Foto: NATO

Vil ha NATO Centre of exellence innen operasjonell rett i Norge

Norge er, og har vært, en forkjemper for småstatenes syn på rettsutviklingen innen krigens folkerett. Denne statusen som Norge nyter i utviklingen av folkeretten gjør Norge til en meget aktuell kandidat som vertskap for et CoE innen operasjonell rett, skriver Andreas Almås-Norum.

Torsdag, 23. januar 2020 - 7:26

Juristene i Forsvaret gjør til daglig en utmerket jobb for å formidle informasjon om, samt yte støtte til å navigere et stadig mer komplekst juridisk landskap for de operasjoner som Forsvaret deltar i. Jussen knyttet til militære operasjoner er i stadig endring og for hver operasjon som planlegges eller gjennomføres er det nye momenter som bringes for dagen som må analyseres og tas høyde for.

Dette er en utfordring som ikke bare rammer Norge men også forsvarsalliansen vi er en del av. Det å kunne fungere sammen med våre allierte er en forutsetning for å kunne realisere NATO landenes forpliktelser. At NATO landene klarer å virke sammen på tvers av varierende rettslige forpliktelser og rammeverk kalles rettslig interoperabilitet.

Når vi også ser på situasjonen der NATOs fokus er endret fra operasjoner utenfor NATO-landenes territorier tilbake til forsvaret av NATO-landene øker utfordringene knyttet til rettslig interoperabilitet.

Med det endrede fokuset øker kompleksiteten da man i større grad også må ta inn over seg det enkelte NATO lands nasjonale rett, EUs rettslige reguleringer i tillegg til krigens folkerett.

Norge bør opprette senter

I dagens samfunn forekommer det stadig økende kompleksitet innen nasjonal og internasjonal rett både i dagligliv og i særlighet innen gjennomføring av militære operasjoner.

Således er det behov for et organ som kan gjennomføre komparative studier mellom nasjonene for å bistå til oppnåelsen av, om ikke rettslig harmoni, så i det minste en felles omforent forståelse for alliertes rettslige bindinger og begrensninger. Dette slik at man kan oppnå rettslig interoperabilitet.

I NATO eksisterer det sentre for å utvikle og promotere funksjoner og fag, disse kalles for NATO Centres of Exellency (CoE). Norge har i dag ett CoE innen vinterkrigføring. Innen NATO er det per i dag ingen CoE for å studere og utvikle operasjonell rett.

Det er undertegnedes mening at Norge er en særdeles god kandidat til å kunne tilby et CoE innen operasjonell rett til NATO og videre at det er i Norges interesse å fremme et tilbud om å opprette et slikt senter.

Sterke fagmiljøer

I Norge er det eksisterende robuste fagmiljø knyttet til folkerett generelt og krigens folkerett spesielt. Fagmiljøene er sterke nok til å støtte opp om etableringen av et CoE for operasjonell rett, men samtidig vil disse mest sannsynlig nyte meget godt av at det tilflyter ressurser og fagpersoner fra andre NATO land for å jobbe og studere ved ett CoE for operasjonell rett. Dette vil på sikt kunne styrke miljøene gjennom økt oppmerksomhet, anseelse og ressurser.

Ett CoE som et samlende punkt for de per i dag fragmenterte fagmiljøene i vil også naturlig kunne bringe disse sammen på en måte vi ikke har nå.

Ett sterkere bånd mellom juristene i Forsvaret, akademia og andre interessenter vil på sikt styrke alle disse miljøene til felles gunst for alle med en interesse for krigens folkerett og operasjonell rett i Norge.

Ressursene som er nødvendige for opprettelsen av et CoE er beskjedne i forhold til hva man kan forvente av effekt fra et slikt organ. Anslått vil Norges bidrag til senteret være infrastruktur i form av kontorer, et fåtall stillinger til administrasjon og ledelse samt et driftsbudsjett. Produksjonskraften i form av fagpersonell burde tilflyte senteret som en kombinert innsats fra Forsvaret, akademia, samt eventuelt fra andre aktuelle sektorer med en interesse i feltet.

Det største bidraget av kompetanse til senteret vil mest sannsynlig komme fra interessen og tilflytende kompetanse fra allierte som ønsker å støtte opp under og delta i COE for operasjonell rett.

