Debatt Om ungdom og lover og sånt

«Unge kan ikke overlates til seg selv når de skal navigere i lover og regler omkring det viktige personvernet, den gode kjøpskontrakten eller hvilke alvorlige handlinger som faller inn under straffeloven», skriver Juristforbundets visepresident Katrine Bratteberg. 

Katrine Bratteberg (Foto: Oda Hveem)
Katrine Bratteberg (Foto: Oda Hveem)

Mai måned med sol, vår og glad russeungdom som tradisjonen tro feirer at mange års skolegang er tilbakelagt. Som så mange andre sentrumsbeboere tåler jeg gladelig at vanlige grenser for hensynsfull naboadferd flyttes. Gatestøy, høy musikk fra megabusser, nattlige spontane fotballkamper på banen i bydelen der jeg bor, ja, i det hele tatt. 

Alt dette er bare fint og flott, og russetiden skal jo kanskje også være litt det, noen uker der man kun tenker på å ha det gøy og slippe seg løs, uten tanke på at alt skal være så fornuftig, målrettet og riktig – og går ut over noen grenser for hva man ser for seg at man egentlig kan gjøre. Men ikke alle grenser hverken kan eller skal flyttes på. Russefeiringen er ikke lovløs. 

Tall fra Kripos viser at det i 2018 ble anmeldt tretten russevoldtekter. Alle de fornærmede var kvinner. I over halvparten av sakene var fornærmede kraftig påvirket eller bevisstløs som følge av eget alkoholinntak. Gjerningspersonens rus er i mindre grad dokumentert. 

I to av sakene var det flere som observerte voldtekten, og i en av sakene ble voldtekten filmet. I begge de to tilfellene var det noen som grep inn og avbrøt voldtekten, mens andre forholdt seg passive til det de så. 

Kripos legger til grunn at antall anmeldelser ikke gir et korrekt bilde av antall voldtekter i forbindelse med russefeiring. Det er generelt store mørketall når det gjelder festrelaterte voldtekter, ifølge politiet.no.

At russ havner i sårbare situasjoner er ikke nytt. Slik kan man jo også huske det fra sin egen russetid. Om man ikke selv opplevde ubehageligheter, hørte man gjerne om andre som ikke hadde vært like heldige. 

Selv kommer jeg aldri til å glemme den stille, snille jenta på skolen, hun som sjelden eller aldri var på fest eller drakk alkohol. Plutselig lå hun der, nærmest i koma, helt ute av stand til å ta vare på seg selv, så sårbar og utsatt. Hun hadde heldigvis gode folk rundt seg, slik de aller fleste russ også har i dag.

Som jurist, og mor, kjenner jeg nok i likhet med mange andre av dere på nødvendigheten av å skape gode plattformer for å lære barn og unge, og kommende russ i særdeleshet, om paragrafene som setter klare grenser og rammer for hva man kan og ikke kan gjøre, eller ikke kan unnlate å gjøre. Dette nettopp fordi vi som jurister vet hvilke alvorlige konsekvenser det kan få for den enkelte unge om man ikke har god nok kunnskap og forståelse for lover og slikt. 

Mye informasjon ligger tilgjengelig, og mitt inntrykk er at skolene også tar ansvar, men kunnskapsplattformen for barn og unge må gjerne bli enda bedre. Kunnskap må formidles på en måte som gjør barn og unge i stand til å tilegne seg god forståelse for de grenser som er satt, både hva gjelder hva man selv kan gjøre og hva andre kan gjøre mot en.

Unge kan ikke overlates til seg selv når de skal navigere i lover og regler omkring det viktige personvernet, den gode kjøpskontrakten eller hvilke alvorlige handlinger som faller inn under straffeloven.

Vi i Juristforbundet setter også fokus på temaet og avholder for andre gang vårt arrangement «Juss for russ» i Oslo 21. mai, der vi bl.a. snakker om nettopp dette; viktigheten av å ha kunnskap om kontraktsrett når man f.eks. kjøper en godt brukt russebuss, personvern og nettvett, og ikke minst strafferettslige utfordringer for russ.

Til slutt vil jeg benytte anledningen til å fremsnakke Kripos’ flotte kampanje «Vær en kjernekar». Budskapet er enkelt: Vær en god venn og tjommi og ta vare på dem rundt deg! Det er vel et budskap vi alle kan stille oss bak og videreformidle, enten vi gjør det som omsorgspersoner eller som jurister.