Fra joggedress til jobbe­dress? 

I næringslivet har vi utviklet forskjellige kleskoder, avhengig av bransje, stilling og geografisk tilhørighet. Etter en lang periode på hjemmekontor har kleskoden blitt satt på prøve. Resultatet er at mange har gått over fra det mer formelle arbeidsantrekket til mer fritidspreget tøy, tilpasset elektroniske møter og en kontorhverdag uten kolleger.

Nå har vi begynt med en delvis gjenåpning av samfunnet, hvor arbeidsdagene fordeles mellom kontor, hytte og hjemmekontor. Det er ikke like lett å vite hvordan en skal kle seg om en kommer på kontoret, og da særlig hvis er en nyansatt i virksomheten. Og så sitter man der, i dress og nystrøket skjorte, mens sjefen har hastet innom kontoret i shorts og sandaler. Det er ikke sikkert alle vil føle seg vel i en slik situasjon.

Bedriftsinterne retningslinjer

Den enkelte bedrift står i prinsippet fritt til å fastsette retningslinjer for interne kleskoder. Denne vil i stor grad avhenge av tilsvarende kleskoder i bransjen, som for eksempel advokatbransjen og bank- og forsikringsbransjen. Kleskoden avhenger av hvordan bedriften ønsker å møte kundene sine og ideen om at klær er med på å skape et seriøst inntrykk av virksomheten og dens ansatte.

Mange bedrifter har akseptert en mindre formell stil på fredager, med «casual friday». Bedriften har ansvar for å informere om retningslinjene til de nyansatte, samt bidra til at klesstilen korrigeres hvis de mener at antrekkene til de ansatte ikke er formelle nok. Dersom det gis pålegg om mer formelle klær, er det ikke noe i veien for at en bedrift innvilger et årlig beløp til støtte av arbeidsantrekk. Dette kan være tema i samarbeidsforum mellom ledelsen/HR og de tillitsvalgte/ansattes representanter.

Som argument for å ha en forretningsmessig klesstil, er det sagt at det er enklere å opptre uformelt i et formelt antrekk, enn formelt i et uformelt antrekk. 

Vi skal ikke lenger enn til våre naboland Sverige og Danmark for å få finne andre og strengere kleskoder enn de som praktiseres i norsk næringsliv. For å unngå uheldige opplevelser, kan det være greit å være kjent med at en ikke stiller i jeans i møter med kollegaer og kunder fra disse landene. Det samme gjelder for sentrale land i Europa, hvor det også praktiseres en mer formell kleskode. 

Har korona påvirket kleskoden? 

Juristforbundet får stadig henvendelser fra medlemmene hvor kleskoder er tema, og da særlig fra nyutdannede og de som skal bytte bransje. Vi har drøftet internt om klesstilen vil endre seg etter korona, og vi tror mange arbeidsplasser vil oppleve en oppmykning.

Enkelte steder vil arbeidsstedet fordeles mellom oppmøte på kontoret og fortsatt bruk av hjemmekontor, og arbeidsantrekkene må balanseres tilsvarende med noe større romslighet i valg av antrekk. I tillegg kommer at mange kanskje kvier seg for å ta på seg de formelle arbeidsklærne, etter mange måneder med kort vei til kjøleskapet.

Utgangspunktet vil være at bedriftens retningslinjer skal følges, samtidig som virksomheten kanskje må aksepteres en viss oppmykning av kleskodene etter en periode hvor en har sittet alene med PCen ved kjøkkenbordet.