«Må ta innover oss at rettshjelp som et velferdsgode koster penger»
Rettshjelpsordninga skal igjen drøftes, undersøkes, vurderes og analyseres. Jussbuss mener likevel at noen av endringene må skje nå.
Som samfunn har vi ikke tid til å vente frem til våren 2020, når utredningen av ordninga skal stå ferdig, før vi ser endringer i inntektsgrensa og en utvidelse av hvilke saker som omfattes etter dagens system.
For første gang på nesten ti år skal rettshjelpsordningen vurderes, og i den anledning er det satt ned et utvalg. Rettshjelpsutvalgets oppgave er å se på om, og hvordan rettshjelpsordninga kan styrke rettssikkerheten til den enkelte. Jussbuss hilser utvalget velkommen, og er fornøyde med at ordninga nå skal under lupen igjen.
Dette er likevel med en viss skepsis, ettersom utvalgets mandat fremstår som et vondt flashback til Stortingsmeldinga som kom for nøyaktig 10 år siden.
Der ble det uttalt at «[d]et er snart ti år sidan rettshjelpsordninga vart undergitt ei brei drøfting». Meldinga inneholdt en rekke gode tiltak som, foruten prøveprosjektet med førstelinjetjeneste, dessverre ser ut til å ha gått i glemmeboka.
Vi har ikke siden 2009 sett noen endring i utvidelse av hvilke saksområder som skal omfattes, eller at inntektsgrensa har blitt økt i tråd med samfunnsutviklingen.
Staten må ta en større del av ansvaret
Jussbuss mener at regjeringa må ta ansvar for at inntektsgrensa settes opp, og det snarest. Det må også skje en utvidelse av saksområder, for å kunne ivareta rettssikkerheten til folk som står overfor juridiske problemstillinger av stor personlig og velferdsmessig betydning.
Det fremgår av mandatet at «minst ett av utvalgets forslag skal innebære at statens samlede utgifter til rettshjelp holdes om lag på dagens nivå», og videre at utvalget skal legge frem løsninger for hvordan ordninga kan effektiviseres. Jussbuss er i utgangspunktet positive til en effektivisering, men som samfunn må vi ta innover oss at rettshjelp som et velferdsgode koster penger.
Vi frykter at effektivisering betyr en innskrenking av dagens ordning, slik at den i praksis vil omfatte færre mennesker med rettshjelpsbehov.
For det første må inntektsgrensene økes nå, til et nivå som sørger for at vi følger samfunnsutviklingen, og det betyr at staten må ta en større del av ansvaret.
Inntektsgrensene har ikke blitt endret siden 2009, og er fortsatt på 246 000 kroner. I dag tilsvarer dette 296 622 kroner, beregnet etter konsumprisindeksen. Etter formålsparagrafen i lov om fri rettshjelp er det saker av personlig og velferdsmessig betydning som skal omfattes, og når klienter som for eksempel mottar uføretrygd nå havner over inntektsgrensa, mener vi at formålet med hele ordninga forsømmes.
Det tas heller ikke en vurdering på klientenes reelle betalingsevne, med for eksempel hensyn til forsørgerbyrde og gjeld. Dette er hensyn som må tas, da to som tjener likt, potensielt stiller svært ulikt økonomisk. Vi kan ikke se at utvalget, i sin utredning, vil komme frem til noe annet enn at inntektsgrensa må økes, og da må regjeringa ta ansvar og gjøre dette nå.
Må utvidelse til
For det andre skal utvalget vurdere hvorvidt det er behov for å utvide ordninga til å omfatte flere saksområder. Jussbuss kan allerede fortelle at behovet for at flere saksområder omfattes, er stort.
I dag ytes det for eksempel ikke fri rettshjelp i saker om isolasjon av innsatte, lønnsinndrivelse til arbeidstakere, avslag på nødhjelp hos NAV, utvisning ved brudd på straffeloven, og heller ikke ved bestridelse av krav i svindelsaker. Det er helt åpenbart at disse sakene, blant flere, er av stor personlig og velferdsmessig betydning for den enkelte, og Jussbuss mener at disse må omfattes av ordningen.
