Hvem skal ivareta bachelorjuristenes interesser?

Ved endt bachelor i rettsvitenskap 2016, var jeg en av de få heldige som fikk relevant jobb. Jeg ble ansatt i min nåværende stilling på lik linje med andre jurister, med samme vilkår, stillingsbetegnelse og lønn.

Jeg hadde inntil da hatt studentmedlemskap hos Juristforbundet. Jeg har hatt stor glede av medlemskapet, og benyttet de fleste muligheter til å være med på fagseminarer, kurs, Rettssikkerhetskonferansen med mer. 

Jeg har vært ansvarlig for å arranger Juristdagen i Arendal, og stått på stand for Juristforbundet under Arendalsuka flere ganger. I tillegg har jeg vært med å starte opp og utvikle Gatejuristen i Arendal, hentet inn midler til finansiering av driften og hatt stor glede av fag- og kompetanseutvikling mellom Gatejuristen og Juristforbundet.

Som nyutdannet og nytilsatt, er det kanskje mer viktig enn noen gang å tilhøre et solid fagforbund som man har tillit og tilhørighet til. Dog oppstår det et skjæringspunkt, hvor man som bachelorjurist ikke lenger har en slik tilhørighet.Den dagen man tiltrer i jobb mister man sitt medlemskap i forbundet.Man står uorganisert og usikker tilbake. Man er usikker på sin faglige tilhørighet, hva man skal kalle seg (hvem vet vel egentlig hva bachelorjurist- tittelen favner), og det er vanskelig å finne nye fagforbund som ivaretar den juridiske kompetansen og interessen. 

Jeg har stor forståelse for at det foreligger vedtekter hvor «medlemmer kan opptas i foreninger som primært omfatter yrkesutøvere med mastergrad (…)»Dog må man spørre seg om hvem som skal ivareta bachelorjuristenes interesser og kompetanse? Hvor skal vi henvende oss når vi ønsker å stille spørsmål vedrørende 3+ 2 ordningen i Rettsvitenskap, som medfører at vi må være med på 3 – 4 år med poengøkning under samordnet opptak, mens vi fullfører vår bachelor, nettopp for å komme inn på masternivå? 

Jeg viser til innlegg av Jon Ole Whist i Juristkontakt nr. 9 – 2017, og ber om at forbundet tar til ordet for ivaretakelse av bachelorjuristene, og kjemper for å bedre våre rettigheter og ikke minst våre muligheter for å fullføre masterutdanningen.