vil det tvinge seg frem en debatt som kan bli polariserende. Vi hører fra toppledere at det er krevende å administrere medarbeidere som ikke er fysisk tilstede. Rundt halvparten anser faktisk dette som den største problemet ved hjemmekontor, sier han.
Toppledere nevner dessuten bekymringer knyttet til kulturbygging, arbeidsmiljø, felleskap og mental helse.
– Det er mange nyansatte som det siste året er henvist til hjemmekontor. Det gir ingen lagånd eller fellesskapsfølelse. Derfor tror jeg at diskusjonen om hjemmekontor lett kan få samme konfliktnivå som et tariffoppgjør, sier Bøe og poengterer at hjemmekontor kan stå i direkte motsetning til det mange toppledere etterspør.
Ledige stillinger:
Rapport: Enkelte påtalejurister har hatt et uforsvarlig arbeidsmiljø
Gransking av varsel fra politijuristene fastslår at det ikke er grunnlag for kritikk mot politimester.
Vil tydeliggjøre påtalejuristens rolle i politiet
Kan redusere «slitasje som uklar rolle- og ansvarsfordeling kan medføre», sier Justisdepartementet.
Tenker du på noe nytt? Dette er mulighetene for utdanningspermisjon
I en litt bortgjemt bestemmelse i arbeidsmiljøloven er retten til utdanningspermisjon regulert.
Statsadvokat blir Svalbards første sysselmester
Førstestatsadvokat Lars Fause blir ny sysselmann på Svalbard - fra juli endres stillingstittelen til sysselmester.
Én fjerdedel av kommunene sliter med å få tak i høyt utdannede fagfolk
Jurister blant kompetansen kommunene sliter med å rekruttere. Konkurransedyktig lønn kan løse utfordringene, sier Akademikerne.
«Likt arbeid – ulik lønn: Kvinnelige jurister tjener bare 84,2 prosent av mannlige juristers lønn»
Det viser Juristforbundets lønnsstatistikk. Selv om kvinner leverer det samme som menn i arbeidslivet. Og de når i langt mindre grad opp til toppstillingene. Økt likestilling er et samfunnsansvar, det er vårt felles ansvar, et ansvar for deg og meg, skriver Sverre Bromander.
Opprop mot flere jusutdanninger: - Kvantitet, fremfor kvalitet er sjelden en god løsning
- At en spesialisert mastergrad skal likestilles med og gi de samme rettighetene, som dagens master i rettsvitenskap er svært kritikkverdig, heter det i et opprop startet av en jusstudent som over 1400 har signert.
Akademikerne med medlemsvekst i koronaåret
– Koronakrisen har vist hvor viktig fagforeningene og gode tillitsvalgte er for å sikre trygghet i usikre tider.
Skal se på lønnssystemet for ledere i staten
Et regjeringsoppnevnt utvalg skal se på alle sidene av lederlønnssystemet i staten.
«Domspremissene og domsslutningene i straffedommer er ofte for lange og for detaljrike»
Dette er en utvikling som har forsterket seg etter at den nye straffeloven trådte i kraft, skriver statsadvokat Stein Vale.
Behov for flere jurister i kontrollen av de hemmelige tjenestene
EOS-utvalget varsler om behov for å øke den juridiske kapasiteten i sekretariatet.
– Dei som skriv og nyttar nynorsk skal føle seg heime ved fakultetet
Kan ikkje vere samd i at fakultetet har eit haldningsproblem knytt til juss på nynorsk.