

Derfor trenger vi en ny voldsoffererstatningsordning
Dagens ordning er ineffektiv og uforutsigbar og må endres for å møte kravene til rettssikkerhet, skriver avdelingsdirektør Kristina Kjeverud i Statens sivilrettsforvaltning.
Doktorgradstipendiat Erik Nadheim antyder i sitt debattinnlegg «Sviket mot voldsofferne» 2. desember at det er besparelser i form av lavere utbetalinger og færre årsverk som er bakgrunnen for forslaget om ny voldsoffererstatningslov.
Vi i Statens sivilrettsforvaltning er uenige i dette og viser til at det nye forslaget ikke legger opp til en lavere utbetaling eller svekket erstatningsrettslig posisjon for de voldsutsatte. Vi anser tvert imot at dagens ordning har en rekke svakheter som endringsforslaget adresserer på en god måte.
Forslaget legger opp til en langt mer rettferdig og forutsigbar ordning: Alle som har et domstolsbehandlet krav på erstatning fra den som har begått en straffbar handling, skal få forskuttert erstatningen fra staten med en gang, uten å måtte gjennom en søkeprosess. Den som har påført skaden vil raskt bli krevet samme beløp.
Vi er positive til en ordning der de som har krav på erstatning, får det raskt, og at de som i dag uansett vil få avslag, slipper å vente i flere år på å få svar på en søknad som ikke fører frem. Ventetiden er ofte en ekstra belastning.
Henlagte saker fører sjelden frem
De som får straffesaken henlagt, vil etter det nye forslaget måtte gå til sivilt søksmål for å få avgjort sitt erstatningskrav. Dette kan for enkelte sårbare grupper heve terskelen for å kreve voldsoffererstatning sammenlignet med i dag. Samtidig viser tallene at de som har fått saken henlagt, også med dagens ordning står overfor en vanskelig bevismessig situasjon og at kravene sjelden fører frem.
Voldsoffererstatningsordningen kan ikke, og er heller ikke i dag egnet til, å reparere på de bevismessige utfordringene i disse sakene.
Raskere avklaring
I dag må det forventes at det kan ta opptil 18 måneder før en søknad om voldsoffererstatning blir avgjort, særlig gjelder dette dersom straffesaken er henlagt.
Med det nye forslaget vil erstatningskravet avgjøres av domstolen og bli utbetalt nærmest med en gang.
Forslaget vil gi en positiv effekt for forvaltningen, som ikke lenger vil bygge restanser, men tvert imot får frigjort kapasitet til raskt å kunne behandle de sakene som av ulike årsaker ikke kan følge domstolssporet (henlagt pga utilregnelighet, mindreårig, død gjerningsperson osv.).
Styrket rettssikkerhet
For den som søker erstatning er det også av betydning at personen som har utført skaden gjør opp for seg.
Forslaget legger opp til at staten raskere kan kreve den utbetalte erstatningen tilbake fra den som utførte skaden, og dermed stille denne til ansvar.
Videre vil personens rettssikkerhet i større grad enn i dag ivaretas ved at statens krav alltid vil ha sitt grunnlag i en rettskraftig dom.
Effektiv og tydeligere arbeidsfordeling
Voldsoffererstatningsmyndighetene behandler i dag krav som allerede er behandlet av domstolen. Dette er uheldig bruk av felleskapets midler. Voldsoffererstatningsordningen var aldri ment å skulle være en «sidedomstol» til det ordinære domstolsapparatet, slik den i dag til dels har blitt.
Vi i Statens sivilrettsforvaltning har i lengre tid påpekt behovet for å modernisere lovverket, blant annet for å få en brukervennlig og effektiv ordning tilpasset dagens krav til moderne forvaltning. Men viktigst av alt er å sikre rettssikkerheten til de som er omfattet av ordningen. Dette mener vi forslaget ivaretar.
SRF er etatsstyrer for Kontoret for Voldsoffererstatning, sekretariat for erstatningsnemnda for voldsofre og utarbeider innstiller for denne, samt behandler klagesaker etter delegasjon.
Ledige stillinger:
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»
– Et betydelig teknologisk etterslep i domstolene
Digitaliseringen av domstolene kommet kort sammenliknet med flere andre offentlige virksomheter, ifølge utredning.
Siler ankesaker i landets største ankedomstol
Da den juridiske utrederenheten i Borgarting ble besluttet opprettet ble ankedomstolen omtalt som en «flaskehals». - Vi har virkelig nok å gjøre. Vi har til nå i år utredet omtrent 75 prosent av sakene innenfor våre hovedarbeidsområder som kommer inn, men har et mål om å komme enda høyere, sier leder for utrederenheten.
Disse lovendringene innføres etter nyttår
Barn sikres mer arv. Arbeidstakere gis økt kontroll over pensjonstjening.
Juristlønn, hjemmekontor, rettshjelp og domstolene: Dette engasjerte mest i 2020
Vi har samlet noen av de mest leste sakene på Juristen.no i 2020 - noe du har gått glipp av?
Skildrer dramaer fra rettssalen med tegneutstyr
Esther Maria Bjørneboe har tegnet fra norske rettssaler siden 1999. Boka «Forbrytelsens ansikt» presenterer et bredt utvalg av Bjørneboes rettstegninger og ser på rettstegningens funksjon og betydning.