

«Ringetid til besvær»
Jussbuss mener at kriminalomsorgen må se nærmere på hvilke alternative løsninger som kan benyttes for å i større grad tilrettelegge for kontakt mellom innsatte og pårørende, herunder muligheten for å forhåndsklarere pårørende slik det gjøres i Sverige, skriver Rolf Inge Salte.
Av Rolf Inge Salte, medarbeider i Jussbuss
I 1989 ble ringetiden i høysikkerhetsfengsel redusert til 20 minutter per uke. Det ble innført et ressurskrevende avlyttingsregime, som var den utløsende årsaken til at ringetiden måtte begrenses.
Norge ble med dette det eneste landet i Skandinavia med et tak på ringetiden. I 32 år har denne grensen blitt stående uendret. I mellomtiden har vi fått St. meld. nr. 37 (2007-2008), som ber om et minimumsnivå på en time per uke, uten at noe har skjedd.
Måten ringetidsbegrensningene gjennomføres på i dag, kan stride mot menneskerettighetene. Sivilombudsmannen har på denne bakgrunn igangsatt undersøkelse av kriminalomsorgens kontroll av telefonsamtaler.[1]
Ringetidsbegrensningen begrunnes i kapasitet, ettersom telefonsamtaler som oftest blir sanntidsavlyttet. Verken Danmark eller Sverige har en begrensning i antall ringeminutter for innsatte, og ivaretar sikkerhetshensyn på andre måter.
Jussbuss mener at kriminalomsorgen må se nærmere på hvilke alternative løsninger som kan benyttes for å i større grad tilrettelegge for kontakt mellom innsatte og pårørende, herunder muligheten for å forhåndsklarere pårørende slik det gjøres i Sverige.
Andre måter å frigjøre kapasitet på er ved tidsbegrenset lagring og stikkprøveavlytting. I alle tilfeller må behovet for avlytting bero på en individuell vurdering av den enkelte innsatte, og ikke som i dag gjelde for alle uavhengig av risikopotensiale.
Kort ringetid fører til problemer med tilbakeføringen til samfunnet. Både som følge av at innsatte ikke får tilstrekkelig med tid til å ringe og ordne praktiske ting som gjeld, husleie og lignende, men også ved at de ikke får opprettholde normal og jevnlig kontakt med sine nærmeste. Begge deler er viktige forutsetninger for en vellykket tilbakeføring.
Flere studier viser at jevnlig kontakt med venner og familie er en sentral faktor for vellykket rehabilitering.[2] Jussbuss mener at dagens regler om ringetid ikke er egnet til å ivareta innsattes behov for kontakt med omverdenen. Ringetidsbegrensningen på 20 minutter per uke ble angitt som en særlig utfordring av daværende justis- og politidepartementet allerede i 2008.[3]
Mange innsatte opplever at ringetidsbegrensningen hindrer kontakten med familie og venner.
I dagens samfunn har kommunikasjon en helt annen plass i livene våre enn på 80-tallet, og det er vanlig med spontan, hyppig og regelmessig kontakt. Jussbuss mener at ringetiden må oppjusteres for å fremme vellykket rehabilitering gjennom kontakt med familie og venner, og for å ivareta barnets rett til kontakt med sine foreldre.
I forlengelsen av dette, burde hensynet til barn av innsatte veie tyngre enn behovet for kontroll. Norges menneskerettslige forpliktelser tilsier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle spørsmål som har betydning for barnet. Barn har behov for, og rett til, kommunikasjon med foreldrene sine, noe som taler sterkt for å utvide ringetiden.
Ringekostnadene i fengsel er høyere enn i samfunnet ellers.[4] Og selv om ringetiden økes, vil kostnadene kunne fungere som en praktisk begrensning i ringemulighetene, ettersom innsatte mottar svært lave dagpengesatser. Særlig for innsatte som ringer til utlandet, blir ringekostnaden vesentlig høyere enn ringeprisene utenfor fengsel. Jussbuss mener at kriminalomsorgen bør etterstrebe ringekostnader som samsvarer med samfunnet for øvrig.
Jussbuss erfarer at innsatte som ikke snakker norsk eller engelsk opplever ytterligere begrensninger. Det er ofte problemer med å få tilrettelagt for morsmålstelefoni, ettersom betjenter da ikke kan avlytte samtalen.
Nektelse av morsmåltelefoni er et sterkt inngrep. For mange utenlandske innsatte er telefoni den eneste muligheten de har for kontakt med pårørende. Dette gjør seg også gjeldende for samisktalende innsatte.
Det er på høy tid å følge opp en tilårskommen stortingsmelding. Jussbuss mener at ringetiden må rettighetsfestes til minimum en time per uke, med ringekostnader som ikke utgjør en praktisk begrensning.
[1] Sivilombudsmannens undersøkelse av eget tiltak − kriminalomsorgens kontroll med innsattes kommunikasjon − ringekostnader (19.04.2021).
[2] Friestad, C. & I.L. Skog Hansen (2004) Levekår blant innsatte. Alnæs Ø. (2006) Fengsel – forbryterskole eller rehabiliteringsanstalt.
[3] St. meld. nr. 37 (2007-2008) fra justis- og politidepartementet, ss. 147 og 168.
[4] Larsen, T. & L. Sandaker Hannon (2019) Rettshjelp til fanger, s. 118 punkt 10.2.4.3.
Ledige stillinger:
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
– Det er ingen yrkesgruppe jeg har snakket mer for enn jurister, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. I en undersøkelse han gjorde blant landets dommere svarte 98 prosent at de var enige i at psykologisk forskning hadde noe å tilføre beslutningsprosessene i norske domstoler.
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Her kan det bli streik til uken
Akademikerne varsler streikeuttak i en rekke virksomheter i stat og kommune dersom det ikke blir enighet i meklingen i lønnsoppgjøret.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.
Digitalisering av rettshjelp: Testet ut app for barn og unge
Rettssenteret testet ut prototype på det som skal bli en digital rettshjelpskanal under arrangementer i Oslo og Tromsø.
Personalsaker – hvorfor blir de ofte mer krevende enn arbeidsgiver forventer?
Etter å ha vært involvert med personalsaker i ca 20, år, har jeg erfart at disse sakene ofte blir mer krevende enn arbeidsgiver forventer, skriver advokat Curt A. Lier.