

«Retten til å bli dømt av en binær tallrekke»
Er det på tide å tenke større når det gjelder effektivisering av domstolene? spør Benjamin Westbye Pedersen i Jussformidlingen.
Den 1. oktober i år la domstolskommisjonen frem sin første delutredning hvor de foreslår en ny domstolstruktur som innebærer å legge ned antall tingretter fra 60 til 22.
Omstruktureringen er særlig begrunnet i hensynet til effektivitet; flere tingretter sliter i dag med å følge kravene til saksbehandlingstid, mens andre tingretter står tomme opp mot halvparten av tiden.
Samtidig er det vanskelig for domstolene å tilfredsstille de kvalitative og kvantitative kravene i et rettskildebilde som på grunn av internasjonalisering, stadig blir mer omfattende og komplekst.
I utredningen vises det gjennomgående til at teknologiske hjelpemidler vil spille en større rolle i den nye strukturen. Nedkuttingen i antall tingretter vil ifølge kommisjonen gjøre det både enklere og mer nødvendig å få på plass teknologier som blant annet opptak av hovedforhandlinger, fjernmøteteknologi, og andre nettbaserte løsninger.
Hvordan teknologien skal implementeres vil kommisjonen imidlertid først ta stilling til i andre delutredning, som er ventet innen august 2020.
LES OGSÅ: Når får vi Nordens første helt automatiserte tingrettsdommer?
Enormt potensiale
I mellomtiden kan man spørre seg om hvorvidt det snart er dags for å innføre et annet teknologisk grep som har et enormt potensiale, men også potensielle fallgruver. Nemlig kunstig intelligens.
Denne teknologien har allerede en stor utbredelse i andre områder av samfunnet, og er å finne i blant annet videospill, søkemotorer og selvkjørende biler. Den brukes også i noen amerikanske domstoler, hvor den nyttes til å vurdere risiko for tilbakefall til voldelig kriminalitet.
Selv norske advokatselskaper har begynt å arbeide med implementering av kunstig intelligens i sine tjenester.
Spørsmålet er når kunstig intelligens skal benyttes i norske domstoler? Kunstig intelligens kan nemlig være løsningen på flere av problemstillingene domstolene i dag står overfor.
Teknologien har et komparativt fortrinn når det kommer til effektivitet, da datasystemer kan foreta vurderinger i et mye høyere tempo enn mennesker, og det med mindre feilmargin. Den kunstige intelligensen er ikke partisk og er uavhengig av mange ytre omstendigheter som kan forringe dømmekraften til en vanlig person.
Et annet fortrinn er det økonomiske aspektet. Domstolskommisjonen viser i delutredningen til at omlag 85 prosent av domstolenes driftskostnader årlig går til lønninger og leie av lokaler. Kunstig intelligens krever på sin side verken lønn eller ekstra plass, og kan derfor vise seg å være et svært kostnadseffektivt supplement.
LES OGSÅ: Jusstudentene fikk bootcamp i programmering før de utviklet arveprogram
Ikke mennesker
Det er allikevel en rekke problemstillinger som knytter seg til bruk av kunstig intelligens i domstolssystemet. Den største betenkeligheten er simpelthen det at datasystemer og binære tallrekker ikke er mennesker.
Det er som kjent et sentralt prinsipp i norsk rett at en skal dømmes av sine likemenn, og et datasystem vil aldri tilfredsstille et slikt kriterium.
Datasystemer innehar heller ikke evnen til å utvise skjønn på samme måte som mennesker.
Befolkningens tillit til norske domstoler er dessuten meget høy, og en kan spørre seg om innføringen av kunstig intelligens vil kunne bidra til å svekke denne tilliten.
Og hva med domstolenes selvstendige og rettsutviklende rolle? Også her mangler et dataprogram relevante egenskaper.
Bø satses på
Spørsmålene er mange, men mulighetene er enda flere. Kunstig intelligens har et bredt anvendelsesområde, og teknologien trenger ikke nødvendigvis å brukes gjennom såkalte robot-dommere.
Teknologien har et stort ressurssparende potensiale både på materiell, prosessuell og administrativ side. Den kan brukes i saksforbereding, bevisvurdering, beslutningsstøtte for dommere, automatisering av prosesser knyttet til beramming av rettsmøter og mer.
Det er opp til oss å fastsette på hvilken måte og i hvilken grad teknologien skal brukes. Teknologien trenger ikke å erstatte menneskelige dommere, men bør brukes som et supplement.
Uavhengig av etiske og ideologiske dilemmaer, er kunstig intelligens noe som bør satses mer på i det norske domstolsystemet.
Det burde vies betydelige midler til forskning på hvordan og i hvilken grad teknologien kan utvikles, tilpasses og implementeres, og det burde skje så snart som mulig. For både teknologien og samfunnet utvikler seg i et forrykende tempo, og domstolene må prøve å holde følge.
Ledige stillinger:
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»
– Et betydelig teknologisk etterslep i domstolene
Digitaliseringen av domstolene kommet kort sammenliknet med flere andre offentlige virksomheter, ifølge utredning.
Siler ankesaker i landets største ankedomstol
Da den juridiske utrederenheten i Borgarting ble besluttet opprettet ble ankedomstolen omtalt som en «flaskehals». - Vi har virkelig nok å gjøre. Vi har til nå i år utredet omtrent 75 prosent av sakene innenfor våre hovedarbeidsområder som kommer inn, men har et mål om å komme enda høyere, sier leder for utrederenheten.
Disse lovendringene innføres etter nyttår
Barn sikres mer arv. Arbeidstakere gis økt kontroll over pensjonstjening.
Juristlønn, hjemmekontor, rettshjelp og domstolene: Dette engasjerte mest i 2020
Vi har samlet noen av de mest leste sakene på Juristen.no i 2020 - noe du har gått glipp av?
Skildrer dramaer fra rettssalen med tegneutstyr
Esther Maria Bjørneboe har tegnet fra norske rettssaler siden 1999. Boka «Forbrytelsens ansikt» presenterer et bredt utvalg av Bjørneboes rettstegninger og ser på rettstegningens funksjon og betydning.
Hvem, hva, hvor i 2020: Klarer du årets juridiske julenøtter?
Nok et år er snart omme, og vi har samlet noen spørsmål fra 2020, blandet med andre julenøtter. Hvor mange klarer du?