Slik ordninga er i dag, er det Jussbuss og andre lignende rettshjelpstiltak som bistår i slike saker, og sånn bør det ikke være.
Dersom staten ønsker å etterleve formålet om at rettshjelpsordninga skal være en sosial støtteordning for de som ikke selv har tilstrekkelig med midler til å kreve sin rett, så må det en utvidelse til.
Vi ønsker utvalget lykke til - og ber om at regjeringa gjør de endringene som ikke kan vente, nå!
Ledige stillinger:
- Jurister har ganske like ønsker for karrieren, men flere menn enn kvinner havner i toppstillinger
Kvinneutvalget i Juristforbundet jobber med karriereundersøkelse. - På noen områder ser det ut til å ha vært en negativ utvikling.
Er det behov for konkurranse om jusstudenter?
– Samfunnet er tjent med mer konkurranse om jusstudentene ved at nye tilbud får lov å vokse frem, skriver konkurransedirektør Lars Sørgard og juridisk direktør i tilsynet, Karin Stakkestad Laastad.
Ja eller nei til endring av gradsforskriften?
Bør det åpnes for jusutdanninger flere steder? Debatten har rast den siste tiden. Her redegjør Bachelorutvalget i Juristforbundet – Student for våre tanker om en eventuell endring av gradsforskriften.
Koronakommisjonen: Involverte ikke jurister i beslutninger om besøksforbud i omsorgsboliger
Urovekkende, sier koronakommisjonen om mangel på juridiske vurderinger i kommunene.
Rapport: Enkelte påtalejurister har hatt et uforsvarlig arbeidsmiljø
Gransking av varsel fra politijuristene fastslår at det ikke er grunnlag for kritikk mot politimester.
Nytt fagnettverk for jurister som arbeider med offentlige anskaffelser
Stor interesse for nettverket som skal gi faglig påfyll og mulighet for å bli kjent med andre jurister som arbeider innenfor samme felt.
Vil tydeliggjøre påtalejuristens rolle i politiet
Kan redusere «slitasje som uklar rolle- og ansvarsfordeling kan medføre», sier Justisdepartementet.
Tenker du på noe nytt? Dette er mulighetene for utdanningspermisjon
I en litt bortgjemt bestemmelse i arbeidsmiljøloven er retten til utdanningspermisjon regulert.
Statsadvokat blir Svalbards første sysselmester
Førstestatsadvokat Lars Fause blir ny sysselmann på Svalbard - fra juli endres stillingstittelen til sysselmester.
Én fjerdedel av kommunene sliter med å få tak i høyt utdannede fagfolk
Jurister blant kompetansen kommunene sliter med å rekruttere. Konkurransedyktig lønn kan løse utfordringene, sier Akademikerne.
«Likt arbeid – ulik lønn: Kvinnelige jurister tjener bare 84,2 prosent av mannlige juristers lønn»
Det viser Juristforbundets lønnsstatistikk. Selv om kvinner leverer det samme som menn i arbeidslivet. Og de når i langt mindre grad opp til toppstillingene. Økt likestilling er et samfunnsansvar, det er vårt felles ansvar, et ansvar for deg og meg, skriver Sverre Bromander.
Opprop mot flere jusutdanninger: - Kvantitet, fremfor kvalitet er sjelden en god løsning
- At en spesialisert mastergrad skal likestilles med og gi de samme rettighetene, som dagens master i rettsvitenskap er svært kritikkverdig, heter det i et opprop startet av en jusstudent som over 1400 har signert.
Akademikerne med medlemsvekst i koronaåret
– Koronakrisen har vist hvor viktig fagforeningene og gode tillitsvalgte er for å sikre trygghet i usikre tider.