«Retten til å bli dømt av en binær tallrekke»

Den 1. oktober i år la domstolskommisjonen frem sin første delutredning hvor de foreslår en ny domstolstruktur som innebærer å legge ned antall tingretter fra 60 til 22.

Omstruktureringen er særlig begrunnet i hensynet til effektivitet; flere tingretter sliter i dag med å følge kravene til saksbehandlingstid, mens andre tingretter står tomme opp mot halvparten av tiden.

Samtidig er det vanskelig for domstolene å tilfredsstille de kvalitative og kvantitative kravene i et rettskildebilde som på grunn av internasjonalisering, stadig blir mer omfattende og komplekst. 

I utredningen vises det gjennomgående til at teknologiske hjelpemidler vil spille en større rolle i den nye strukturen. Nedkuttingen i antall tingretter vil ifølge kommisjonen gjøre det både enklere og mer nødvendig å få på plass teknologier som blant annet opptak av hovedforhandlinger, fjernmøteteknologi, og andre nettbaserte løsninger.

Hvordan teknologien skal implementeres vil kommisjonen imidlertid først ta stilling til i andre delutredning, som er ventet innen august 2020.  

LES OGSÅ: Når får vi Nordens første helt automatiserte tingrettsdommer?

Enormt potensiale

I mellomtiden kan man spørre seg om hvorvidt det snart er dags for å innføre et annet teknologisk grep som har et enormt potensiale, men også potensielle fallgruver. Nemlig kunstig intelligens.

Denne teknologien har allerede en stor utbredelse i andre områder av samfunnet, og er å finne i blant annet videospill, søkemotorer og selvkjørende biler. Den brukes også i noen amerikanske domstoler, hvor den nyttes til å vurdere risiko for tilbakefall til voldelig kriminalitet.

Selv norske advokatselskaper har begynt å arbeide med implementering av kunstig intelligens i sine tjenester.

Spørsmålet er når kunstig intelligens skal benyttes i norske domstoler? Kunstig intelligens kan nemlig være løsningen på flere av problemstillingene domstolene i dag står overfor.

Teknologien har et komparativt fortrinn når det kommer til effektivitet, da datasystemer kan foreta vurderinger i et mye høyere tempo enn mennesker, og det med mindre feilmargin. Den kunstige intelligensen er ikke partisk og er uavhengig av mange ytre omstendigheter som kan forringe dømmekraften til en vanlig person. 

Et annet fortrinn er det økonomiske aspektet. Domstolskommisjonen viser i delutredningen til at omlag 85 prosent av domstolenes driftskostnader årlig går til lønninger og leie av lokaler. Kunstig intelligens krever på sin side verken lønn eller ekstra plass, og kan derfor vise seg å være et svært kostnadseffektivt supplement.

LES OGSÅ: Jusstudentene fikk bootcamp i programmering før de utviklet arveprogram

Ikke mennesker

Det er allikevel en rekke problemstillinger som knytter seg til bruk av kunstig intelligens i domstolssystemet. Den største betenkeligheten er simpelthen det at datasystemer og binære tallrekker ikke er mennesker.

Det er som kjent et sentralt prinsipp i norsk rett at en skal dømmes av sine likemenn, og et datasystem vil aldri tilfredsstille et slikt kriterium.

Datasystemer innehar heller ikke evnen til å utvise skjønn på samme måte som mennesker.

Befolkningens tillit til norske domstoler er dessuten meget høy, og en kan spørre seg om innføringen av kunstig intelligens vil kunne bidra til å svekke denne tilliten.

Og hva med domstolenes selvstendige og rettsutviklende rolle? Også her mangler et dataprogram relevante egenskaper. 

Bø satses på

Spørsmålene er mange, men mulighetene er enda flere. Kunstig intelligens har et bredt anvendelsesområde, og teknologien trenger ikke nødvendigvis å brukes gjennom såkalte robot-dommere.

Teknologien har et stort ressurssparende potensiale både på materiell, prosessuell og administrativ side. Den kan brukes i saksforbereding, bevisvurdering, beslutningsstøtte for dommere,  automatisering av prosesser knyttet til beramming av rettsmøter og mer.

Det er opp til oss å fastsette på hvilken måte og i hvilken grad teknologien skal brukes. Teknologien trenger ikke å erstatte menneskelige dommere, men bør brukes som et supplement. 

Uavhengig av etiske og ideologiske dilemmaer, er kunstig intelligens noe som bør satses mer på i det norske domstolsystemet.

Det burde vies betydelige midler til forskning på hvordan og i hvilken grad teknologien kan utvikles, tilpasses og implementeres, og det burde skje så snart som mulig. For både teknologien og samfunnet utvikler seg i et forrykende tempo, og domstolene må prøve å holde følge.