

«Sett rettssikkerhet på kommunekartet!»
Rettsikkerhet for den enkelte ligger som en grunnverdi i samfunnet vårt og kan ikke være avhengig av hvor man er bosatt i landet, skriver Katrine Bratteberg, visepresident i Juristforbundet.
I den daglige strømmen av nyheter la jeg i vår særlig merke til en sak om den lille kommunen Vestvågøy i Lofoten. Lokalavisen LofotTidende meldte til sine lesere at man omsider har fått på plass en forsvarlig bemanning i kommunens enhet for byggesaker.
Kommunen med om lag 11 000 innbyggere har nemlig ansatt ikke bare én, men to jurister.
Begge ansettelsene er slått opp i lokalavisen og med en flott presentasjon av de nyansatte juristene.
For Juristforbundet er jo dette en gladsak. Den fremsnakker juristenes rolle og kjærkomne kompetanse i en relativt liten kommune. Den synliggjør også kommunenes behov for, og mulighet til, målrettet rekruttering av nødvendig kompetanse for å ivareta innbyggernes interesser på en god og forsvarlig måte.
Saken viser hvordan en kommune velger å ta grep for å gi tjenester i tråd med innbyggernes forventninger. Det er bra!
Juristforbundet har i mange år vært opptatt av og satt fokus på rettssikkerhet i kommunene. Vi vet at et stort mindretall av norske kommuner mangler jurister i egen forvaltning. Dette gjelder i særlig grad de mindre kommunene.
En fersk forskningsrapport fra NIVI viser dessuten at mange kommuner selv opplever at de mangler tilstrekkelig juridisk kompetanse. Dette er bekymringsverdig.
Kommunene skal forvalte sine innbyggeres interesser og rettigheter på en rekke velferdsområder av stor betydning i den enkeltes liv, det være seg sosiale tjenester, barnevern eller barns rett til spesialpedagogisk hjelp. Kommunene vil derfor være avhengig av at innbyggerne har tillit til at de vedtak som fattes er rett.
Kompetanse om regler, regelanvendelse og forvaltningsrettslige prinsipper vil langt på vei være en nøkkel for ivaretagelse av den enkeltes rettsikkerhet. Det må forventes at jurister og deres kompetanse er en del av den kjernekompetansen kommunene forvalter og har tilgang til.
Under Arendalsuka etterlyste Juristforbundets president Håvard Holm større fokus på rettsikkerhet i den pågående valgkampen. Dette er et viktig innspill, ikke minst med tanke på at det i dag er opp til den enkelte kommune hvilken kompetanse man setter til å ivareta oppgavene som krever juridisk saksbehandling.
På andre fagområder, f.eks. innenfor kommunenes ansvar for helse og omsorg, er det satt krav om minimumskompetanse. Det er altså kommunene selv som må gjøre noen valg og prioriteringer. De må kunne forsikre sine innbyggere om at deres rettssikkerhet ligger som en viktig forutsetning.
Å etterspørre kommunenes prioritering og premisser for rettssikkerhet er derfor helt på sin plass. Det er ingenting som tilsier at små kommuner har mindre kompliserte juridiske oppgaver enn større kommuner. Med tanke på utfordringer omkring habilitet og krav om likebehandling, kan man heller tenke seg tvert imot.
Rettsikkerhet for den enkelte ligger som en grunnverdi i samfunnet vårt og kan ikke være avhengig av hvor man er bosatt i landet. Rettsikkerhet må derfor settes på kartet – kommunekartet!
Ledige stillinger:
Skal sammenligne Nordens høyesteretter i grunnlovssaker
Kan gi svar på om politikernes makt i økende grad båndlegges gjennom domstolenes utvidede tolkninger av grunnlovsbestemmelser.
– Ingen juss, ingen havvind
I seks år leder Ignacio Herrera Anchustegui prosjektet Gov-Wind som tar for seg de rettslige utfordringene ved reguleringer av havvind-produksjon. – Ingen juss, ingen havvind, sier han.
– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeidsrettssakene
Oppnevningen av meddommeren bør gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet, skriver advokat Nicolay Skarning.
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.