Derfor trenger vi en ny volds­offer­erstatnings­ordning

Doktorgradstipendiat Erik Nadheim antyder i sitt debattinnlegg «Sviket mot voldsofferne» 2. desember at det er besparelser i form av lavere utbetalinger og færre årsverk som er bakgrunnen for forslaget om ny voldsoffererstatningslov.

Vi i Statens sivilrettsforvaltning er uenige i dette og viser til at det nye forslaget ikke legger opp til en lavere utbetaling eller svekket erstatningsrettslig posisjon for de voldsutsatte. Vi anser tvert imot at dagens ordning har en rekke svakheter som endringsforslaget adresserer på en god måte.

Forslaget legger opp til en langt mer rettferdig og forutsigbar ordning: Alle som har et domstolsbehandlet krav på erstatning fra den som har begått en straffbar handling, skal få forskuttert erstatningen fra staten med en gang, uten å måtte gjennom en søkeprosess. Den som har påført skaden vil raskt bli krevet samme beløp.

Vi er positive til en ordning der de som har krav på erstatning, får det raskt, og at de som i dag uansett vil få avslag, slipper å vente i flere år på å få svar på en søknad som ikke fører frem. Ventetiden er ofte en ekstra belastning.

Henlagte saker fører sjelden frem

De som får straffesaken henlagt, vil etter det nye forslaget måtte gå til sivilt søksmål for å få avgjort sitt erstatningskrav. Dette kan for enkelte sårbare grupper heve terskelen for å kreve voldsoffererstatning sammenlignet med i dag. Samtidig viser tallene at de som har fått saken henlagt, også med dagens ordning står overfor en vanskelig bevismessig situasjon og at kravene sjelden fører frem.

Voldsoffererstatningsordningen kan ikke, og er heller ikke i dag egnet til, å reparere på de bevismessige utfordringene i disse sakene.

Raskere avklaring

I dag må det forventes at det kan ta opptil 18 måneder før en søknad om voldsoffererstatning blir avgjort, særlig gjelder dette dersom straffesaken er henlagt.

Med det nye forslaget vil erstatningskravet avgjøres av domstolen og bli utbetalt nærmest med en gang.

Forslaget vil gi en positiv effekt for forvaltningen, som ikke lenger vil bygge restanser, men tvert imot får frigjort kapasitet til raskt å kunne behandle de sakene som av ulike årsaker ikke kan følge domstolssporet (henlagt pga utilregnelighet, mindreårig, død gjerningsperson osv.).

Styrket rettssikkerhet

For den som søker erstatning er det også av betydning at personen som har utført skaden gjør opp for seg.

Forslaget legger opp til at staten raskere kan kreve den utbetalte erstatningen tilbake fra den som utførte skaden, og dermed stille denne til ansvar.

Videre vil personens rettssikkerhet i større grad enn i dag ivaretas ved at statens krav alltid vil ha sitt grunnlag i en rettskraftig dom.

Effektiv og tydeligere arbeidsfordeling

Voldsoffererstatningsmyndighetene behandler i dag krav som allerede er behandlet av domstolen. Dette er uheldig bruk av felleskapets midler. Voldsoffererstatningsordningen var aldri ment å skulle være en «sidedomstol» til det ordinære domstolsapparatet, slik den i dag til dels har blitt.

Vi i Statens sivilrettsforvaltning har i lengre tid påpekt behovet for å modernisere lovverket, blant annet for å få en brukervennlig og effektiv ordning tilpasset dagens krav til moderne forvaltning. Men viktigst av alt er å sikre rettssikkerheten til de som er omfattet av ordningen. Dette mener vi forslaget ivaretar.

SRF er etatsstyrer for Kontoret for Voldsoffererstatning, sekretariat for erstatningsnemnda for voldsofre og utarbeider innstiller for denne, samt behandler klagesaker etter delegasjon.