«Må ta innover oss at retts­hjelp som et velferds­gode koster penger»

Som samfunn har vi ikke tid til å vente frem til våren 2020, når utredningen av ordninga skal stå ferdig, før vi ser endringer i inntektsgrensa og en utvidelse av hvilke saker som omfattes etter dagens system. 

For første gang på nesten ti år skal rettshjelpsordningen vurderes, og i den anledning er det satt ned et utvalg. Rettshjelpsutvalgets oppgave er å se på om, og hvordan rettshjelpsordninga kan styrke rettssikkerheten til den enkelte. Jussbuss hilser utvalget velkommen, og er fornøyde med at ordninga nå skal under lupen igjen. 

Dette er likevel med en viss skepsis, ettersom utvalgets mandat fremstår som et vondt flashback til Stortingsmeldinga som kom for nøyaktig 10 år siden.

Der ble det uttalt at «[d]et er snart ti år sidan rettshjelpsordninga vart undergitt ei brei drøfting». Meldinga inneholdt en rekke gode tiltak som, foruten prøveprosjektet med førstelinjetjeneste, dessverre ser ut til å ha gått i glemmeboka.

Vi har ikke siden 2009 sett noen endring i utvidelse av hvilke saksområder som skal omfattes, eller at inntektsgrensa har blitt økt i tråd med samfunnsutviklingen. 

Staten må ta en større del av ansvaret

Jussbuss mener at regjeringa må ta ansvar for at inntektsgrensa settes opp, og det snarest. Det må også skje en utvidelse av saksområder, for å kunne ivareta rettssikkerheten til folk som står overfor juridiske problemstillinger av stor personlig og velferdsmessig betydning. 

Det fremgår av mandatet at «minst ett av utvalgets forslag skal innebære at statens samlede utgifter til rettshjelp holdes om lag på dagens nivå», og videre at utvalget skal legge frem løsninger for hvordan ordninga kan effektiviseres. Jussbuss er i utgangspunktet positive til en effektivisering, men som samfunn må vi ta innover oss at rettshjelp som et velferdsgode koster penger.

Vi frykter at effektivisering betyr en innskrenking av dagens ordning, slik at den i praksis vil omfatte færre mennesker med rettshjelpsbehov. 

For det første må inntektsgrensene økes nå, til et nivå som sørger for at vi følger samfunnsutviklingen, og det betyr at staten må ta en større del av ansvaret. 

Inntektsgrensene har ikke blitt endret siden 2009, og er fortsatt på 246 000 kroner. I dag tilsvarer dette 296 622 kroner, beregnet etter konsumprisindeksen. Etter formålsparagrafen i lov om fri rettshjelp er det saker av personlig og velferdsmessig betydning som skal omfattes, og når klienter som for eksempel mottar uføretrygd nå havner over inntektsgrensa, mener vi at formålet med hele ordninga forsømmes.

Det tas heller ikke en vurdering på klientenes reelle betalingsevne, med for eksempel hensyn til forsørgerbyrde og gjeld. Dette er hensyn som må tas, da to som tjener likt, potensielt stiller svært ulikt økonomisk. Vi kan ikke se at utvalget, i sin utredning, vil komme frem til noe annet enn at inntektsgrensa må økes, og da må regjeringa ta ansvar og gjøre dette nå. 

Må utvidelse til

For det andre skal utvalget vurdere hvorvidt det er behov for å utvide ordninga til å omfatte flere saksområder. Jussbuss kan allerede fortelle at behovet for at flere saksområder omfattes, er stort.

I dag ytes det for eksempel ikke fri rettshjelp i saker om isolasjon av innsatte, lønnsinndrivelse til arbeidstakere, avslag på nødhjelp hos NAV, utvisning ved brudd på straffeloven, og heller ikke ved bestridelse av krav i svindelsaker. Det er helt åpenbart at disse sakene, blant flere, er av stor personlig og velferdsmessig betydning for den enkelte, og Jussbuss mener at disse må omfattes av ordningen.

Slik ordninga er i dag, er det Jussbuss og andre lignende rettshjelpstiltak som bistår i slike saker, og sånn bør det ikke være.

Dersom staten ønsker å etterleve formålet om at rettshjelpsordninga skal være en sosial støtteordning for de som ikke selv har tilstrekkelig med midler til å kreve sin rett, så må det en utvidelse til. 

Vi ønsker utvalget lykke til - og ber om at regjeringa gjør de endringene som ikke kan vente, nå!