Støtte opp om NATOs kredibilitet

Et NATO preget av størst mulig grad av rettslig harmoni og interoperabilitet er sentralt for Norges sikkerhetspolitikk. Fravær av interoperabilitet vil ha en forringende effekt på oppfatningen av NATO som en troverdig forsvarsallianse og således ha en negativ effekt på norsk sikkerhet. Således er alle tiltak rettet mot å styrke alliansens samhold klart og tydelig i vår nasjonale egeninteresse.

Et CoE innen et så overgripende felt som operasjonell rett vil være et organ godt egnet til å nettopp fostre rettslig interoperabilitet og finne måter å forsere divergerende rettslige forhold internt i alliansen. På dette viset støtter man opp om NATOs evner og kredibilitet.

Videre når man ser utviklingen i den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa i dag ser man at konflikter mellom nasjoner ikke er utelukkende knyttet til en fysisk slagmark, men utarter seg i alle områder eller domener som kan nyttes til å påvirke eller forme motparten. Dette omtales gjerne som «hybrid krigføring».

Hvordan partene i en hybrid krig kan nyttes virkemiddel innen det rettslige domenet for å forme eller påvirke sin motpart er per i dag ikke noe som er viet oppmerksomhet fra et dedikert organ i NATO.

Et CoE innen operasjonell rett vil være et utmerket virkemiddel i forhold til å skape bevissthet om norske og alliertes sårbarheter og handlingsrom i det rettslige domenet.

Bør være i Norge

Norge er, og har vært, en forkjemper for småstatenes syn på rettsutviklingen innen krigens folkerett. Denne statusen som Norge nyter i utviklingen av folkeretten gjør Norge til en meget aktuell kandidat som vertskap for et CoE innen operasjonell rett. Et slikt senter vil styrke Norges posisjon innen fremtidig rettsutvikling i NATO og fortsette og bidra til ivaretakelse av småstatenes interesser innen krigens folkerett.

Videre er det klart at et økt fokus nasjonalt på betydningen av krigens folkerett, samt tilførsel av økte ressurser og kompetanse innen dette sentrale rettsområdet vil skape positive ringvirkninger i Forsvarets struktur for øvrig.

Det er nå antydninger til en negativ utvikling knyttet til kunnskap og kompetanse innen dette sentrale rettsområdet i Forsvaret slik at alle tiltak som kan bidra til å snu denne trenden bør og må vurderes.

Et CoE vil som en del av sin funksjon kunne bidra til øke kurstilbudet for norsk personell særlig i et «train the trainer» perspektiv. Dette vil kunne styrke kunnskapen om krigens folkerett i Forsvaret. Slik at et slikt CoE vil kunne bidra til fortsatt produksjon av de gjennomgående svært dyktige soldatene, befalene og offiserene Norge har og behøver nå, og i fremtiden.

Fra mitt ståsted vil en naturlig plassering for et slikt organ være i tilknytning til Forsvarets Høyskole.

Slik at man kan ta utgangspunkt i det allerede gode fagmiljøet som eksisterer der og ytterligere styrke dette gjennom opprettelsen av et NATO Centre of Exellence innen operasjonell rett til gunst for Forsvaret og det juridiske fagmiljøet innen krigens folkerett.

Ledige stillinger:

LOGO Arbeids- og sos dep
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
16.08.2020
LOGO Arbeids- og sos dep
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
16.08.2020
LOGO Arbeids- og sos dep
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
16.08.2020
LOGO Nye Veier
Nye Veier AS
Søknadsfrist: 
16.08.2020
LOGO Økokrim
Økokrim
Søknadsfrist: 
25.08.2020
LOGO Skatteetaten
Skattedirektoratet, Skatteetaten
Søknadsfrist: 
25.08.2020
LOGO E-HELSE
Avdeling HR og organisasjon, Direktoratet for e-helse
Søknadsfrist: 
30.08.2020
LOGO EOS Utvalget
EOS-utvalgets sekretariat
Søknadsfrist: 
31.08.2020
LOGO EFTA
EFTA-domstolen, Luxembourg
Søknadsfrist: 
01.09.2020