

Kommunal sektor: - Avhengig av langt flere jurister
Likhet for loven samt ryddige og forutsigbare prosesser er en forutsetning for at innbyggerne skal oppleve prosessrettferdighet. For å kunne nå målet er vi avhengig av langt flere jurister i kommunal sektor enn det vi har i dag, skriver Benedicte Gram -Knutsen, leder i Juristforbundet - Kommune.
I dag teller vi om lag 1800 jurister i kommunalsektor, antall jurister har doblet seg de siste ti årene.
JF – Kommune mener allikevel at tallet er for lavt og har derfor valgt å børste støv av et tidligere prosjekt, som de siste årene har ligget i hvilemodus.
Formålet med Kommuneprosjektet er å styrke innbyggernes rettsikkerhet, synliggjøre behovet for jurister og øke juristenes anseelse i samfunnet.
I skrivende stund venter vi på resultatet av en spørreundersøkelse sendt ut til alle landets 350 kommuner. Vi ønsker å få avklart hvilke kommuner som har jurister og hvilke fagfelt/ tjenesteområder juristene jobber innenfor.
I de tilfellene man ikke har ansatt jurister er det interessant å få kunnskap om grunnen til dette.
Synliggjøre nødvenigheten av jurister
Med Kommuneprosjektet ønsker vi å synliggjøre juristenes viktige rolle i det kommunale system. Juristene er rettsikkerhetsgarantister og skal sikre at lover og regler følges.
Prosjektet er opptatt av innbyggernes rettsikkerhet og deres tillit til den kommunale forvaltning. Likhet for loven samt ryddige og forutsigbare prosesser er en forutsetning for at innbyggerne skal oppleve prosessrettferdighet. For å kunne nå målet er vi avhengig av langt flere jurister i kommunal sektor enn det vi har i dag.
Innbyggerne skal uavhengig av geografi og størrelse på kommunen oppleve at deres interesser blir ivaretatt av en profesjonell kommune med riktig kompetanse.
Kommuneprosjektet skal synliggjøre nødvendigheten av jurister i den kommunale forvaltning samt øke andelen jurister. Dette vil kunne gi en god synergieffekt med tanke på etterspørsel, anseelse og lønn.
Tillitsvalgte er nøkkelen til suksess
Medlemmer og tillitsvalgte er Juristforbundets viktigste ressurs. Styret i JF - Kommune er opptatt av at denne ressursen blir brukt riktig, til beste for forbundet. Engasjerte tillitsvalgte er selve nøkkelen til suksess, og vi er helt avhengig av en god og tett dialog med de tillitsvalgte for å kunne nå ut til våre medlemmer.
Rekruttering av tillitsvalgte er ikke alltid like lett, i mindre kommuner med få jurister vil tillitsvalgt rollen gjerne oppleves som en ensom uriaspost som ingen ønsker.
Juristforbundet har de senere år jobbet kontinuerlig med å styrke de tillitsvalgtes posisjon og kompetanse. Forbundet har utviklet gode kurs og konferanser, øremerket tillitsvalgte. På disse samlingene får man ikke bare faglig påfyll, vel så viktig for denne type arrangement er det at våre tillitsvalgte møtes.
Styrker juristers posisjon
Dette er en god arena for meningsutveksling. Et møtepunkt der man kan diskutere og lære av hverandres erfaringer, samt bli kjent med Juristforbundet som organisasjon.
JF – Kommune jobber for en tettere kontakt med medlemmer og tillitsvalgte i kommunal sektor. Lavere terskel for kontakt og flere treffsteder er en forutsetning for at vi i seksjonsstyret skal kunne representere jurister i kommunal forvaltning på en tilfredsstillende måte.
Seksjonsstyret ønsker derfor i langt større grad enn det som har vært gjort tidligere å nå ut til medlemmene og deres tillitsvalgte. Dette oppnår vi best ved blant annet å sørge for en god geografisk representasjon av styremedlemmer inn til seksjonsstyret.
Videre mener vi det er viktig at representanter fra seksjonsstyret oppsøker kommunene og møter medlemmene. Det jobbes også med å få etablert flere foreninger lokalt, vi ønsker å bidra til at det skapes engasjerte og levende miljøer.
Dette vil slik vi ser det være med på å styrke juristenes posisjon og anseelse i kommunene.
Ledige stillinger:
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»
– Et betydelig teknologisk etterslep i domstolene
Digitaliseringen av domstolene kommet kort sammenliknet med flere andre offentlige virksomheter, ifølge utredning.
Siler ankesaker i landets største ankedomstol
Da den juridiske utrederenheten i Borgarting ble besluttet opprettet ble ankedomstolen omtalt som en «flaskehals». - Vi har virkelig nok å gjøre. Vi har til nå i år utredet omtrent 75 prosent av sakene innenfor våre hovedarbeidsområder som kommer inn, men har et mål om å komme enda høyere, sier leder for utrederenheten.
Disse lovendringene innføres etter nyttår
Barn sikres mer arv. Arbeidstakere gis økt kontroll over pensjonstjening.
Juristlønn, hjemmekontor, rettshjelp og domstolene: Dette engasjerte mest i 2020
Vi har samlet noen av de mest leste sakene på Juristen.no i 2020 - noe du har gått glipp av?
Skildrer dramaer fra rettssalen med tegneutstyr
Esther Maria Bjørneboe har tegnet fra norske rettssaler siden 1999. Boka «Forbrytelsens ansikt» presenterer et bredt utvalg av Bjørneboes rettstegninger og ser på rettstegningens funksjon og betydning.